Derfor har Pål Erland og Kim Sviland ledet kurs og fagsamlinger i Florø og Hammerfest den siste tiden.
I Hammerfest ble det gjennomført et eget samvirkemøte i kontorlokalene til Vår Energi sammen med politiet, Hammerfest kommune, Sanitetsforeningen, Vår Energi, Securitas og OFFB.
– Formålet var å bli bedre kjent med hverandre i «fredstid» slik at vi lettere finner hverandre den dagen det virkelig er en krise. Vi opplevde meget godt utbytte av møtet og opplæringen disse to dagene, med flinke og motiverte elever på kurs. Vi gjennomførte også eget besøk på heliport for å se nærmere på mottak av evakuerte som eksempelvis kommer fra Goliat, forteller Erland, som er fagansvarlig for OSEP-tjenesten i tillegg til å være vaktgående beredskapsleder i OFFB.
I Florø ble det arrangert samvirkeaktivitet hvor politiet, kommune, Avinor, 330-skvadronen samt Vår Energi, Securitas og Quality deltok. Målet var å bli kjent med hverandre og hvordan vi kan jobbe sammen.
Profesjonell støtte for evakuerte og pårørende
Operatørens senter for evakuerte og pårørende (OSEP) er et oppholdssted for personer som har vært involvert i en hendelse, men som ikke har fått fysiske skader. Her får de støtte og hjelp som gjenforening med pårørende, samtaletjenester og omsorg.
Dersom det skjer en hendelse hvor det er behov for å transportere personell til land, vil avtalehotellene klargjøres, rom vil bli frigjort og nødvendige ressurser kalt inn. Kyndig personell som politi, prest, helsemedarbeidere, representanter for operatøren og annet fagpersonell vil være til stede for å ta vare på de berørte.
OSEP er også et pårørendesenter og fysisk oppmøtested for pårørende som har behov for informasjon, hjelp, omsorg og samtaletjenester. Pårørende telefonsvarsenter-tjenesten er også tett knyttet til OSEP.
OFFB har etablert OSEP flere steder langs norskekysten. De fleste har vært aktive året rundt, mens Florø og Hammerfest har vært avhengig av leteoperasjoner. Nå er alle OSEP-ene aktivert året rundt. Det kommer alle til gode – både hotellene, mottaksapparatene og øvrige OFFB-medlemmer.
– Nå har vi aktive OSEP i Stavanger, Bergen, Florø, Kristiansund, Brønnøysund og Hammerfest. Dette betyr at de kan etableres raskt ved behov, sier beredskapsleder og fagansvarlig for OSEP i OFFB, Pål Erland.
Riggselskapet Seadrill ble etablert i 2005 og har virksomhet over hele verden. Per i dag har én av innretningene, West Elara, kontrakt på norsk sokkel.
Den oppjekkbare riggen avslutter nå en kontrakt på Ekofisk-feltet for ConocoPhillips og skal deretter videre til et oppdrag med permanent plugging av produksjonsbrønner i Nordsjøen for TotalEnergies.
Rundt tredje kvartal 2026 skal West Elara forflytte seg til Equinor, hvor den skal benyttes som boligrigg fram til fjerde kvartal 2027.
OFFB på vakt fra 1. mai
OFFB skal støtte Seadrills beredskapsarbeid og gå vakt som 2. linje for selskapets virksomhet på norsk sokkel fra 1. mai 2026.
– Gjennom operatørselskapene har vi de siste 16 årene jobbet tett med en rekke riggselskaper, og vi kjenner virksomheten godt. Dette er imidlertid første gang vi hilser et selskap som ikke er et operatørselskap velkommen inn i beredskapssamarbeidet, sier daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug.
Ser fram til langt og godt samarbeid
– Å jobbe med Seadrill vil heve kompetansen i hele organisasjonen. I tillegg tar vi med oss erfaring, kompetanse og ressurser som vil styrke deres arbeid innen beredskap og krisehåndtering. Vi ser fram til et langt og godt samarbeid med Seadrill, sier Haug.
Operasjonsdirektør i Seadrill Europe Management AS, Per Breivik, uttaler at selskapet ser frem til å etablere et solid beredskapssamarbeid med OFFB og sammen drive kontinuerlig forbedring av beredskapsarbeidet.
OFFB planlegger og gjennomfører over 100 aktiviteter for våre medlemsbedrifter hvert eneste år. 2026 er intet unntak. Flere øvelser i uka er allerede lagt inn for første kvartal.
Varierte tema
Operatører innenfor petroleumsvirksomhet er pålagt å sikre at det utføres nødvendig trening og øving, slik at vaktgående personell til enhver tid er i stand til å håndtere hendelser.
– Vi opplever at våre medlemsbedrifter er opptatt av å øve. Så vil frekvens, form og scenario variere, forteller Trond Gleditsch, leder trening og øving i OFFB.
Gleditsch har flere års erfaring med å planlegge og arrangere øvelser og treninger både i Forsvaret og for private bedrifter.
