Kategori: Nyheter

Line Viste (tekst)
Jan Inge Haga (foto)

Besøkende hos oss i OFFB spør ofte om bakgrunnen for navnene på møterommene våre. De heter nemlig Anita, Siri, Randi og Eva. Og ja, det er oppkalling.

– Det måtte nesten bli sånn. De har jo egentlig æren for at OFFB eksisterer, sier daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug.

15 år på vakt
15 år har gått siden første vaktlag i OFFB gikk i beredskap da letebrønnen Fogelberg skulle bores med riggen West Alpha i Nordsjøen. Centrica het selskapet den gang. Sammen med Revus (som ble Wintershall underveis i prosessen) og Det norske utgjorde selskapet de første fullverdige medlemsselskapene i OFFB.

Historien om hvordan Operatørenes forening for beredskap (OFFB) ble til, kjenner Utseth, Nesbø, Morvik og Fagernes godt. De var med på å skape den. Det hele startet allerede tilbake i 2007.

En del av bakteppet var leterefusjonsordningen som ble innført på begynnelsen av 2000-tallet. Dette hadde ført til en betydelig økning i leteaktiviteten og at en rekke små selskaper – populært kalt oljemygger – dukket opp på norsk sokkel. 

Anita Utseth forstod at en proffere beredskapsorganisasjon var nødvendig da det lille selskapet hun jobbet i – Pertra – opplevde brudd på produksjonsriseren på Varg-feltet midt i julebordsesongen.

– Da skjønte vi at vi ikke var så gode på beredskap, og at en halvprofesjonell 2. linje ikke var nok. Det var dessuten en dårlig løsning at ledelsen fikk telefoner midt i vinflaska på fredagskvelden, sier Utseth.

Den gang var Morvik ansatt i Revus – en av «oljemyggene» som også tenkte at det kunne være lurt å samarbeide om en felles beredskapsorganisasjon.

– Det var min daværende sjef Ellen Braune som ga meg oppdraget med å finne ut om dette lot seg gjøre. Jeg kunne fint lite om beredskap på den tiden. Heldigvis fant jeg gode samarbeidspartnere i OLF (nå Offshore Norge). De ba oss om å gjøre en mulighetsstudie. Derfra begynte ballen å rulle, minnes Morvik.

Siri Nesbø var da HMS-sjef i Centrica, og også hun skulle bli sentral i oppstartsarbeidet for OFFB. 

– Det var en krevende oppstart, og jeg hadde egentlig aldri drømt om at det skulle bli en slik suksess som det har blitt, sier Nesbø.

Tenkte stort
Daværende OLF og særlig Ove Haugen var en viktig støttespiller. Da prosjektgruppen hadde fått klarsignal om at et felles beredskapssenter var realistisk å få til, startet jakten på selskaper som ville forplikte seg til å bli medlem. Flere selskaper viste interesse, men det å skaffe medlemmer som faktisk hadde boreplaner og kunne forplikte seg langsiktig ble en omfattende jobb.

– Arbeidstittelen var Nasjonalt beredskapssenter, så vi tenkte stort. Randi, Siri og jeg kjempet oss inn i ledelsesmøter i selskapene og solgte inn budskapet. I denne perioden snakket vi sammen veldig ofte. Jeg har aldri følt meg så mye som en selger som da, sier Utseth.

Selv uten et større selskap med drift som ville ha sikret stabil aktivitet, fikk de på plass en finansieringsmodell.

– Det var en milepæl som markerte at vi kunne lykkes med prosjektet vårt, sier de.

– Vi var alle aktivt med på utformingen, og jeg mener at jeg deltok på samtlige jobbintervju ved de 15 opprinnelige ansettelsene.

Den første ansatte var Ole Jacob Haug, som har vært daglig leder siden oppstarten og helt sentral i å bygge organisasjonen og utvikle den til det den er i dag.

– Det var viktig å få med de rette folkene. Alle som var med fra starten tok litt risiko. Tre tørre brønner – det kunne ha blitt med det, selv om vi hadde stor tro på at prosjektet hadde livets rett, sier Utseth.

