Tekst: Alf Inge Molde
– Vår erfaring er at det er stor forskjell på organisasjoner som har beredskapen på plass og de som er mer uforberedt. Å starte med blanke ark i en krise er vanskelig, sier Heidi Wittrup Djup.
Hun vet hva hun snakker om. I tillegg til å være psykologspesialist er Wittrup Djup daglig leder i Klinikk for krisepsykologi, tidligere kjent som Senter for krisepsykologi.
Ekspertmiljøet i Bergen har mer enn 30 års erfaring innen klinisk håndtering og forskning på kriser, sorg og traumesituasjoner, og har vært involvert i håndteringen av akutt beredskap og psykososial oppfølging i svært mange alvorlige hendelser de siste tiårene – fra flyulykken på Torghatten i 1988 til helikopterulykken på Turøy i 2016.
Mer informasjon (ekstern lenke): Klinikk for krisepsykologi
Klinikk for krisepsykologi har i mange år vært en viktig del av beredskapen til OFFB, i tillegg til en rekke andre offentlige og private aktører landet over.
Hjelper beredskapsledelsen først
Til enhver tid er de tre stykker som går med beredskapstelefon, døgnet rundt, året rundt. Er ikke den første ledig, settes telefonen automatisk over til nestemann. Alle som ringer, får svar.
– Det første vi gjør når beredskapstelefonen ringer, er å skaffe oss en oversikt over hva som har skjedd og hvem som er berørt. Noen ganger er det en relativt avklart situasjon, andre ganger er det mer kaotisk og uoversiktlig, sier Wittrup Djup.
I første fase er det viktigst å støtte beredskapsledelsen og bistå i organiseringen av den psykososiale oppfølgingen.
Deretter blir man enige om veien videre, enten det er å dra ut til plattformen for å møte de som har vært direkte involvert, reise til sykehus for møte skadde og deres pårørende eller å bidra i oppfølgingen av evakuerte og pårørende på OSEP.
Mer informasjon om OSEP (intern lenke): Operatørenes senter for evakuerte og pårørende
Psykologspesialistene går ikke nødvendigvis inn i alle relasjoner, presiserer hun. For dem er det viktig å spille beredskapsorganisasjonen og operatørens personell gode, gi råd og veiledning, holde oversikt over hvem som trenger ekstra oppfølging, hvilken informasjon som formidles og på hvilken måte. Noen trenger også beskjed om å ta pauser for ikke å slite seg helt ut.
Det er mye å tenke på. Nettopp derfor er det viktig å trene og øve.
Omsorg, trygghet, ro
– For personer som har vært involvert i alvorlige hendelser og ulykker er det viktigste å bli møtt med mellommenneskelig omsorg, trygghet og ro. Vi må vise dem at de blir ivaretatt og at det verste er over. De er i sikkerhet.
– Mange som har opplevd alvorlige hendelser sier i etterkant at de føler seg tryggere nå enn de gjorde før, fordi de har sett hvordan organisasjonen stiller opp og tar vare på dem. Det er fint å ha med seg, sier Wittrup Djup.
Noen trenger psykologer, men alle trenger omsorg.
Heidi Wittrup Djup
For andre kan hendelsen markere starten på at livet ikke blir det samme som før og at de går inn i en tid preget av usikkerhet, frykt og bekymringer. Da trenger de et profesjonelt medmenneske som tåler denne smerten, som er rolig, trygg og til å stole på.
De vanligste «feilene»
– Hva er de vanligste «feilene» man kan gjøre når man får en rolle i oppfølging av personer som har vært utsatt for alvorlige situasjoner, og deres pårørende?
– Frykten for å gjøre feil er kanskje den største utfordringen. Man blir redd for å invadere og står heller og venter og knoter med ordene. Men det trengs kanskje ikke så mange ord. Kanskje holder det med et blikk, en hånd på skulderen eller en kopp kaffe i stillhet. Da slipper de i det minste å være alene. Vi må tørre å vise emosjonelt mot.
– Noen trenger psykologer, men alle trenger omsorg. Jeg tror ikke det er klokt å profesjonalisere det å være et medmenneske. Alt trenger ikke være teknisk og faglig fundert.
Mer informasjon (intern lenke): Telefonsvarsenter
Flere legger også listen for hva de vil oppnå veldig høyt. De ønsker å hjelpe, fikse og ordne, men så blir det ikke helt slik de tenkte. For det kommer til å gjøre vondt og sorg tar tid. Kanskje målet heller skal være å lindre og gjøre ting litt lettere for dem det gjelder?