Scenariovalg – altså hva slags type hendelse de vil øve på – er ofte knyttet til ulike DFU-er (Definerte fare- og ulykkessituasjoner). DFU er et sentralt begrep innen risikostyring og beredskapsplanlegging. DFU-ene innenfor energi- og petroleumsbransjen dekker hendelser med storulykkepotensial, som hydrokarbonlekkasjer og brønnhendelser, i tillegg til personskader og arbeidsbetinget sykdom. (Kilde: Havtil.no )
– Det kan være et tema som er spesifikt for forestående operasjon, eller det kan være noe det har gått en tid siden de øvde på sist. I 2025 hadde vi øvelser med tema som gikk på oljevern og oljetyper, men også scenario som går på sikring, cyberangrep og spesifikt for å øve samvirke med andre aktører, forklarer Gleditsch.
Han trekker frem Harbour Energy som en av operatørene som har valgt en systematisk metode for å sørge for at alle som går vakt har bred og jevnlig trening.
– Harbour har serieøvelser hvor de trekker lærdom fra gang til gang. Vi har også utviklet et eget øvingsformat hvor de fikk trent spesifikt på interessentoppfølging og samvirke litt ute i tid i en hendelse. Det var vellykket og lærerikt, sier Gleditsch.
I første kvartal skal Harbour Energy trene på overlevering mellom vaktlagene, altså at ett vaktlag kommer inn etter noen timer og overtar hendelseshåndteringen fra første vaktlag. Dette er særlig relevant ved langvarige hendelser, noe OFFB har et eget prosjekt på gjennom ICS-treninger.
Øvelsens omfang bestemmer hvor mange som skal være med å øves og evalueres. De korteste øvelsene i tid er såkalte skrivebordsøvelser eller «tabletops» for gjennomgang av brodokumenter med fokus på gjennomgang av rutiner og ansvar ift. varslingsrutiner ved en beredskapshendelse. Da er ofte 1. linje ved plattformsjef med på øvelsene. Metoden legger opp til at deltagerne har en felles gjennomgang av operasjonen og planverket, og deretter skal diskutere tiltak og beslutninger basert på innspill som blir gitt dem av øvingslederen.
Ellers deles øvelsene inn i ulike nivåer. Nivå angir hvor mange linjer i beredskapsorganisasjonen som er med på øvelsen. Nivå 1 tilsier at det er en linje som deltar, nivå 2 tilsier at det er to nivåer som deltar f.eks. 2. og 3. linje.
Målet er alltid det samme: Alle som går vakt skal føle seg trygge på at de mestrer rollen sin. OFFB har et krav om minimum en øvelse per kvartal i vaktfunksjon for å kunne gå vakt.
Hvordan lages en øvelse?
I forkant av øvelsen utarbeides et scenario og en dreiebok som gjenspeiler øvingsmålene. Denne gjennomgås i flere ledd for å sikre relevans og realisme.
– Scenarioet er ofte basert på erfaringer og reelle «nesten-hendelser». Vi ønsker at det skal føles så relevant som mulig, sier Gleditsch.
De som skal være med i spillstab eller som responscelle inviteres til en egen gjennomgang i forkant av øvelsen.
En egen observatør er med og følger øvelsen tett både i 2. linje (operasjonelt nivå) og 3. linje (strategisk nivå). Samlet sett er målet at beredskapsorganisasjonen har håndtert hendelsen på en god og trygg måte. I etterkant av øvelsen er det gjennomgang med observatører og de som har øvd. En skriftlig rapport som oppsummerer de viktigste funnene blir også sendt ut i etterkant.
-– Vi har prosedyrer og ytelseskrav som skal gjenspeiles i øvingsmål og dermed evalueringer. Det overordnede målet er at alle som går vakt skal føle seg trygge på at de skal kunne fylle sin rolle og gjøre jobben hvis telefonen ringer, sier Gleditsch.
Vår Energi produserer 400.000 fat oljeekvivalenter per dag og har andeler i 190 lisenser og 42 felt i drift. Som operatør har selskapet ansvar for å drive feltene Gjøa, Duva, Balder og Ringhorne i Nordsjøen, Fenja i Norskehavet og Goliat i Barentshavet.
I tillegg gjennomfører Vår Energi til enhver tid en rekke lete- og boreoperasjoner fra rigger fordelt over hele sokkelen.
– Vår Energi er et stort og viktig selskap med kunnskap og erfaring som vil bidra sterkt til standardisering og videreutvikling av beredskapssamarbeidet, både i OFFB og på norsk sokkel, sier Ole Jacob Haug, daglig leder i OFFB.
– Samtidig har OFFB ressurser og kompetanse som vil bidra til å styrke Vår Energi i sin hendelseshåndtering. Vi ser fram til et langt og godt samarbeid, legger Haug til.