Risikoen ga avkastning – både for operatørene og de ansatte.

Siden oppstarten har OFFB ivaretatt beredskap for mer enn 200 lete- og produksjonsbrønner – og en rekke produksjonsplattformer, subseaanlegg, rørledninger og landanlegg, fordelt på rundt 40 ulike operatørselskaper.

Tuftet på dugnadsånd
Ved oppstarten hadde OFFB tre ordinære medlemsbedrifter og fire assosierte medlemmer. OFFB ble etablert som en non-profit og flyttet inn i toppetasjen i Koppholen 19 på Forus. Randi Morvik (Revus/Wintershall), Siri Nesbø (Centrica), Anita Utseth (Det norske) utgjorde det opprinnelige styret. 

Siden ble Eva Fagernes (Gaz de France) og Arild Thorsrud (Rocksource) styremedlemmer. Bridge Energy, Discover Petroleum, EON og OMV var med som assosierte medlemmer.

Eva Fagernes hadde også tidlig vært engasjert i prosjektet gjennom sin stilling som HMS-sjef i Gaz de France, og kom på banen igjen da selskapet forberedte seg til driftsfasen på Gjøa. Hun mener OFFB er et eksempel på styrken i den norske modellen, hvor selskapene evner å samarbeide der det er mulig og gir mening, for et felles beste.

– Prosjektet med å skape et felles beredskapssenter var tuftet på dugnadsånd, med et sterkt fokus på profesjonalitet. Tanken var at de som jobber med dette kontinuerlig, blir dyktige, og det er viktig for å bygge robusthet. Det gir også styrket konkurransekraft. Jeg synes fortsatt at et felles beredskapssenter er en kjempegod idé, sier Fagernes.

Comeback som stabsleder
Morvik har selv sittet ni år i styret i OFFB og har tidvis fungert som styreleder. Prosjektet for å få OFFB opp og gå ble startskuddet for en karriereretning innen beredskap for hennes del. I flere år ledet hun krise- og beredskapsarbeidet i daværende Wintershall og Wintershall Dea. Nå heter selskapet Harbour Energy og er fortsatt et sentralt OFFB-medlem.

Kort tid etter at Morvik hadde tatt tidligpensjonspakke forstod hun at hun ikke var helt ferdig med hverken jobb eller beredskap. Morvik henvendte seg derfor i all ydmykhet til daglig leder Ole Jacob Haug og spurte om det var noen muligheter for å få bidra i OFFB.

– Ganske fort fikk jeg en deltidsjobb som stabsleder. Det stortrives jeg med. Jeg gleder meg til jeg skal på jobb og blir glad av å være her sammen med masse dyktige og hyggelige mennesker, sier Morvik.

Som vi så for oss – og enda litt bedre
Samtlige fire «møteromsdamer» mener OFFB virkelig har levd opp til hensikt og intensjon, nemlig et unikt samarbeid på tvers av selskapene.

De trekker særlig frem opprettelsen av Kompetansesenteret med tilpasset opplæring for medlemmene, fagforum og HR-forum, samt hvordan medlemmene har felles nettverk og bedriver aktiv erfaringsutveksling.

Utseth, Fagenes, Nesbø og Morvik er glad for å ha vært vitne til at oljeselskapene har tatt beredskap på større alvor, både når det kommer til det operasjonelle og det strategiske.

– De har forstått hvor viktig det er, og OFFB gir selskapene den tryggheten på beredskap som vi håpet at det skulle gi. Vi synes det er både artig og imponerende å se hva slags arbeidsplass OFFB er blitt.  Kredibilitet og engasjement både blant myndigheter, universitetene og energibransjen generelt viser at OFFB er en betydelig aktør. Vi er rett og slett stolt av hva dette ble til.

– Det er jo litt gøy at vi fått satt spor her, sier de fire, mens de inspiserer hvert sitt møterom.