Vær forsiktig med å komme med floskler, påpeker hun. Det er kanskje godt ment, men det gjør veldig vondt å få kommentarer som «det er en mening med alt» og «heldigvis har du andre barn».
Ledelsen kan i sin kommunikasjon bli for fokusert på fakta og glemme å anerkjenne den rent menneskelige opplevelsen til de som er berørt. Noen ender også opp med å bruke mye tid på å forklare og forsvare det som har skjedd.
Dette er ikke tiden for slikt.
Unngå følelsesfokus
– Det viktigste den første tiden er likevel å unngå for stort følelsesfokus. Man bør styre unna hva man tenkte og følte og heller holde seg til fakta om det som har skjedd og veien videre. Det er også viktig å skjerme de som har vært minst eksponert fra som har vært mest eksponert, sier hun.
Det kan være krevende å møte berørte i vanskelige situasjoner. Mange klarer seg imidlertid veldig godt når situasjonen krever det. Reelle hendelser er ofte preget av ro og dyktige personer som tar ansvar, forteller hun.
– Noen av de fineste opplevelsene jeg har hatt i kriser dreier seg om ledere som klarer å stå stødig i mye smerte, som er kloke og tilgjengelige og som greier å opprettholde fokuset på veien videre og tar sin del av ansvaret. Det er både rørende, sterkt og imponerende å se, sier Wittrup Djup.
Mer informasjon (intern lenke): OFFB sine medlemmer
Lag langtidsplaner
Erfaring fra store hendelser, både i Norge og utlandet, er at man lykkes godt i den umiddelbare responsen. Ressursene er på plass og mange ønsker å hjelpe. Hvis man ikke har gode og tydelige planer også for tiden etter den akutte krisen, er det dessverre mange som opplever at hjelpen ikke lenger er tilgjengelig.
– Med involverte fordelt på mange arbeidsgivere og mange kommuner risikerer man at det blir litt vilkårlig hvilken oppfølging de får. Hvem skal holde tak i det og ta ansvaret? Organisasjonen? Kommunen? Dette er det viktig at alle har klart for seg.
– Hendelsen rammer også en arbeidsplass hvor folk skal tilbake på jobb. Man må gi rom for at det kan komme reaksjoner over tid og at hjelpen strekker ut. Noen takker kanskje nei til tilbud om oppfølging umiddelbart, men snur når realitetene slår inn, sier hun.
Samtidig må man gjenoppta en grad av normalitet i hverdagen også på arbeidsplassen.
Korona begrenser, men også nye muligheter
– Vi står fortsatt midt i en pandemi hvor vi blir bedt om å holde avstand, begrense kontakt og tenke smittevern. Er det mulig å tilby godt psykososial oppfølging i covid-19-tiden?
– Det er en utfordring. Kriser berører oss sterkt og vi har behov for å søke sammen og ha fysisk kontakt. Vi må likevel tenke på smittevern og gjøre grep som å finne større lokaler og flere adskilte rom slik at vi kan dele inn i mange kohorter. Det er ikke gitt at alt blir helt optimalt, men her må organisasjonene ta ansvar og planlegge i forkant.
Man kan skape nærhet, selv om det skjer gjennom en skjerm. For noen kan det til og med virke bedre
Heidi Wittrup Djup
Samtidig har covid-19-perioden vist at det finnes gode digitale løsninger for videomøter som også kan fungere i en krisepsykologisetting.
– Psykologer bruker videomøteløsninger i terapisammenheng i dag og forskningen viser at dette gir gode resultater. Man kan skape nærhet, selv om det skjer gjennom en skjerm. For noen kan det til og med virke bedre, sier Wittrup Djup.
Det er også en god idé å mobilisere flere støttespillere lokalt, som sammen kan finne gode og kreative løsninger. Er det noe man ser i kriser, er det nettopp det.
– I møte med kriser mobiliseres det store mengder energi og det oppstår unike fellesskap. Det er fine egenskaper som synliggjøres i kriser, sier psykologspesialisten.
Mer informasjon (intern lenke): OFFB sine samarbeidspartnere
Operatørenes forening for beredskap (OFFB) er en brukerstyrt og ikke-kommersiell beredskapsorganisasjon som eies av flere operatørselskap på norsk sokkel. Vi leverer profesjonell 2. linje beredskap til våre medlemsbedrifter, og er en integrert del av deres beredskapssystem. I tillegg fungerer OFFB som et ressurs- og kompetansesenter for alle medlemmer.
Mer informasjon om medlemskap finner du her (intern lenke): Bli medlem