Foto: Ole Jacob Haug, daglig leder i OFFB. Foto: Jan Inge Haga/OFFB
Vår Energi beholder sin egen 2. linje beredskapsorganisasjon, men får nå OFFB som viktig samarbeidspartner på et bredt spekter av beredskapstjenester – inkludert trening og øving, kurs, telefonsvarsenter for pårørende, krisekommunikasjon og Operatørens senter for evakuerte og pårørende (OSEP).
– Den nye avtalen gjør at vi fra nå av har stående beredskap på alle våre OSEP-lokasjoner året rundt. Dette kommer alle våre medlemmer til gode, sier Haug.
Om OFFB
Operatørenes forening for beredskap (OFFB) er en brukerstyrt og ikke-kommersiell beredskapsorganisasjon som drives av operatørene A/S Norske Shell, Aker BP, DNO, Gassco, Harbour Energy, OKEA, Wellesley Petroleum, og nå også Vår Energi.
OFFB Beredskapssenteret har siden oppstarten i 2009 levert profesjonell 2. linje beredskap og støtte til strategisk beredskapsledelse til medlemsbedriftene og er en integrert del av deres beredskapssystem. I tillegg fungerer OFFB som et ressurs- og kompetansesenter for alle medlemmer.
Det er beredskapsleder og fagansvarlig for Operatørenes senter for evakuerte og (OSEP) i OFFB, Pål Erland, som har stått i bresjen for å gjennomføre de årlige samlinger og øvelsene i Brønnøysund, Bergen og Stavanger.
OSEP-øvelse i Bergen (Foto: Pål Erland)
Deltakere fra Aker BP, OKEA, Harbour Energy, Securitas, Thon Hotel, Klinikk for Krisepsykologi (KfK), Røde Kors, kommunenes kriseteam og politiet har vært med.
Øvelsene er basert på en simulert hendelse offshore, med fokus på mottak, registrering og håndtering av evakuerte. Markører blant annet fra lokalt Røde Kors har vært med for å spille evakuerte.
– Det ble utvist godt samvirke mellom alle aktørene med et godt læringsutbytte for alle. Det å samvirke i «fredstid» betyr at vi alle er bedre forberedt den dagen krisen oppstår, sier Erland.
Mer om OSEP-tjenesten:
Operatørens senter for evakuerte og pårørende (OSEP) er et oppholdssted for personer som har vært involvert i en hendelse, men som ikke har fått fysiske skader. Her får de støtte og hjelp som gjenforening med pårørende, samtaletjenester og omsorg.
På samme måte er OSEP et pårørendesenter og fysisk oppmøtested for pårørende som har behov for informasjon, hjelp, omsorg og samtaletjenester.
OFFB har etablert OSEP flere steder langs norskekysten; i Stavanger, Bergen, Florø, Kristiansund, Brønnøysund og Hammerfest. Hvert OSEP gjennomfører øvelser to ganger i året.
Dersom det skjer en hendelse hvor det er behov for å transportere personell til land, vil avtalehotellene klargjøres, rom vil bli frigjort og nødvendige ressurser kalt inn. Kyndig personell som politi, prest, helsemedarbeidere, representanter for operatøren og annet fagpersonell vil være til stede for å ta vare på de berørte.
2. september 2024 overtok Radio Medico som leverandør av ny vaktlegeordning for OFFBs medlemmer, og fikk med det også vaktlegeansvar innen petroleumsindustrien på norsk sokkel. Tjenesten, som er en integrert del av Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin og underlagt Helse Vest RHF, tar med seg betydelig erfaring inn i leveransen.
I 2023 hjalp de 2.053 pasienter til sjøs. Rundt 200 av dem ble evakuert til land.
– 90 prosent av henvendelsene vi får kan håndteres om bord på fartøyene med tiltak. Når det er nødvendig med evakuering koordineres dette alltid gjennom Hovedredningssentralen, sier Jon Magnus Haga, ph.d. spesialist i samfunnsmedisin og leder av Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.
Hele Haukeland i ryggen
Vaktlaget hos Radio Medico består av syv kvalifiserte leger som går turnus. Flere av legene har erfaring fra arbeid til sjøs og vaktlaget er satt sammen for å favne flere disipliner. Samtlige vaktleger har vært gjennom et omfattende innføringsløp, hvor hver enkelt av dem har fått tilpasset opplæring.
– I sum har vi vaktlag som er satt sammen for å kunne levere jevn kvalitet på legerådgivningstjenestene, samtidig som vi sammen kan bidra til å utvikle faget. Det er en stor fordel at flere har erfaring fra Sjøforsvaret og med arbeid til sjøs, understreker Haga.
Radio Medico Med røtter tilbake til 1923 og telegrafens barndom er sjøfarten godt kjent med Radio Medico, som er Norges telemedisinske legevakttilbud for sjøfolk. Tjenesten er tilgjengelig døgnet rundt, året rundt, og gratis for alle sjøfolk, uavhengig av skipets flagg, sjømannens nasjonalitet og hvor de befinner seg i verden.
