Beredskapskonferansen er et samarbeid mellom Havindustritilsynet, Operatørenes forening for beredskap (OFFB), Offshore Norge, fagforbundet Styrke og Kystverket.
Siden oppstarten har konferansen vært Norges viktigste arena for erfaringsutveksling og samarbeid om beredskapsspørsmål for alle partene i arbeidslivet – inkludert myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere i offentlige og private virksomheter, fagorganisasjoner, politi, forsvar og akademia.
Bakteppet for årets Beredskapskonferanse er den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og Norges rolle som en sikker energileverandør, forteller Erling Holmefjord i Styrke, som sammen med daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, leder programkomiteen til konferansen.
Konferansen sparkes i gang med beredskapsdebatt arrangert av Proactima tirsdag 13. mai klokken 19, og fortsetter med én og en halv dags program onsdag 14. og torsdag 15. mai. Hovedtemaene er Totalforsvaret, beredskap og kapasiteter i det maritime domenet og økt aktivitet i nord.
– Vi er svært fornøyde med å ha fått med oss sterke beredskaps- og sikkerhetseksperter fra en rekke av de ledende olje- og gasselskapene, Statsforvalteren i Rogaland, Havindustritilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Kystverket, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), akademia og næringslivet som foredragsholdere, sier Holmefjord.
– Vi har også med oss en rekke utstillere og sponsorer som gjør det mulig å skape denne viktige møteplassen, fortsetter han.
Parallelt med Beredskapskonferansen gjennomføres Informasjonssikkerhetskonferansen, som er en årlig nasjonal for ledere og brukere av digitale sikkerhetssystemer, kommunikasjonsverktøy og automatiseringsløsninger fra alle deler av næringslivet.
– I år er det et spesielt fokus på beskyttelse av industrisystemer, it-trusler og kunstig intelligens, sier Holmefjord.
Fjorårets konferanser samlet 300 personer på Clarion Hotel Air på Sola. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at beredskap er i vinden som aldri før og det foregår mange konferanser og samlinger på alle nivå – over hele landet.
Holmefjord og Haug er likevel ikke i tvil om at Beredskapskonferansen og Informasjonssikkerhetskonferansen fyller en viktig rolle:
– Konferansene og den unike møteplassen er viktigere enn noen gang, sier Ole Jacob Haug.
Beredskapsarbeidet på norsk sokkel er tuftet på proaktiv metode og tydelig og innarbeidet arbeidsfordeling mellom taktisk nivå i 1. linje, operasjonelt nivå i 2. linje og strategisk nivå i 3. linje.
Slik håndteres alle beredskapssituasjoner som kan oppstå, fra uønskede hendelser personskader og fartøy på kollisjonskurs til mer langvarige hendelser som oljeutslipp.
Når situasjonene blir store og drar ut i tid, er det imidlertid hensiktsmessig å videreføre håndteringen og planleggingen til en prosjektorganisasjon som er tilpasset den unike situasjonen.
Felles system, felles ressurspool
Oljevernaksjoner er av en slik karakter. Operatørselskapene på norsk sokkel samarbeider allerede tett gjennom NOFO (Norsk oljevernforening for beredskap) og ser stor verdi i å kunne støtte hverandre med personell og kompetanse – både fra inn- og utland.
Stabsleder Thea Blume, stabsleder Yrjan Bamberg og beredskapsleder Magnus Klem Husebye.
Derfor har operatørene blitt enige om et felles ledelsessystem for håndtering av oljevernaksjoner kalt Incident Command System (ICS). Hvert selskap har også forpliktet seg til å stille et antall kursede og trente fagpersoner til rådighet for hverandre hvis uhellet skulle være ute.
OFFB har planverk som sikrer en god overgang fra linje-organisering til ICS og gjennomfører jevnlig kurs gjennom Kompetansesenteret.
Trening nødvendig for å vedlikeholde kompetansen
Metodikken blir også øvd i storøvelser, som Øvelse Draugen med OKEA og Øvelse Tveegg med Aker BP. Erfaring viser likevel at denne typen øvelser er arbeidskrevende å forberede og gjennomføre, og OFFB ser at det er nødvendig å få på plass et nytt treningstilbud.
Leder for trening og øving i OFFB, Trond Gleditsch. Foto: Jan Inge Haga/OFFB
Derfor forbereder vi nå ICS-trening for personell som har gjennomført kursene ICS 100, ICS 200 og ICS 300 og som trenger å holde kompetansen ved like.
Treningene går over tre dager fordelt på oppfriskning i teori og trening i den enkeltes rolle i organisasjonen gjennom en plansyklus – under kyndig veiledning fra trent beredskapspersonell i OFFBs organisasjon.
– Treningene er åpne for alle medlemmene til OFFB. Første gjennomføring er fra 17. til 19. juni, men det kommer nye runder i september og november 2025, sier leder for trening og øving i OFFB, Trond Gleditsch.