Utsjekksøvelsen ble gjennomført 29. april 2025 og endte med «bestått». Dermed kunne Yrjan Bamberg gå inn i turnusen som en av seks vaktgående stabsledere i 2. linje.

Yrjan begynte i OFFB 2. januar 2025. Da kom han fra en stilling som prosjektleder i Canon Norge. Før det hadde han ulike roller i Avarn Security Norge og Securitas Norge – og vel seks år i Forsvaret, hvor han var sersjant i avdelingen for elektronisk krigføring.

Bamberg har bachelorgrad i digital etterforskning og er, i tillegg til å være stabsleder i 2. linje, fagansvarlig for IKT og cyber security i OFFB. Fagansvaret innebærer at han også er ressursperson for medlemsselskapene på dette området.

Omfattende opplæringsprogram

– Alle nye stabsledere og beredskapsledere i OFFB går gjennom et opplæringsløp hvor de får grundig innføring i planverk, blir kjent med operatørene vi jobber med, pågående operasjoner og systemene, inkludert CIM og bestepraksisene for håndtering av hendelser, sier leder for trening og øving i OFFB, Trond Gleditsch.

Opplæringsprogrammet inkluderer flere funksjonstreninger hvor Bamberg har gjennomført det som står i de ulike bestepraksisene.

Deretter deltok Bamberg på fem øvelser hvor han var bisitter og observerte hvordan erfarne stabsledere utførte sine oppgaver, før rollene ble snudd om og Bamberg satt i stolen med erfarne stabsledere som bisittere.

Eksamensøvelsen ble altså gjennomført med fullt vaktlag i 2. linje og forsterket spillstab med en erfaren plattformsjef som ga Bamberg et realistisk hendelsesforløp å bryne seg på.

Tar ingen snarveier

Gjennom hele øvelsen ble han grundig observert og evaluert av leder for plan og beredskap, Ann Christin Auestad og daglig leder Ole Jacob Haug.

Det er ingen automatikk i at øvelsen ender med «bestått». Er det noe som lugger, trengs det mer opplæring. I beredskapsrommet handler det om å redde liv og helse, miljø og store materielle verdier. Derfor tar vi ingen snarveier og går ikke på akkord med kvalitet og sikkerhet.

Beredskap er et modningsfag

– Denne gangen tok opplæringsperioden litt over fire måneder. Vi kunne kommet i mål på kortere tid. Samtidig er beredskap et modningsfag. Det er viktig å sette av nok tid til å reflektere og få ting inn under huden, sier Gleditsch.

Det er Bamberg fornøyd med.

– Olje og gass er et nytt fagfelt for meg og det er mye å sette seg inn i, inkludert en helt egen terminologi. Jeg syns det er veldig spennende.

– I tillegg til de dyktige kollegaene jeg har rundt meg hver dag her i OFFB, setter jeg stor pris på dialogen med plattformsjefene på innretningene vi faktisk går vakt for. Kombinasjonen av trening, øving, opplæring og dialog gjør at jeg føler meg godt forberedt til å håndtere faktiske hendelser hvis vakttelefonen ringer, sier Yrjan.

Beredskapskonferansen er et samarbeid mellom Havindustritilsynet, Operatørenes forening for beredskap (OFFB), Offshore Norge, fagforbundet Styrke og Kystverket.

Siden oppstarten har konferansen vært Norges viktigste arena for erfaringsutveksling og samarbeid om beredskapsspørsmål for alle partene i arbeidslivet – inkludert myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere i offentlige og private virksomheter, fagorganisasjoner, politi, forsvar og akademia.

Mer informasjon: https://www.beredskapskonferansen.no/

Bakteppet for årets Beredskapskonferanse er den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og Norges rolle som en sikker energileverandør, forteller Erling Holmefjord i Styrke, som sammen med daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, leder programkomiteen til konferansen.

Konferansen sparkes i gang med beredskapsdebatt arrangert av Proactima tirsdag 13. mai klokken 19, og fortsetter med én og en halv dags program onsdag 14. og torsdag 15. mai. Hovedtemaene er Totalforsvaret, beredskap og kapasiteter i det maritime domenet og økt aktivitet i nord.