Radio Medico er i dag en integrert del av tjenestetilbudet ved Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin, som er underlagt Helse Vest RHF.
I tillegg til den enkelte vaktlegen har de hele Haukeland universitetssjukehus med sine vaktlag å spille på.
– Vi er heldige som kan konferere på en sømløs måte. Vaktlegene i Radio Medico går vakt, men vi har spesialister på Haukeland i ryggen, sier Haga.
Fra OFFB og Radio Medicos fagdag i Bergen før sommeren.
Vaktlegene hos Radio Medico er tilgjengelige 24/7 – for alle som vil nå dem. Anropene kommer via Kystradio Nord eller Sør.
Kystradioen hjelper til med å identifisere fartøyet som anroper og oppretter alt for legen.
Omfattende integreringsprogram
Radio Medico har lang erfaring med å kurse de som skal bli sjømannsleger og offshoreleger. For å lære enda mer om olje- og gassindustrien og å forstå hvordan 2. linje i OFFB jobber, deltok samtlige vaktleger i øvelser hos OFFB i fjor høst.
I tillegg har det vært fagdager med Radio Medico, Kystradio Nord og Kystradio Sør. Et besøk hos Hovedredningssentralen sto også på programmet for samtlige vaktleger.
– Best mulig helsetjeneste om bord
Jon Magnus Haga presiserer at de kan konferere med de aktuelle fagmiljøene på en sømløs måte og er opptatt av at Radio Medico fortsetter å bygge videre på et sterkt fagmiljø.
– Gjennom vårt arbeid kan vi skape en spesialisering innen samfunnsmedisin, sier Haga.
Bak fra venstre: Kristoffer Enge vaktlege, stabsleder i OFFB, Kim Sviland, og seksjonsleder/overlege Radio Medico, Jon Magnus Haga. Foran fra venstre: Leder plan og beredskap i OFFB, Ann Christin Auestad, daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, vaktlege Leni Johannesen, Klinikkdirektør Alf Henrik Andreassen og vaktlege Marit Grønning.
– Meningsfullt oppdrag
Ingeborg Ribe har vært en del av vaktlaget i Radio Medico siden november i fjor. Hun er spesialist i allmennmedisin i bunn og kombinerer jobben ved Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin med en dag i uken på fastlegekontor i Bergen.
Ribe synes det å gå inn som vaktlege har gått knirkefritt. Hun har fått god opplæring og deltok også i en øvelse OFFB arrangerte for Harbour Energy før sommeren.
– Radio Medico er en veldig kjekk del av jobben min. Jeg syns det å ha kontakt med sykepleiere om bord på installasjonene og få være med å behandle personer offshore er meningsfullt og interessant. Jeg får kombinert min kompetanse innen allmennmedisin og akuttmedisin, og det har fungert veldig fint å koble inn helikopter og få pasienter til land. Jeg har fått mange positive erfaringer som del av vaktlaget, og gleder meg til å gå vakter videre, sier Ribe.
Kvalitet i høysetet
OFFB har hatt en desentralisert vaktlegeordning med lokal tilstedeværelse langs kysten i mange år.
De senere årene har telemedisin, ny teknologi og økt helsefaglig kompetanse offshore gjort det mulig å jobbe smartere og mer effektivt. I praksis ser man at det ikke lenger er relevant å sende ut leger fra heliportene på kort varsel.
I stedet blir offshorearbeiderne ivaretatt offshore av offshoresykepleier, i dialog med vaktleger på land, og sendt direkte til sykehus med helikopter når det er nødvendig.
Den sentraliserte vaktlegeordningen med Radio Medico er grundig gjennomarbeidet og i tråd med retningslinjene i «Offshore Norge 014 – Anbefalte retningslinjer for medisinsk faglig beredskap ved aktiviteter på norsk kontinentalsokkel», som ble oppdatert i 2021, og har helsefaglig forankring i henhold til aktivitetsforskriften.
Mer robust tjeneste
Daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, er tydelig på at målet med endringen var å tilby en mer robust tjeneste der målrettet arbeid med kontinuerlig forbedring i et sterkt fagmiljø øker kvaliteten for operatørene på norsk sokkel.
– Men vi ofret også noe. Sentraliseringen betyr at vi ikke lenger har leger som vil møte opp på heliporter på kveldstid for å kjøre folk til legevakten når det er mindre akutte hendelser. Personell som sendes til land vil likevel oppleve at de følges opp på en god måte av vårt OSEP-apparat, sier Haug.
Framtidsrettet tjeneste
– Vi ser fram til et langt og godt samarbeid med Radio Medico og Helse Vest RHF om denne viktige leveransen for våre medlemmer og alle som jobber offshore. Gjennom denne avtalen får alle tilgang til en robust, moderne og helsefaglig sterk vaktlegeordning som ivaretar liv og helse på utmerket måte, legger Haug til.