Når du jobber med beredskap må du våge å tenke at det utenkelige kan skje. Det er derfor vi i OFFB trener og øver på en rekke scenarier sammen med våre medlemsbedrifter over 130 ganger årlig. Alle våre medlemmer jobber etter prinsippet om at hensyn til mennesker kommer først. Ingen av oss vet nøyaktig hvordan de vil reagere i en krise, enten vi selv blir direkte berørt av en krise, eller er blant dem som skal ivareta andre.
Men det nytter å forberede seg.
Langt samarbeid
Krisereaksjoner var en del av tema da OFFB nylig inviterte Klinikk for krisepsykologi (KFK) til samlinger med staben og ledere og operatører i vårt pårørende telefonsvarsenter. OFFB har samarbeidet med spesialistene i KFK i en årrekke og tjenestene deres er en viktig del av beredskapen.
Ved en hendelse kan vi kalle på KFK-psykologenes kompetanse, og de vil bistå enten via telefon, video eller ved fysisk oppmøte. KFK skal hjelpe til med at både rammede mennesker og innsatspersonell blir ivaretatt.
Fakta:
Klinikk for krisepsykologi (tidligere Senter for krisepsykologi) har gjennom flere tiår jobbet med klinisk håndtering og forskning på kriser, sorg og traumesituasjoner. Senteret ble grunnlagt av Atle Dyregrov og Jakob Inge Kristoffersen i 1988. KFK er lokalisert i Bergen, men har avtaler med bedrifter over hele landet.
I løpet av over 30 års virksomhet har Klinikk for krisepsykologi vært involvert i forbindelse med mange alvorlige hendelser som krever akutt beredskap og psykososial oppfølging. Blant disse er helikopterulykken ved Gullfaks C (1988), Estonia-forliset (1994), Sleipner-havariet (1999), Åsta-ulykken (2000), Nokas-ranet (2004), 22. juli-terroren (2011), terroren i Algerie (2013), helikopterulykken på Turøy (2016) og helikopterulykken utenfor Sotra (2024).
Psykolog Marianne Vinjevoll har bred erfaring fra arbeid med relasjonelle traumer, alvorlige livstruende hendelser og ulike sorgreaksjoner. Ved siden av sin kliniske virksomhet, er Marianne leder for beredskap i KFK. Et annet kompetanseområde er ivaretakelse av pårørende og kolleger etter akutte, traumatiske hendelser.
– Hvordan et menneske reagerer i en akutt krise kan variere veldig, men felles for de aller fleste er at de trenger informasjon, omsorg og hjelp til å roe ned aktiveringen, sa Vinjevoll da hun besøkte oss i OFFB.
Vanskelig, men meningsfullt
Vinjevoll kunne dele nyttige erfaringer og kunnskap for både oss som jobber med beredskap på fulltid i OFFB, og de vi knytter til oss ved en hendelse.
De fem vaktgående teamlederne og 35 trente operatørene som kan kalles til vårt pårørende telefonsvarsenter er blant dem som vil komme tettest på de pårørende innledningsvis i en hendelse. Da er det viktig med faglig påfyll. Møtet med Kfk utgjorde dette halvårets obligatoriske kompetanseheving.
Vinjevoll har lang erfaring med behandling av symptomer på posttraumatisk stresslidelse, og har jobbet både med grupper av innsatspersonell, hjelpearbeidere og enkeltpersoner. Hun trakk frem hvor viktig det er at involverte føler seg ivaretatt både umiddelbart og over tid etter en hendelse. Ivaretakelse kan ha ulike former, fra det uformelle til det mer formelle som defusing og psykologisk debriefing.
– Det er viktig at den enkeltes opplevelse blir anerkjent. Selv om man har vært involvert i den samme hendelsen, vil ulike roller, tidligere erfaringer og opplevelse av mestring spille inn på hvordan den enkelte påvirkes i fortsettelsen, sa hun.
Hun avsluttet med å takke telefonsvaroperatørene for engasjementet.
– Det er en krevende jobb dere har sagt ja til, men vit at det å være der for mennesker i krise også vil oppleves viktig og givende, sa Marianne Vinjevoll.
OFFB har over flere år hatt et godt samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS). Ekstra tett har samarbeidet vært med program for samfunnssikkerhet. Opp gjennom årene har OFFB rekruttert flere personer med master i samfunnssikkerhet, og flere av våre ansatte har også tatt denne masteren samtidig som de har jobbet her.
Rød tråd mellom teori og praksis
Nylig tok professor i samfunnssikkerhet, Bjørn Ivar Kruke, med seg studentene på besøk hit til oss i Koppholen på Forus.
Leder plan og beredskap, Ann Christin Auestad, presenterte OFFB for studentene.
De fikk kjennskap til OFFBs historie og hva det innebærer å gå vakt for offshorearbeidere ute i havet og på landanlegg, og hvordan vi trener og øver sammen med medlemmene for å være mest mulig beredt til enhver tid.