– Vi er svært fornøyde med å ha fått med oss sterke beredskaps- og sikkerhetseksperter fra en rekke av de ledende olje- og gasselskapene, Statsforvalteren i Rogaland, Havindustritilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Kystverket, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), akademia og næringslivet som foredragsholdere, sier Holmefjord.

– Vi har også med oss en rekke utstillere og sponsorer som gjør det mulig å skape denne viktige møteplassen, fortsetter han.

Parallelt med Beredskapskonferansen gjennomføres Informasjonssikkerhetskonferansen, som er en årlig nasjonal for ledere og brukere av digitale sikkerhetssystemer, kommunikasjonsverktøy og automatiseringsløsninger fra alle deler av næringslivet.

– I år er det et spesielt fokus på beskyttelse av industrisystemer, it-trusler og kunstig intelligens, sier Holmefjord. 

Mer informasjon: https://www.beredskapskonferansen.no/infosikkerhet/hjem

Fjorårets konferanser samlet 300 personer på Clarion Hotel Air på Sola. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at beredskap er i vinden som aldri før og det foregår mange konferanser og samlinger på alle nivå – over hele landet.

Holmefjord og Haug er likevel ikke i tvil om at Beredskapskonferansen og Informasjonssikkerhetskonferansen fyller en viktig rolle:

– Konferansene og den unike møteplassen er viktigere enn noen gang, sier Ole Jacob Haug.  

Mer informasjon: https://www.beredskapskonferansen.no/billetter

Beredskapsarbeidet på norsk sokkel er tuftet på proaktiv metode og tydelig og innarbeidet arbeidsfordeling mellom taktisk nivå i 1. linje, operasjonelt nivå i 2. linje og strategisk nivå i 3. linje.

Les også: Hvem er 1. linje, 2. linje og 3. linje? Og hva gjør egentlig OFFB? Bli kjent med oss – på fire minutter.

Slik håndteres alle beredskapssituasjoner som kan oppstå, fra uønskede hendelser personskader og fartøy på kollisjonskurs til mer langvarige hendelser som oljeutslipp.

Når situasjonene blir store og drar ut i tid, er det imidlertid hensiktsmessig å videreføre håndteringen og planleggingen til en prosjektorganisasjon som er tilpasset den unike situasjonen.

Felles system, felles ressurspool

Oljevernaksjoner er av en slik karakter. Operatørselskapene på norsk sokkel samarbeider allerede tett gjennom NOFO (Norsk oljevernforening for beredskap) og ser stor verdi i å kunne støtte hverandre med personell og kompetanse – både fra inn- og utland.

Derfor har operatørene blitt enige om et felles ledelsessystem for håndtering av oljevernaksjoner kalt Incident Command System (ICS). Hvert selskap har også forpliktet seg til å stille et antall kursede og trente fagpersoner til rådighet for hverandre hvis uhellet skulle være ute.

OFFB har planverk som sikrer en god overgang fra linje-organisering til ICS og gjennomfører jevnlig kurs gjennom Kompetansesenteret.

Trening nødvendig for å vedlikeholde kompetansen

Metodikken blir også øvd i storøvelser, som Øvelse Draugen med OKEA og Øvelse Tveegg med Aker BP. Erfaring viser likevel at denne typen øvelser er arbeidskrevende å forberede og gjennomføre, og OFFB ser at det er nødvendig å få på plass et nytt treningstilbud.

Les også: Film om Øvelse Draugen

Les også: Øvelse Tveegg (AkerBP.com)

Derfor forbereder vi nå ICS-trening for personell som har gjennomført kursene ICS 100, ICS 200 og ICS 300 og som trenger å holde kompetansen ved like.

Treningene går over tre dager fordelt på oppfriskning i teori og trening i den enkeltes rolle i organisasjonen gjennom en plansyklus – under kyndig veiledning fra trent beredskapspersonell i OFFBs organisasjon.