Johannes Skjæveland Eide er paramedisiner og tar nå master i Risk Analysis innen retningen risk governance ved Universitetet i Stavanger. Det var under et besøk hos OFFB i regi av linjeforeningen at han kom i snakk med leder plan og beredskap, Ann Christin Auestad og stabsleder Kim Sviland om muligheten for praktisk erfaring med beredskapsarbeid.
Muligheten kom i høst gjennom faget “Practical training in risk analysis”. Målet er å knytte studiehverdagen inn mot det profesjonelle arbeidsmarkedet.
– For å virkelig forstå kjernen i avendt risiko er det en klar fordel å komme ut i en bedrift. Dette er en unik mulighet til å se hvordan det faktisk jobbes med risikovurdering i praksis, sier student Johannes Skjæveland Eide.
Tett på nyttig ekspertise
Studenten har nå vært hos oss på fulltid i fem uker, og har brukt tiden til å bli kjent med hvordan en beredskapsorganisasjon er organisert og fungerer. Han har fått innblikk i hvordan både samarbeidsavtaler, trening og øving og operativ beredskap er satt opp og er allerede involvert i planlegging av en øvelse med stort fokus på personskade. I øvelsesplanleggingen får han brukt teori og erfaring fra både tidligere utdannelse og arbeid som paramedisiner.
– Etter å ha erfart å jobbe på det taktiske planet som paramedisiner er det interessant å jobbe mer med det operative samtidig som du er tett på ekspertise. Jeg opplever at jeg får utnyttet «nerdingen» og det operative rundt krisehåndtering i OFFB, sier han.
Masterstudenten har hatt varierte arbeidsdager hvor han har bidratt til blant annet planlegging av øvelser.
I OFFB er det flere som har utdanning og lang erfaring innen risikoarbeid, men som bruker det på ulike måter innen sitt fagområde. Eide trekker det frem som noe av det som slår ham som mest spennende og lærerikt ved OFFB.
– Her har du folk med ekspertise innen alt fra helse til brønnkontroll og IKT til Strategisk krisekommunikasjon med mediehåndtering. Det er veldig spennende å se hvordan risiko blir vurdert og håndtert i spydspissen, sier Eide.
Hvorfor tenker du beredskap er relevant og viktig i 2025?
– Jeg tror egentlig ikke årstall har noe å si. Beredskap er grunnleggende verdier. Det sies jo at første tegn på sivilisasjon er restene av et brekt bein som er helet. Beredskap handler jo i bunn og grunn om trygghet og tillitt mellom mennesker, mener studenten.
Gjensidig avhengighetsforhold
Ved Universitetet i Stavanger (UiS) er de også glad for samarbeidet.
– Risiko- og sikkerhetsfaget ved UiS er på mange måter tett koblet til praksisfeltet. Mastergradsstudiene i risiko- og samfunnssikkerhet på UiS gir som helhet et godt grunnlag for å delta i, forme og utvikle fremtidens samfunn i et bærekraftig, klimavennlig og sikkert perspektiv, sier professor i samfunnssikkerhet ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet, Bjørn Ivar Kruke.
Han understreker at relevansen til risiko- og sikkerhetsutdanningene ved UiS er avhengig av kontakt med praksisfeltet. Derfor er både studentenes og fagansattes muligheter for faglige diskusjoner og annen utveksling med relevante aktører som jobber med risiko, sikkerhet og beredskap viktig for den faglige utviklingen.
– Samtidig så er det selvsagt mye læring som finner sted også i praksisfeltet hvor akademia kan bidra til å tenke nye tanker. På den måten er det et gjensidig avhengighetsforhold mellom akademia og praksisfeltet. Når teori og praksis går «hånd i hånd», utfyller de to læringsarenaer hverandre på en hensiktsmessig måte. Arenaer for slik utveksling er at aktører i praksisfeltet åpner opp for studenter som skriver bachelor- og masteroppgaver, samt for at studenter kan ha praksis ute i relevante sikkerhets- og beredskapsorganisasjoner, sier Kruke.
Det er leder plan og beredskap i OFFB, Ann Christin Auestad, helt enig i.
– Det er viktig for oss i OFFB å holde kontakten med fagmiljøet og ikke bare fokusere på den operasjonelle siden. Det er sunt for oss som organisasjon å bli observert med friske øyne og utfordret. Jeg tror også det er kjekt for studentene å komme litt på innsiden og se hva slags arbeid som legges ned i alle de ulike aktivitetene, sier Auestad, og legger til at det er positivt når studenter er fremoverlente og tør å komme med innspill – slik som Eide har vist seg å gjøre.
Nå venter straks et opphold på seks uker fra praksisperioden i OFFB. Da skal han til Svalbard for å ta faget «Emergency Response and Response in the Arctic» ved UNIS – universitetssenteret på Svalbard.