Særlig nysgjerrige var de på samarbeidet mellom medlemsbedriftene, som må sies å være ganske unikt for bransjen – og også særdeles vellykket. Det viser OFFBs 15-årige historie som ikke-kommersiell beredskapsorganisasjon.
De fikk også se at det er en rød tråd mellom forskning, teori og praksis, og hvordan faget faktisk utøves.
Testet i roller i beredskapsrommet
Studentene fikk prøve seg i stolen som en del av vaktlaget i vårt beredskapsrom da leder plan og beredskap, Ann Christin Auestad, simulerte en hendelse og håndteringen av dette. Hendelsen var basert på en øvelse vi har kjørt for et av våre medlemmer.
Praktisk øvelse i beredskapsrommet, hvor studentene fikk prøve seg som en del av vaktlaget.
Da førstemeldingen kom inn fra havet var det en av studentene som ble beredskapsleder, mens de som hadde satt seg på plassen til informasjonskoordinator, personellkoordinator, myndighetskoordinator, logistikkoordinator og stabsleder fikk ikle disse rollene. De ga tilbakemelding om at det hadde vært en lærerik ettermiddag.
– Vi i OFFB er glade for det lange og tett samarbeidet vi har med professor Bjørn Ivar Kruke og samfunnssikkerhetsstudiet ved UiS. Nå håper vi også at noen studenter vil komme til oss for å ha praksisperiode. Det gir nyttig læring begge veier, sier Auestad.
Av Ole Jacob Haug, daglig leder i OFFB (Operatørenes forening for beredskap)
Havindustritilsynet og myndighetene har høye ambisjoner og stiller krav om at Norge fortsatt skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet – også innenfor de nye næringene som nå skal utvikles.
Fram til årtusenskiftet var aktiviteten på norsk sokkel dominert av noen få, store oljeselskaper med betydelig erfaring og betydelige ressurser.
Lav oljepris og lav leteaktivitet førte imidlertid til lav investeringsvilje i næringen og myndighetene så seg nødt til å gjøre en rekke tiltak for å øke aktiviteten, inkludert ny ordning for prekvalifisering av selskaper, tildelingsordning for lisenser i modne områder gjennom TFO-ordningen og innføringen av den såkalte leterefusjonsordningen.
Resultatet var en jevn strøm av nye oljeselskaper på norsk sokkel.
Deler kostnader, ressurser og kompetanse Kravene til beredskap er imidlertid de samme for små og store operatører; alle må være i stand til å iverksette beredskapstiltak for å håndtere fare- og ulykkessituasjoner og koordinere aksjonene.
Myndightene stiller krav om at Norge skal fortsette å være verdensledende helse, miljø og sikkerhet – også innenfor de nye næringene, som offshore vind. (Illustrasjon: Shutterstock)
Å opprette store og ressurskrevende beredskapsorganisasjoner for å ivareta noen få og kortvarige leteoperasjoner virket imidlertid ikke hensiktsmessig for de små og mellomstore aktørene som etablerte seg. Selskapene ønsket også å sikre en robust beredskap.
I 2009 bestemte derfor en rekke av selskapene seg for å samarbeide om beredskap i OFFB (Operatørenes forening for beredskap). Kjernen er en kostnadseffektiv delingsmodell basert på samarbeid, kvalitet, kontinuitet og profesjonalitet.
Siden har OFFB vokst i takt med operatørene og gått vakt for mer enn 180 leteoperasjoner og en rekke installasjoner, undervannsanlegg, produksjonsboringer, gassrørledninger og landanlegg fordelt på 40 ulike operatører. I dag drives beredskapssenteret på Forus av A/S Norske Shell, Aker BP, DNO, Gassco, OKEA, Sval Energi, Wellesley Petroleum og Wintershall Dea.
Hvert eneste år mobiliserer våre beredskapslag og krisehåndteringseksperter for å håndtere små og større beredskapssituasjoner, samtidig som vi videreutvikler planverk, gjennomfører mer enn 100 øvelser i året, lærer opp nytt personell og jobber tett med samvirkeaktørene.
Petroleum OG ny havindustri Foreningen OFFB kan i dag tilby medlemmer en enestående samling av kompetanse og erfaring om håndtering av hendelser i norske olje- og gassvirksomhet. Når vi i OFFB mobiliserer, er det som en integrert del av medlemmenes organisasjon. Vi er robuste til å stå over tid og vi er en forutsigbar samarbeidspartner for alle våre samvirkeaktører – både private og offentlige.
Denne kunnskapen ønsker vi å dele og videreutvikle med de nye havindustriene.
For norsk sokkel er i endring. Vi skal fortsatt utvinne olje og gass. Samtidig skal beredskap i verdensklassen sørge for å ivareta sikker og kostnadseffektiv drift innen de nye havindustriene som står for tur – som fornybar energiproduksjon til havs, transport og lagring av CO2 og utvinning av havbunnsmineraler.