– Treningene er åpne for alle medlemmene til OFFB. Første gjennomføring er fra 17. til 19. juni, men det kommer nye runder i september og november 2025, sier leder for trening og øving i OFFB, Trond Gleditsch.

OFFB har over flere år hatt et godt samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS). Ekstra tett har samarbeidet vært med program for samfunnssikkerhet. Opp gjennom årene har OFFB rekruttert flere personer med master i samfunnssikkerhet, og flere av våre ansatte har også tatt denne masteren samtidig som de har jobbet her.

Rød tråd mellom teori og praksis

Nylig tok professor i samfunnssikkerhet, Bjørn Ivar Kruke, med seg studentene på besøk hit til oss i Koppholen på Forus.

De fikk kjennskap til OFFBs historie og hva det innebærer å gå vakt for offshorearbeidere ute i havet og på landanlegg, og hvordan vi trener og øver sammen med medlemmene for å være mest mulig beredt til enhver tid.

Særlig nysgjerrige var de på samarbeidet mellom medlemsbedriftene, som må sies å være ganske unikt for bransjen – og også særdeles vellykket. Det viser OFFBs 15-årige historie som ikke-kommersiell beredskapsorganisasjon.

De fikk også se at det er en rød tråd mellom forskning, teori og praksis, og hvordan faget faktisk utøves.

Testet i roller i beredskapsrommet

Studentene fikk prøve seg i stolen som en del av vaktlaget i vårt beredskapsrom da leder plan og beredskap, Ann Christin Auestad, simulerte en hendelse og håndteringen av dette. Hendelsen var basert på en øvelse vi har kjørt for et av våre medlemmer.

Da førstemeldingen kom inn fra havet var det en av studentene som ble beredskapsleder, mens de som hadde satt seg på plassen til informasjonskoordinator, personellkoordinator, myndighetskoordinator, logistikkoordinator og stabsleder fikk ikle disse rollene. De ga tilbakemelding om at det hadde vært en lærerik ettermiddag.

– Vi i OFFB er glade for det lange og tett samarbeidet vi har med professor Bjørn Ivar Kruke og samfunnssikkerhetsstudiet ved UiS. Nå håper vi også at noen studenter vil komme til oss for å ha praksisperiode. Det gir nyttig læring begge veier, sier Auestad.

Noe av det mennesker som er berørt av en krise trenger mest er informasjon.

Derfor har OFFB et eget telefonsvarsenter her i våre lokaler på Forus. Totalt har vi fem vaktgående teamledere og 35 operatører som kan kalles inn ved behov. De kan drifte telefonsvarsenteret 24/7 ved hendelser som oppstår hos våre medlemsbedrifter, hvor personell blir berørt på ulikt vis. 

– Våre telefonsvarere kan gi informasjon som er godkjent av selskapet som eier hendelsen. Alle som føler seg som pårørende kan ringe inn. De som svarer på telefonen må derfor være forberedt på et spekter av spørsmål, reaksjoner og følelser, så det er viktig at de kjenner seg trygge i rollen, sier Sviland.

Telefonsvarerne i teamet har variert fagbakgrunn og bred kompetanse. Mange har helsefaglig utdannelse og erfaring. Flere har frivillige verv i Røde Kors, Redningsselskapet og menigheter. Samlet behersker de åtte ulike språk, og alle har erfaring med å prate med mennesker i utfordrende situasjoner.

For å sørge for at våre telefonsvarere er klare for oppgaven trener vi jevnlig, både på det tekniske, men også på gjennomføring av samtaler.

–Vi har obligatoriske halvårige treninger med teori og praksis. Nytt av året er at vi har fått med oss dyktige Trine Bjørnsen og Håkon Hapnes Strand fra Sklls AI, og vi har fått trent på å ha pårørendesamtaler med kunstig intelligens på andre siden av røret, forteller Sviland.