– Jeg tror oppholdet på Svalbard blir både spennende og lærerikt. Samlet tror jeg dette semester vil være veldig nyttig for meg. Erfaring fra bransjen er mye verdt, og jeg er veldig takknemlig for å ha fått praksisplass i OFFB, sier Johannes Skjæveland Eide.
Besøkende hos oss i OFFB spør ofte om bakgrunnen for navnene på møterommene våre. De heter nemlig Anita, Siri, Randi og Eva. Og ja, det er oppkalling.
– Det måtte nesten bli sånn. De har jo egentlig æren for at OFFB eksisterer, sier daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug.
15 år på vakt 15 år har gått siden første vaktlag i OFFB gikk i beredskap da letebrønnen Fogelberg skulle bores med riggen West Alpha i Nordsjøen. Centrica het selskapet den gang. Sammen med Revus (som ble Wintershall underveis i prosessen) og Det norske utgjorde selskapet de første fullverdige medlemsselskapene i OFFB.
Historien om hvordan Operatørenes forening for beredskap (OFFB) ble til, kjenner Utseth, Nesbø, Morvik og Fagernes godt. De var med på å skape den. Det hele startet allerede tilbake i 2007.
En del av bakteppet var leterefusjonsordningen som ble innført på begynnelsen av 2000-tallet. Dette hadde ført til en betydelig økning i leteaktiviteten og at en rekke små selskaper – populært kalt oljemygger – dukket opp på norsk sokkel.
Anita Utseth forstod at en proffere beredskapsorganisasjon var nødvendig da det lille selskapet hun jobbet i – Pertra – opplevde brudd på produksjonsriseren på Varg-feltet midt i julebordsesongen.
– Da skjønte vi at vi ikke var så gode på beredskap, og at en halvprofesjonell 2. linje ikke var nok. Det var dessuten en dårlig løsning at ledelsen fikk telefoner midt i vinflaska på fredagskvelden, sier Utseth.
Den gang var Morvik ansatt i Revus – en av «oljemyggene» som også tenkte at det kunne være lurt å samarbeide om en felles beredskapsorganisasjon.
– Det var min daværende sjef Ellen Braune som ga meg oppdraget med å finne ut om dette lot seg gjøre. Jeg kunne fint lite om beredskap på den tiden. Heldigvis fant jeg gode samarbeidspartnere i OLF (nå Offshore Norge). De ba oss om å gjøre en mulighetsstudie. Derfra begynte ballen å rulle, minnes Morvik.
Siri Nesbø var da HMS-sjef i Centrica, og også hun skulle bli sentral i oppstartsarbeidet for OFFB.
– Det var en krevende oppstart, og jeg hadde egentlig aldri drømt om at det skulle bli en slik suksess som det har blitt, sier Nesbø.
Randi Morvik, Siri Nesbø, Eva Fagernes og Anita Utseth har satt tydelige spor etter seg i OFFB.
Tenkte stort Daværende OLF og særlig Ove Haugen var en viktig støttespiller. Da prosjektgruppen hadde fått klarsignal om at et felles beredskapssenter var realistisk å få til, startet jakten på selskaper som ville forplikte seg til å bli medlem. Flere selskaper viste interesse, men det å skaffe medlemmer som faktisk hadde boreplaner og kunne forplikte seg langsiktig ble en omfattende jobb.
– Arbeidstittelen var Nasjonalt beredskapssenter, så vi tenkte stort. Randi, Siri og jeg kjempet oss inn i ledelsesmøter i selskapene og solgte inn budskapet. I denne perioden snakket vi sammen veldig ofte. Jeg har aldri følt meg så mye som en selger som da, sier Utseth.
Selv uten et større selskap med drift som ville ha sikret stabil aktivitet, fikk de på plass en finansieringsmodell.
– Det var en milepæl som markerte at vi kunne lykkes med prosjektet vårt, sier de.
– Vi var alle aktivt med på utformingen, og jeg mener at jeg deltok på samtlige jobbintervju ved de 15 opprinnelige ansettelsene.
Den første ansatte var Ole Jacob Haug, som har vært daglig leder siden oppstarten og helt sentral i å bygge organisasjonen og utvikle den til det den er i dag.
– Det var viktig å få med de rette folkene. Alle som var med fra starten tok litt risiko. Tre tørre brønner – det kunne ha blitt med det, selv om vi hadde stor tro på at prosjektet hadde livets rett, sier Utseth.
Risikoen ga avkastning – både for operatørene og de ansatte.
Siden oppstarten har OFFB ivaretatt beredskap for mer enn 200 lete- og produksjonsbrønner – og en rekke produksjonsplattformer, subseaanlegg, rørledninger og landanlegg, fordelt på rundt 40 ulike operatørselskaper.
Tuftet på dugnadsånd Ved oppstarten hadde OFFB tre ordinære medlemsbedrifter og fire assosierte medlemmer. OFFB ble etablert som en non-profit og flyttet inn i toppetasjen i Koppholen 19 på Forus. Randi Morvik (Revus/Wintershall), Siri Nesbø (Centrica), Anita Utseth (Det norske) utgjorde det opprinnelige styret.