OFFB har ingen eiere som krever avkastning og utbytte. Derfor kan vi bruke alle våre ressurser på å utvikle og levere beredskapstjenester av høy kvalitet.
På den måten sikrer vi mest mulig og best mulig beredskap for hver krone.
Felles utfordring, felles løsning Vi tror kunnskap og kompetanse har større verdi jo flere som får tilgang til den og kan være med å utvikle den.
De nye havindustriene står overfor mange av de samme utfordringene som de små og mellomstore olje- og gasselskapene gjorde i 2009. Løsningen OFFB har tjent både operatørene og norsk sokkel godt i 15 år.
Nå ønsker vi de nye næringene velkommen inn i samarbeidet.
For sikkerhet og beredskap bør man ikke konkurrere om. På dette feltet må vi alle være best.
Noe av det mennesker som er berørt av en krise trenger mest er informasjon.
Derfor har OFFB et eget telefonsvarsenter her i våre lokaler på Forus. Totalt har vi fem vaktgående teamledere og 35 operatører som kan kalles inn ved behov. De kan drifte telefonsvarsenteret 24/7 ved hendelser som oppstår hos våre medlemsbedrifter, hvor personell blir berørt på ulikt vis.
– Våre telefonsvarere kan gi informasjon som er godkjent av selskapet som eier hendelsen. Alle som føler seg som pårørende kan ringe inn. De som svarer på telefonen må derfor være forberedt på et spekter av spørsmål, reaksjoner og følelser, så det er viktig at de kjenner seg trygge i rollen, sier Sviland.
Telefonsvarerne i teamet har variert fagbakgrunn og bred kompetanse. Mange har helsefaglig utdannelse og erfaring. Flere har frivillige verv i Røde Kors, Redningsselskapet og menigheter. Samlet behersker de åtte ulike språk, og alle har erfaring med å prate med mennesker i utfordrende situasjoner.
For å sørge for at våre telefonsvarere er klare for oppgaven trener vi jevnlig, både på det tekniske, men også på gjennomføring av samtaler.
–Vi har obligatoriske halvårige treninger med teori og praksis. Nytt av året er at vi har fått med oss dyktige Trine Bjørnsen og Håkon Hapnes Strand fra Sklls AI, og vi har fått trent på å ha pårørendesamtaler med kunstig intelligens på andre siden av røret, forteller Sviland.
Faktaboks: Artificial Intelligence (AI) – eller kunstig intelligens (KI) på norsk:
«Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål. Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg gjennom å analysere og ta hensyn til hvordan tidligere handlinger har påvirket omgivelsene.» Kilde: Digdir.no – https://www.digdir.no/kunstig-intelligens/hva-er-kunstig-intelligens/4133
Trygg trening
OFFB signerte nylig en avtale over to år for å ta i bruk Sklls sin AI-baserte kommunikasjonssimulator HiSklls. Telefonsvarsenteret er først ute med å teste systemet her i OFFB.
Samtalen foregår omtrent på samme vis som om en person hadde ringt inn og etterspurt informasjon. AI-en tolker svaret og samtaler utvikler seg deretter.
– Vi har utviklet en AI-basert løsning for å trene på kritiske telefonsamtaler i samarbeid med nødetatene. Det fine med dette verktøyet er at operatørene kan trene så ofte de vil i en trygg virtuell setting. Beredskapsansvarlige i olje- og gassnæringen kan også ha god nytte av denne typen trening. Nå jobber vi med samarbeidspartnere som OFFB med å videreutvikle både teknologien og kursinnholdet for å treffe behovene til industrien, sier teknologidirektør Håkon Hapnes Strand i Sklls.
Etter hvert vil flere i OFFB benytte AI ved trening og øving. Med HiSklls kan ansatte i beredskapslinjene trene på mottak av informasjon, krisekommunikasjon og pårørendesamtaler i en trygg virtuell setting. Løsningen er utviklet i Stavanger i samarbeid med Rakos og Helse Stavanger.
Løsningen brukes blant annet av legevakter og nødsentraler i Norge, Europa og USA.
– Noen blir skeptiske når de hører at de skal ha en samtale med en maskin, og da særlig denne type samtaler hvor det gjerne er følelser involvert. Erfaringen etter å ha testet det ut er at de fleste synes dette var både nyttig og spennende, så blir det interessant å følge med etter hvert som den norske versjonen klarer å tolke emosjoner enda bedre, sier Sviland.
Nasjonalbiblioteket har de siste årene jobbet med å lage en språkmodell som gjør at kunstige intelligenser, talemaskiner og oversettelsesprogrammer ikke bare forstår norsk, men også ulike dialekter. Den siste versjonen er nylig integrert i Sklls-verktøyet. Tanken er altså ikke at kunstig intelligens skal erstatte våre telefonsvarere, men at maskinen skal hjelpe til med at flere skal få trent så godt som mulig på å innhente riktig informasjon og bringe den videre.