Faktaboks: Artificial Intelligence (AI) – eller kunstig intelligens (KI) på norsk:

«Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål. Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg gjennom å analysere og ta hensyn til hvordan tidligere handlinger har påvirket omgivelsene.»   Kilde: Digdir.no – https://www.digdir.no/kunstig-intelligens/hva-er-kunstig-intelligens/4133

Trygg trening

OFFB signerte nylig en avtale over to år for å ta i bruk Sklls sin AI-baserte kommunikasjonssimulator HiSklls. Telefonsvarsenteret er først ute med å teste systemet her i OFFB.

Samtalen foregår omtrent på samme vis som om en person hadde ringt inn og etterspurt informasjon. AI-en tolker svaret og samtaler utvikler seg deretter.

– Vi har utviklet en AI-basert løsning for å trene på kritiske telefonsamtaler i samarbeid med nødetatene. Det fine med dette verktøyet er at operatørene kan trene så ofte de vil i en trygg virtuell setting. Beredskapsansvarlige i olje- og gassnæringen kan også ha god nytte av denne typen trening. Nå jobber vi med samarbeidspartnere som OFFB med å videreutvikle både teknologien og kursinnholdet for å treffe behovene til industrien, sier teknologidirektør Håkon Hapnes Strand i Sklls.

Etter hvert vil flere i OFFB benytte AI ved trening og øving.
Med HiSklls kan ansatte i beredskapslinjene trene på mottak av informasjon, krisekommunikasjon og pårørendesamtaler i en trygg virtuell setting. Løsningen er utviklet i Stavanger i samarbeid med Rakos og Helse Stavanger.

Løsningen brukes blant annet av legevakter og nødsentraler i Norge, Europa og USA.

– Noen blir skeptiske når de hører at de skal ha en samtale med en maskin, og da særlig denne type samtaler hvor det gjerne er følelser involvert. Erfaringen etter å ha testet det ut er at de fleste synes dette var både nyttig og spennende, så blir det interessant å følge med etter hvert som den norske versjonen klarer å tolke emosjoner enda bedre, sier Sviland.

Nasjonalbiblioteket har de siste årene jobbet med å lage en språkmodell som gjør at kunstige intelligenser, talemaskiner og oversettelsesprogrammer ikke bare forstår norsk, men også ulike dialekter. Den siste versjonen er nylig integrert i Sklls-verktøyet. Tanken er altså ikke at kunstig intelligens skal erstatte våre telefonsvarere, men at maskinen skal hjelpe til med at flere skal få trent så godt som mulig på å innhente riktig informasjon og bringe den videre.

Positivt overrasket

Cathrine Strand Liland er en av telefonsvarerne i teamet. Hun jobber til daglig som kreftsykepleier, og er også utdannet HMS-rådgiver.

– Jeg valgte å bli med i telefonsvarteamet fordi jeg syns det virket spennende å lære mer om beredskapsfeltet samt at jeg tenkte at med min erfaring med å snakke med pasienter og pårørende i kriser, så kunne jeg kanskje bidra på en god måte i pårørendesenteret når innringere opplever å være i en uoversiktlig situasjon, sier hun.

Liland er positiv til samtaletrening med AI.

– Jeg syntes det var utrolig kult, og har tro på at det vil kunne bli en mye mer «ektefølt» samtaletrening fremover. Jeg er positivt overrasket over hvor godt det fungerte allerede og gleder meg til mer samtaletrening med AI, sier hun.

Sviland legger til at Ai-simulerte samtaler sørger for nødvendig mengdetrening, og at det er et godt supplement til vår egen treningsmetode.

– Nå gleder vi oss til å være en del av utviklingen. AI-en fungerer nemlig ikke helt ulikt oss mennesker – den blir bedre jo mer den får trent.

Helt i OFFB sin ånd, med andre ord.

Det gikk ikke lang tid fra oppstarten av OFFB i 2010 før medlemsbedriftene fant ut at de trengte et felles kurs- og kompetansesenter. Nå planlegger og arrangerer vi kurs, temadager og andre kompetansehevende tiltak som er åpne for alle som er medlem hos oss.