Siden ble Eva Fagernes (Gaz de France) og Arild Thorsrud (Rocksource) styremedlemmer. Bridge Energy, Discover Petroleum, EON og OMV var med som assosierte medlemmer.
Daglig leder Ole Jacob Haug (i midten) sammen med Randi Morvik (f.v.), Eva Fagernes, Anita Utseth og Siri Nesbø i OFFBs situasjonsrom, som er en viktig del av våre lokaler på Forus.
Eva Fagernes hadde også tidlig vært engasjert i prosjektet gjennom sin stilling som HMS-sjef i Gaz de France, og kom på banen igjen da selskapet forberedte seg til driftsfasen på Gjøa. Hun mener OFFB er et eksempel på styrken i den norske modellen, hvor selskapene evner å samarbeide der det er mulig og gir mening, for et felles beste.
– Prosjektet med å skape et felles beredskapssenter var tuftet på dugnadsånd, med et sterkt fokus på profesjonalitet. Tanken var at de som jobber med dette kontinuerlig, blir dyktige, og det er viktig for å bygge robusthet. Det gir også styrket konkurransekraft. Jeg synes fortsatt at et felles beredskapssenter er en kjempegod idé, sier Fagernes.
Comeback som stabsleder Morvik har selv sittet ni år i styret i OFFB og har tidvis fungert som styreleder. Prosjektet for å få OFFB opp og gå ble startskuddet for en karriereretning innen beredskap for hennes del. I flere år ledet hun krise- og beredskapsarbeidet i daværende Wintershall og Wintershall Dea. Nå heter selskapet Harbour Energy og er fortsatt et sentralt OFFB-medlem.
Kort tid etter at Morvik hadde tatt tidligpensjonspakke forstod hun at hun ikke var helt ferdig med hverken jobb eller beredskap. Morvik henvendte seg derfor i all ydmykhet til daglig leder Ole Jacob Haug og spurte om det var noen muligheter for å få bidra i OFFB.
– Ganske fort fikk jeg en deltidsjobb som stabsleder. Det stortrives jeg med. Jeg gleder meg til jeg skal på jobb og blir glad av å være her sammen med masse dyktige og hyggelige mennesker, sier Morvik.
Som vi så for oss – og enda litt bedre Samtlige fire «møteromsdamer» mener OFFB virkelig har levd opp til hensikt og intensjon, nemlig et unikt samarbeid på tvers av selskapene.
De trekker særlig frem opprettelsen av Kompetansesenteret med tilpasset opplæring for medlemmene, fagforum og HR-forum, samt hvordan medlemmene har felles nettverk og bedriver aktiv erfaringsutveksling.
Daglig leder Ole Jacob Haug fikk storfint besøk av de fire som stod bak den opprinnelige ideen til arbeidsplassen han har bygget opp.
Utseth, Fagenes, Nesbø og Morvik er glad for å ha vært vitne til at oljeselskapene har tatt beredskap på større alvor, både når det kommer til det operasjonelle og det strategiske.
– De har forstått hvor viktig det er, og OFFB gir selskapene den tryggheten på beredskap som vi håpet at det skulle gi. Vi synes det er både artig og imponerende å se hva slags arbeidsplass OFFB er blitt. Kredibilitet og engasjement både blant myndigheter, universitetene og energibransjen generelt viser at OFFB er en betydelig aktør. Vi er rett og slett stolt av hva dette ble til.
– Det er jo litt gøy at vi fått satt spor her, sier de fire, mens de inspiserer hvert sitt møterom.
Felles situasjonsforståelse: Beredskapshåndtering krever et godt samspill, både mellom 1., 2. og 3. linje, og internt i beredskapslaget. Fra venstre: Informasjonskoordinator Ruben Hakin, personellkoordinator Marianne Hagen, stabsleder Yrjan Bamberg og logistikkoordinator Pål Skeggs.
Utsjekksøvelsen ble gjennomført 29. april 2025 og endte med «bestått». Dermed kunne Yrjan Bamberg gå inn i turnusen som en av seks vaktgående stabsledere i 2. linje.
Yrjan begynte i OFFB 2. januar 2025. Da kom han fra en stilling som prosjektleder i Canon Norge. Før det hadde han ulike roller i Avarn Security Norge og Securitas Norge – og vel seks år i Forsvaret, hvor han var sersjant i avdelingen for elektronisk krigføring.
Bamberg har bachelorgrad i digital etterforskning og er, i tillegg til å være stabsleder i 2. linje, fagansvarlig for IKT og cyber security i OFFB. Fagansvaret innebærer at han også er ressursperson for medlemsselskapene på dette området.
Omfattende opplæringsprogram
– Alle nye stabsledere og beredskapsledere i OFFB går gjennom et opplæringsløp hvor de får grundig innføring i planverk, blir kjent med operatørene vi jobber med, pågående operasjoner og systemene, inkludert CIM og bestepraksisene for håndtering av hendelser, sier leder for trening og øving i OFFB, Trond Gleditsch.