Positivt overrasket
Cathrine Strand Liland er en av telefonsvarerne i teamet. Hun jobber til daglig som kreftsykepleier, og er også utdannet HMS-rådgiver.
– Jeg valgte å bli med i telefonsvarteamet fordi jeg syns det virket spennende å lære mer om beredskapsfeltet samt at jeg tenkte at med min erfaring med å snakke med pasienter og pårørende i kriser, så kunne jeg kanskje bidra på en god måte i pårørendesenteret når innringere opplever å være i en uoversiktlig situasjon, sier hun.
Liland er positiv til samtaletrening med AI.
– Jeg syntes det var utrolig kult, og har tro på at det vil kunne bli en mye mer «ektefølt» samtaletrening fremover. Jeg er positivt overrasket over hvor godt det fungerte allerede og gleder meg til mer samtaletrening med AI, sier hun.
Sviland legger til at Ai-simulerte samtaler sørger for nødvendig mengdetrening, og at det er et godt supplement til vår egen treningsmetode.
– Nå gleder vi oss til å være en del av utviklingen. AI-en fungerer nemlig ikke helt ulikt oss mennesker – den blir bedre jo mer den får trent.
Det gikk ikke lang tid fra oppstarten av OFFB i 2010 før medlemsbedriftene fant ut at de trengte et felles kurs- og kompetansesenter. Nå planlegger og arrangerer vi kurs, temadager og andre kompetansehevende tiltak som er åpne for alle som er medlem hos oss.
– Kompetansesenteret er blitt en arena for å møtes på tvers av selskapene, hvor ansatte kan dele erfaringer de har gjort seg innen beredskap, sier Dag Normann Aasjord, leder for OFFB Kompetansesenter.
I løpet av det siste tiåret har Aasjord bygget opp kursporteføljen i tett dialog med representanter fra selskapene. Nå arrangerer OFFB rundt 30 kurs årlig i våre lokaler i Koppholen 19, samt enkeltkurs ute hos selskapene.
På kurs hos oss møtes folk på tvers av selskapene, og vi ser at mange setter pris på å utvide nettverket i tillegg til å friske opp eller fylle på med ny kunnskap.
– I og med at OFFB kjører beredskapstrening, øvelser og håndterer hendelser, er det kort vei fra observasjoner til å fange det opp i kursene. I tillegg slipper våre medlemmer å gå ut på det kommersielle markedet, sier Aasjord.
Deling av kunnskap og utveksling av erfaringer er helt i tråd med det OFFB er tuftet på, og vi opplever at medlemmene er villige og flinke til å dele erfaringer de gjør seg rundt beredskap. Kompetansesenteret er en arena for å gjøre dette på en god måte.
Fakta: Kompetansesenteret OFFB Kompetansesenter er et kompetansetorg for medlemmene.
Målet med kompetansesenteret er å: Forenkle medlemmenes tilgang til kvalifisert kompetanseheving. Utvikle og gjennomføre kurs og temadager tilpasset medlemmene behov. Utarbeide og formidle kursplan til medlemmene. Utvikle og formidle anbefalte praksiser som verktøy for medlemmene. Bidra til å få nye medlemmer raskt opp på riktig nivå. Ivareta strukturert kompetanseheving av eget personell.
Leveransene fra OFFB Kompetansesenter er dekket gjennom medlemskap i OFFB.
– Vi ser at pausepraten på kursene også er kompetansehevende. Vi vet også at det å delta på kurs er et fint avbrekk fra jobbhverdagen til daglig, sier Aasjord.
Samsvar mellom kurs, øvelser og beredskap
OFFBs Kompetansesenter bruker egne ansatte som instruktører, og vi sørger på den måten for samsvar med treninger og øvinger. I tillegg deltar egne ansatte på kurs – nyansatte som mer erfarne med behov for oppdatert kunnskap.
Våre kurs er også koordinert med de andre instansene vi samarbeider tett med ved øvelser og hendelser, som blant annet HRS, politi, helsevesen, Havtil og kommuner – i tillegg til våre egne medlemmer.
– Det er viktig for oss at kursene er basert på reelle behov. Vi kjører årlige medlemsundersøkelser som viser at både deltagerne og de som sender folk på kurs hos oss er godt fornøyd, sier Aasjord.
Justerer kursplanen etter ønsker og behov
Modellen for Kompetansesenteret har hele tiden vært basert på at medlemmene er med å påvirke innholdet. Hvis medlemsbedriftene har tanker om nye produkter eller kurs er vi fleksible til å justere oss etter ønsker og behov. Kursene i mediehåndtering og interessentanalyse er eksempler på kurs som har kommet til på den måten.