– Kompetansesenteret er blitt en arena for å møtes på tvers av selskapene, hvor ansatte kan dele erfaringer de har gjort seg innen beredskap, sier Dag Normann Aasjord, leder for OFFB Kompetansesenter.

I løpet av det siste tiåret har Aasjord bygget opp kursporteføljen i tett dialog med representanter fra selskapene. Nå arrangerer OFFB rundt 30 kurs årlig i våre lokaler i Koppholen 19, samt enkeltkurs ute hos selskapene.

På kurs hos oss møtes folk på tvers av selskapene, og vi ser at mange setter pris på å utvide nettverket i tillegg til å friske opp eller fylle på med ny kunnskap.

– I og med at OFFB kjører beredskapstrening, øvelser og håndterer hendelser, er det kort vei fra observasjoner til å fange det opp i kursene. I tillegg slipper våre medlemmer å gå ut på det kommersielle markedet, sier Aasjord.

Deling av kunnskap og utveksling av erfaringer er helt i tråd med det OFFB er tuftet på, og vi opplever at medlemmene er villige og flinke til å dele erfaringer de gjør seg rundt beredskap. Kompetansesenteret er en arena for å gjøre dette på en god måte.

Fakta: Kompetansesenteret
OFFB Kompetansesenter er et kompetansetorg for medlemmene.

Målet med kompetansesenteret er å:
Forenkle medlemmenes tilgang til kvalifisert kompetanseheving.
Utvikle og gjennomføre kurs og temadager tilpasset medlemmene behov.
Utarbeide og formidle kursplan til medlemmene.
Utvikle og formidle anbefalte praksiser som verktøy for medlemmene.
Bidra til å få nye medlemmer raskt opp på riktig nivå.
Ivareta strukturert kompetanseheving av eget personell.

Leveransene fra OFFB Kompetansesenter er dekket gjennom medlemskap i OFFB.

– Vi ser at pausepraten på kursene også er kompetansehevende. Vi vet også at det å delta på kurs er et fint avbrekk fra jobbhverdagen til daglig, sier Aasjord.

Samsvar mellom kurs, øvelser og beredskap

OFFBs Kompetansesenter bruker egne ansatte som instruktører, og vi sørger på den måten for samsvar med treninger og øvinger. I tillegg deltar egne ansatte på kurs – nyansatte som mer erfarne med behov for oppdatert kunnskap.

Våre kurs er også koordinert med de andre instansene vi samarbeider tett med ved øvelser og hendelser, som blant annet HRS, politi, helsevesen, Havtil og kommuner – i tillegg til våre egne medlemmer.  

– Det er viktig for oss at kursene er basert på reelle behov. Vi kjører årlige medlemsundersøkelser som viser at både deltagerne og de som sender folk på kurs hos oss er godt fornøyd, sier Aasjord.

Justerer kursplanen etter ønsker og behov

Modellen for Kompetansesenteret har hele tiden vært basert på at medlemmene er med å påvirke innholdet. Hvis medlemsbedriftene har tanker om nye produkter eller kurs er vi fleksible til å justere oss etter ønsker og behov. Kursene i mediehåndtering og interessentanalyse er eksempler på kurs som har kommet til på den måten.

– Akkurat nå ser vi at flere av selskapene ønsker å styrke seg ytterligere på strategisk beredskap. Det viser igjen på kursplanen for 2024, hvor vi kjører flere runder med strategisk beredskapsledelse, mediehåndtering, interessentanalyse, kurs for liaisoner, håndtering av krisereaksjoner og OSEP-kurs – blant annet, sier Aasjord.

Vil du på kurs? Her finner du oppdatert plan

Det er også vår jobb å dra ut å observere og evaluere beredskapen hos medlemmene. De får gode råd basert på evalueringer. Rådene og erfaringene blir igjen samlet i skriftlige dokument kalt anbefalte praksiser.

Vite mer?

Ta kontakt med leder for OFFB Kompetansesenter, Dag Normann Aasjord:

Kontortelefon: +47 51 96 51 52
Mobil: +47 958 86 986
E-post: dag.normann.aasjord ( a ) offb.no