Tekst: Alf Inge Molde
– Når slutter egentlig en krise? spør professor Odd Einar Olsen retorisk.
For de som opplever den, slutter den kanskje aldri. For de som jobber operativt er det kort oppsummert når brannen er slukket og alle har gått hjem.
Men at brannen er slukket betyr ikke nødvendigvis at krisen er slutt.
– Politisk er krisen først over når tilliten er gjenopprettet. Det betyr at folk må ha tillit til krisehåndteringen, at de aksepterer det som har skjedd og tror på aktørenes framstilling. I tillegg må folk akseptere resultatene fra granskninger, sier Olsen.
En troverdig avslutning kan dermed være en langvarig prosess.
Avslutning av kriser neglisjeres i kriselitteraturen
23. februar samlet OFFB beredskapspersonell fra operasjonelt nivå i 2. linje og strategisk nivå i 3. linje til temadag om strategisk beredskapsledelse utover de innledende fasene i krisehåndteringen i beredskapssenterets lokaler på Forus. Temadagen ble gjennomført i regi av OFFB Kompetansesenter.
Odd Einar Olsen holdt et tankevekkende innlegg om den politiske dimensjonen av krisehåndtering og kunsten å avslutte en krise. I tillegg delte kommunikasjonsdirektør i Equinor, Øistein Johannessen, Statoils erfaringer fra håndteringen av Turøy-ulykken i 2016.
Olsen, som er professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, har forsket på og skrevet en rekke lærebøker om blant annet krisehåndtering og medienes rolle og dekning i krisesituasjoner. I tillegg har han i 20 år arbeidet med nødhjelp, krisehåndtering, bistand og teknologioverføring i totalt 18 land gjennom FN og Flyktninghjelpen.
Han mener at avslutning av kriser er et neglisjert tema både i lærebøker og politiske dokumenter – dette til tross for at nettopp avslutningen vil prege fortellingene i ettertid og henge ved aktørene som har håndtert hendelsene.
– Fokuset i kriselitteraturen settes først og fremst på forberedelser og selve krisehåndteringen. Det som skrives om avslutning handler mest om debriefing av mannskaper og læring fra avsluttet krisehåndtering. Den politiske avslutningen og risikoer ved dårlig avslutning skrives det derimot svært lite om, sier Olsen.
Savner tydelig og gjennomtenkt regi
Det bør adresseres, mener han. For større kriser avsluttes ikke av seg selv. Noen må vedta at krisen er slutt. Da bør både operasjonelle og politiske oppgaver være fullført, helst så å si parallelt. Samtidig må omgivelsene, inkludert mediene, oppfatte krisen som avsluttet. Avslutter man for tidlig eller på «feil» måte vil det skape store problemer i ettertid.
Klassiske eksempler på dette inkluderer blant annet Alexander Kielland-ulykken i 1980, Mehamn-ulykken i 1982, Scandinavian Star i 1991 og Estonia i 1994, argumenterer han.
– Til felles hadde hendelsene at det var mange omkomne, at ulykkene fikk stor oppmerksomhet, at mange satt igjen med en følelse av at ikke alt kom fram i granskninger og i ettertid, at man ikke har tatt godt nok tak i nye opplysninger som kommer fram, at det er uenighet om identifiserte syndebukker og at media har vært opptatt av saken, argumenterer Olsen.
Kunne uenighetene og problemene i ettertid vært unngått? Det er vanskelig å si helt sikkert. Det er også vanskelig å lage en konsistent dreiebok for hvordan man skal få til en god avslutning, erkjenner han. For hver hendelse vil ha egne særegenheter og utfordringer.
Det nytter ikke bare å gjøre de rette tingene. Troverdighet handler om både form, innhold og tillit. Avslutningen involverer ofte også andre aktører enn de som gjør det operative arbeidet. Syretesten blir uansett om omgivelsene deler oppfatningen om at krisen er slutt.
– Jeg savner en tydelig og gjennomtenkt strategi på hvordan dette skal skje, sier samfunnssikkerhetsprofessoren.
– Ikke undervurder oppfølgingsarbeidet
Kommunikasjonsdirektør Øistein Johannessen i Equinor var invitert til å dele erfaringer fra hvordan Statoil sin beredskapsorganisasjon håndterte Turøy-ulykken 29. april 2016. To piloter og elleve passasjerer mistet livet i det som er den alvorligste ulykken i norsk oljeindustri siden årtusenskiftet.
– Ikke undervurder oppfølgingen av de pårørende, råder han.
Ha tydelig definerte roller, oppgaver og rapporteringslinjer. Prioriter de som er direkte påvirket og deres nærmeste. Ikke undervurder usikkerheten. Ha nok folk tilgjengelig. Bruk ressurspersonene internt. Vær konsistent i kommunikasjonen. Og øv.
– Kriser og alvorlige hendelser vil prege selskapet i lang tid etterpå, både på et menneskelig plan og gjennom arbeidet med sikkerhet. Alvorlige hendelser er skjellsettende og definerende, sier Johannessen.
Kontinuerlig forbedring og utvikling
Operatørenes forening for beredskap (OFFB) jobber kontinuerlig med forbedring og videreutvikling og søker stadig ny kunnskap – både fra akademia og fra organisasjoners håndtering av reelle hendelser.
Temadagen er en del av et målrettet arbeid med å videreutvikle arbeidsverktøy og trenings- og øvingskonsepter for krisehåndtering utover de innsendende fasene, som er et fokusområde for OFFB i tiden som kommer.