– Akkurat nå ser vi at flere av selskapene ønsker å styrke seg ytterligere på strategisk beredskap. Det viser igjen på kursplanen for 2024, hvor vi kjører flere runder med strategisk beredskapsledelse, mediehåndtering, interessentanalyse, kurs for liaisoner, håndtering av krisereaksjoner og OSEP-kurs – blant annet, sier Aasjord.
Det er også vår jobb å dra ut å observere og evaluere beredskapen hos medlemmene. De får gode råd basert på evalueringer. Rådene og erfaringene blir igjen samlet i skriftlige dokument kalt anbefalte praksiser.
Vite mer?
Ta kontakt med leder for OFFB Kompetansesenter, Dag Normann Aasjord:
POC Kim Sviland fra OFFB (t.v) og leder beredskap og sikring i Wintershall Dea Norge, Øyvind Norheim.
– I 2023 gjennomførte vi 137 treninger og øvinger med utgangspunkt i 11 ulike definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU-er). Aktiviteten har vært høy og resultatene gode, sier Trond Gleditsch, leder trening og øving i OFFB.
Ulike behov over tid
Medlemmene i OFFB er forskjellige og har ulik aktivitet som varierer over tid. Det gjenspeiles i behovet for trening og øving. For å forstå hva selskapene trenger og å kunne levere på best mulig måte, har hvert medlem en dedikert kontaktperson i OFFB. Vi bruker POC-begrepet (point of contact).
– Det er litt som å ha en betalt bestevenn, sier stabsleder Kim Åke Sviland med et smil.
Han er ny POC for Wintershall Dea Norge fra 2024.
For å bli kjent med beredskapsorganisasjonen til Wintershall Dea har Sviland skygget kollega Magnus Klem Husebye de siste månedene.
– Kim begynte i OFFB i mars 2023, og ble tatt med i tidligfase. Denne måten å jobbe på sørger for god overlapp og at kontinuiteten ivaretas. Som POC får du den røde tråden fra leteoperasjoner til produksjon. Det ville ha blitt fragmentert hvis noen satt på operasjoner, noen andre trening, mens en tredje person hadde den daglige kontakten, sier Klem Husebye.
Magnus Klem Husebye, Kim Sviland fra OFFB og Øyvind Norheim fra Wintershall Dea Norge.
– Målet er at dialogen skal være ryddig og enkel. Operatøren vet hvem i OFFB de skal snakke med, og vi har historikken, legger Sviland til.
I samarbeid med leder for beredskap og sikring i Wintershall Dea, Øyvind Norheim, setter Sviland nå opp årets aktiviteter som OFFB skal levere. Også «motparten» synes ordningen med POC og samarbeidet om øvelser fungerer godt.
– Det er veldig greit å ha ett menneske å henvende seg til hvis det skulle være noe. Jeg synes vi samarbeider godt med OFFB om å få til gode øvelser slik at alle som skal ta vare på beredskapen til Wintershall Dea er best mulig rustet til det, sier Norheim.
Målet er å lære
I OFFB jobber vi med beredskapsoppgaver hver eneste dag, men mange av personene som går beredskapsvakt for sine selskaper har helt andre arbeidsoppgaver til daglig. Det er derfor viktig å legge opp øvelsene slik at vaktlagene får best mulig utbytte av treningen.
Alle trenings- og øvingsaktiviteter anses som viktige bidrag til kontinuerlig forbedring i utførelsen av beredskapsfunksjonen. Alt etter aktiviteten det skal øves for og hvor mange i vaktlaget som skal trenes, blir vi enige om hva slags trenings- og øvingsaktivitet det skal legges opp til. For eksempel om det skal være en table top, nivå 1-øvelse, nivå 2-øvelse eller nivå 3-øvelse.
Samtlige personer i våre vaktlag har krav om å delta i et visst antall øvelser hvert kvartal. Informasjonskoordinator Patricia Karlsen og beredskapsleder/leder trening og øving, Trond Gleditsch under øvelse her i vårt beredskapsrom på Forus.
– OFFB deler trenings- og øvingsaktiviteter inn i flere nivå, alt etter hvor mange av medlemmets beredskapslinjer som er involvert. Ofte kjøres en serie med samme scenario, slik at samtlige vaktlag for trent og læringen for selskapet totalt sett blir best mulig, forklarer Gleditsch.
OFFB er også med på planlegging og gjennomføring av storøvelser i samarbeid med andre samvirkeaktører innen beredskap. Disse øvelsene rullerer mellom operatørselskapene, men som alle våre medlemmer er invitert til å delta i, slik det var på Øvelse Draugen i 2023.
Månedlige statusmøter
POC-ene har månedlige statusmøter med kontaktpersonen hos sin operatør. Da går de gjennom aktiviteten fremover, planene som er lagt og eventuelle endringer som trengs.
– Sammen med medlemmet ser vi hva selskapet trenger av øvingsaktivitet, for eksempel kan de vise et behov for å ville trene mer på oljevern. Da lager vi en øvelse med et realistisk scenario, som operatøren selvsagt godkjenner, sier Sviland.