Tett dialog: Som stabsleder i 2. linje har Yrjan Bamberg primært ansvar for å være i dialog med 1. linje, som ofte befinner seg offshore. Beredskapsleder Trond Gleditsch (til venstre) har det overordnede ansvaret for håndteringen i 2. linje og er i dialog med strategisk nivå i 3. linje.
Opplæringsprogrammet inkluderer flere funksjonstreninger hvor Bamberg har gjennomført det som står i de ulike bestepraksisene.
Deretter deltok Bamberg på fem øvelser hvor han var bisitter og observerte hvordan erfarne stabsledere utførte sine oppgaver, før rollene ble snudd om og Bamberg satt i stolen med erfarne stabsledere som bisittere.
Eksamensøvelsen ble altså gjennomført med fullt vaktlag i 2. linje og forsterket spillstab med en erfaren plattformsjef som ga Bamberg et realistisk hendelsesforløp å bryne seg på.
Tar ingen snarveier
Gjennom hele øvelsen ble han grundig observert og evaluert av leder for plan og beredskap, Ann Christin Auestad og daglig leder Ole Jacob Haug.
Det er ingen automatikk i at øvelsen ender med «bestått». Er det noe som lugger, trengs det mer opplæring. I beredskapsrommet handler det om å redde liv og helse, miljø og store materielle verdier. Derfor tar vi ingen snarveier og går ikke på akkord med kvalitet og sikkerhet.
Myndighetskoordinator Ann Elin Solbu har ansvar for å følge opp myndigheter som politiet og Havindustritilsynet underveis i en hendelse og får jevnlige oppdateringer fra stabsleder.
Beredskap er et modningsfag
– Denne gangen tok opplæringsperioden litt over fire måneder. Vi kunne kommet i mål på kortere tid. Samtidig er beredskap et modningsfag. Det er viktig å sette av nok tid til å reflektere og få ting inn under huden, sier Gleditsch.
Det er Bamberg fornøyd med.
– Olje og gass er et nytt fagfelt for meg og det er mye å sette seg inn i, inkludert en helt egen terminologi. Jeg syns det er veldig spennende.
– I tillegg til de dyktige kollegaene jeg har rundt meg hver dag her i OFFB, setter jeg stor pris på dialogen med plattformsjefene på innretningene vi faktisk går vakt for. Kombinasjonen av trening, øving, opplæring og dialog gjør at jeg føler meg godt forberedt til å håndtere faktiske hendelser hvis vakttelefonen ringer, sier Yrjan.
Beredskapskonferansen er et samarbeid mellom Havindustritilsynet, Operatørenes forening for beredskap (OFFB), Offshore Norge, fagforbundet Styrke og Kystverket.
Siden oppstarten har konferansen vært Norges viktigste arena for erfaringsutveksling og samarbeid om beredskapsspørsmål for alle partene i arbeidslivet – inkludert myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere i offentlige og private virksomheter, fagorganisasjoner, politi, forsvar og akademia.
Bakteppet for årets Beredskapskonferanse er den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og Norges rolle som en sikker energileverandør, forteller Erling Holmefjord i Styrke, som sammen med daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, leder programkomiteen til konferansen.
Konferansen sparkes i gang med beredskapsdebatt arrangert av Proactima tirsdag 13. mai klokken 19, og fortsetter med én og en halv dags program onsdag 14. og torsdag 15. mai. Hovedtemaene er Totalforsvaret, beredskap og kapasiteter i det maritime domenet og økt aktivitet i nord.
– Vi er svært fornøyde med å ha fått med oss sterke beredskaps- og sikkerhetseksperter fra en rekke av de ledende olje- og gasselskapene, Statsforvalteren i Rogaland, Havindustritilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Kystverket, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), akademia og næringslivet som foredragsholdere, sier Holmefjord.
– Vi har også med oss en rekke utstillere og sponsorer som gjør det mulig å skape denne viktige møteplassen, fortsetter han.
Parallelt med Beredskapskonferansen gjennomføres Informasjonssikkerhetskonferansen, som er en årlig nasjonal for ledere og brukere av digitale sikkerhetssystemer, kommunikasjonsverktøy og automatiseringsløsninger fra alle deler av næringslivet.
– I år er det et spesielt fokus på beskyttelse av industrisystemer, it-trusler og kunstig intelligens, sier Holmefjord.
Fjorårets konferanser samlet 300 personer på Clarion Hotel Air på Sola. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at beredskap er i vinden som aldri før og det foregår mange konferanser og samlinger på alle nivå – over hele landet.
Holmefjord og Haug er likevel ikke i tvil om at Beredskapskonferansen og Informasjonssikkerhetskonferansen fyller en viktig rolle:
– Konferansene og den unike møteplassen er viktigere enn noen gang, sier Ole Jacob Haug.