Han trives godt i POC-rollen.
– Du blir veldig involvert og får stor grad av innsyn i operatørens aktivitet, og det er din oppgave å formidle dette til de andre som går vakt i OFFB. Det er alltid spennende når selskapene skal i gang med nye boreoperasjoner. Jeg har tro på at også 2024 blir et år med mange nyttige øvelser, sier Sviland.
2023 var et år med god treningsaktivitet både internt i OFFB og for våre medlemmer.
OFFB har lagt bak seg et travelt og innholdsrikt 2023. Antall operasjoner organisasjonen støtter har holdt seg jevnt og høyt siden 2020, samtidig som det har vært høyt aktivitetsnivå innen trening og øving og i OFFB Kompetansesenter.
Den største enkeltaktiviteten var uten tvil Øvelse Draugen i mars 2023. Totalt 800 personer deltok da OKEA, NOFO og OFFB gjennomførte en av de største oljevernøvelsene i Norge noensinne, med støtte fra OFFBs øvrige medlemmer og en rekke andre organisasjoner.
2023 bød også på endringer, både blant OFFBs medlemmer og internt i organisasjonen. Fjoråret startet med at 22 personer som har vært innleid som koordinatorer i 2. linje ble ansatt på deltid.
Flere nye med på laget betyr mer trening og oppfriskning av kunnskap, men vi opplever at en tettere tilknytning er styrkende for vaktlagene. (Foto: Jan Inge Haga)
– Det har krevd en del av oss som organisasjon i form av opplæring og oppfriskning på trening, men summen er positiv. Vi ser at folk får en annen kjennskap til bedriften og føler på en større tilhørighet når de er ansatt, sier Ole Jacob Haug.
Flere nye ansatte
I løpet av 2023 gikk to personer som har vært med siden oppstarten av OFFB av med pensjon, i tillegg til at en tredje med lang erfaring valgte å gå videre til beredskapsoppgaver i en annen organisasjon.
Med dem forsvant mye erfaring og historikk. Samtidig har vi fått inn nye og dyktige folk i staben som står på skuldrene til arbeidet som er lagt ned tidligere og tar oss videre. I tillegg har vi styrket vårt strategiske krisekommunikasjonsteam på bakgrunn av mengden leveranser og etterspørsel blant medlemmene.
Aker BP nytt medlem
Medlemsmassen i OFFB er stabil, men likevel i stadig utvikling. I januar 2023 kom Aker BP inn som medlem. Gjennom året har vi blitt godt kjent med organisasjonen, både gjennom planlegging og gjennomføring av øvelser, men også medietrening levert av strategisk krisekommunikasjonsteam (SKT) i OFFB.
– Det å få en høykompetent organisasjon som Aker BP som medlem har utelukkende vært en positiv opplevelse. Vi har blitt kjent med dyktige folk, og vi har fått testet ut nye måter å øve på. Dette opplever vi at har vært lærerikt for begge parter, sier Haug.
ICS-trening i praksis
Et annet felt hvor vi er i læringsfasen er Incident Command System (ICS). Operatørene på norsk sokkel inngikk i fjor en gjensidig avtale om å benytte ICS ved langvarige hendelser. I avtalen ligger det at operatørene forplikter seg til å sørge for trening og opplæring, men også til å dele på trent personell ved hendelser som forutsetter ICS-organisering.
Øvelse Draugen ble gjennomført som en samhandlingsøvelse mellom NOFO, OKEA og OFFB, med felles målsetning om å øve samhandling og kommunikasjon innen og mellom beredskapsnivå for håndtering av en langvarig hendelse. (Foto: Alf Inge Molde)
OFFB har opparbeidet seg god ICS-kompetanse internt og vi rigger organisasjonen slik at vi kan støtte medlemmene inn i deres ICS-organisasjoner. Alle fast ansatte er kurset. I tillegg deltok flere av våre deltidsansatte på Øvelse Draugen i fjor og fikk sjeldent god praktisk trening. Hele oljevernaksjonen ble nemlig håndtert i henhold til ledelsessystemet ICS.
– Øvelse Draugen var nyttig læring av langvarig hendelse og hvordan håndtere det fremover, sier Haug.
Nå bidrar OFFB inn i planleggingen av neste storøvelse sammen med Aker BP. Dette blir nok en anledning hvor medlemmene kan få praktisert bruken av ICS.
Ser mot nye næringer
Som alle andre i energibransjen følger OFFB utviklingen i den grønne omstillingen med stor interesse. Vi har satt ned en egen prosjektgruppe som blant annet følger arbeidet med regelverk for beredskap for havvind tett.
– Det er kjekt å oppleve at vi blir spurt om å være med når beredskap for nye næringer skal planlegges. Vi har bred kompetanse og lang erfaring med å ha beredskap øverst på agendaen, og dette ser vi at kan overføres fra olje- og gassindustrien til nye næringer. Vi mener klart at OFFB har en rolle å spille der, sier Haug, og legger til:
– Vi har et positivt blikk på fremtiden. Navnendringene til Havindustritilsynet og Sokkeldirektoratet er et tegn i tiden, og vi i OFFB følger med. Det kommer nye næringer inn som trenger beredskap, og det er vi parat til å kunne levere på, sier Haug.
Vi legger bak oss et travelt og innholdsrikt år, og ruster oss nå for en tid hvor vi mener beredskap bør stå i høysetet for enda flere innen energibransjen, sier daglig leder Ole Jacob Haug. (Foto: Jan Inge Haga)
Det siste året har vi også prøvd ut flere nye teknologier, deriblant AI for å effektivisere trening og øving. Styringssystemet for krisehåndtering som våre medlemmer bruker – CIM – får nå også en skreddersydd ICS-modul.
Medlemsmassen øker – men vi har plass til flere
De seneste årene har trenden på norsk sokkel vært oppkjøp og sammenslåinger, og flere av medlemmene har blitt større og sterkere. 2023 var intet unntak, da Vår Energi kjøpte Neptune Energy, og nyheten om at Wintershall Deas norske aktivitet var kjøpt av Harbour Energy kom helt på tampen av året.
– Dette byr på muligheter og utfordringer, men vi i OFFB henger med og leverer det medlemmene trenger fra oss for å ha robust beredskap. I løpet av 2024 vil medlemsmassen vår faktisk øke, da nye selskaper kommer til, sier Haug, og understreker at OFFB har plass til flere medlemmer – både små og store.
Det viktigste er et volum som gir læring og en sammensetning av medlemmer som gir variasjon.
– Det er viktig for oss at vi får øvd med mange, så vi får lært sammen med flere, og at vi har hendelser vi kan lære av. Vi ser at vi har en viktig rolle og bidrar til beredskap, og at OFFB har vært med på å sette en standard. Det skal vi fortsette med også i 2024, sier Ole Jacob Haug.
Om OFFB:
OFFB er en brukerstyrt beredskapsorganisasjon som drives av operatørene A/S Norske Shell, DNO, Gassco, Neptune Energy Norge, OKEA, Sval Energi, Wellesley Petroleum, Wintershall Dea og Aker BP.
Beredskapssenteret har siden oppstarten i 2009 levert profesjonell 2. linje beredskap og støtte til strategisk beredskapsledelse til medlemsbedriftene og er en integrert del av deres beredskapssystem. I tillegg fungerer OFFB som et ressurs- og kompetansesenter for alle medlemmer.
Samtlige kursdeltagere måtte ut på gulvet for praktisk trening. Her instruerer Kim Sviland daglig leder Ole Jacob Haug.
– Hvis du havner i en situasjon hvor det kreves hjerte-lunge-redning, er det aller viktigste at du faktisk gjør noe, for hvert sekund kan telle. Men, du har et klart fortrinn hvis du har trent på forhånd. Det å ha fått prøvd seg på hvordan en hjertestarter virker er også en klar fordel, sier Kim Åke Sviland.
I tillegg til å være stabsleder i OFFB har han flere års erfaring som sykepleier, samt lang fartstid innen frivillig søk- og redningstjeneste. Kim minner oss om viktigheten av at de i nærheten setter i gang med livreddende førstehjelp umiddelbart, for at vi sammen kan styrke overlevelsen ved akutt sykdom og skade.
En viktig investering
Nettopp fordi beredskap er vårt hovedvirke i OFFB, må vi leve som vi lærer. Samtlige fast ansatte har nå tatt tretimerskurs i hjerte- og lungeredning med bruk av defibrillator.
DHLR-kurs består av både teori og praksis. Her fikk alle trene på det som skal til når hjerte-lungeredning kreves. (Foto: Eirin Herland)
– Det var viktig for oss å prioritere dette. Både for å være bedre rustet ved hendelser hos selskapene vi går vakt for, men også for å støtte opp om myndighetenes strategi om å gjøre befolkningen bedre i stand til å hjelpe seg selv og andre ved akutt sykdom og skade, sier Ole Jacob Haug, daglig leder i OFFB.
I løpet av kurset trente vi på varsling til nødnummer, undersøkelse av syk eller skadd person, sikring av frie luftveier og stabilt sideleie, HLR (hjerte- og lungeredning), bruk av hjertestarter, hva du gjør hvis et fremmedlegeme sitter fast i luftveiene og hvordan du oppdager tegnene på akutt hjertesykdom.
Alle kursdeltagerne måtte ut på gulvet og gjøre praktiske øvelser. Og nå er vi alle også godt kjent med hjertestarteren på huset.
Det anbefales å friske opp DHLR-kurs minst hvert andre år. Kurset tilbys blant annet av Røde Kors.
