Når du jobber med beredskap må du våge å tenke at det utenkelige kan skje. Det er derfor vi i OFFB trener og øver på en rekke scenarier sammen med våre medlemsbedrifter over 130 ganger årlig. Alle våre medlemmer jobber etter prinsippet om at hensyn til mennesker kommer først. Ingen av oss vet nøyaktig hvordan de vil reagere i en krise, enten vi selv blir direkte berørt av en krise, eller er blant dem som skal ivareta andre.
Men det nytter å forberede seg.
Langt samarbeid
Krisereaksjoner var en del av tema da OFFB nylig inviterte Klinikk for krisepsykologi (KFK) til samlinger med staben og ledere og operatører i vårt pårørende telefonsvarsenter. OFFB har samarbeidet med spesialistene i KFK i en årrekke og tjenestene deres er en viktig del av beredskapen.
Ved en hendelse kan vi kalle på KFK-psykologenes kompetanse, og de vil bistå enten via telefon, video eller ved fysisk oppmøte. KFK skal hjelpe til med at både rammede mennesker og innsatspersonell blir ivaretatt.
Fakta:
Klinikk for krisepsykologi (tidligere Senter for krisepsykologi) har gjennom flere tiår jobbet med klinisk håndtering og forskning på kriser, sorg og traumesituasjoner.
Senteret ble grunnlagt av Atle Dyregrov og Jakob Inge Kristoffersen i 1988.
KFK er lokalisert i Bergen, men har avtaler med bedrifter over hele landet.
I løpet av over 30 års virksomhet har Klinikk for krisepsykologi vært involvert i forbindelse med mange alvorlige hendelser som krever akutt beredskap og psykososial oppfølging. Blant disse er helikopterulykken ved Gullfaks C (1988), Estonia-forliset (1994), Sleipner-havariet (1999), Åsta-ulykken (2000), Nokas-ranet (2004), 22. juli-terroren (2011), terroren i Algerie (2013), helikopterulykken på Turøy (2016) og helikopterulykken utenfor Sotra (2024).
Psykolog Marianne Vinjevoll har bred erfaring fra arbeid med relasjonelle traumer, alvorlige livstruende hendelser og ulike sorgreaksjoner. Ved siden av sin kliniske virksomhet, er Marianne leder for beredskap i KFK. Et annet kompetanseområde er ivaretakelse av pårørende og kolleger etter akutte, traumatiske hendelser.
– Hvordan et menneske reagerer i en akutt krise kan variere veldig, men felles for de aller fleste er at de trenger informasjon, omsorg og hjelp til å roe ned aktiveringen, sa Vinjevoll da hun besøkte oss i OFFB.
Vanskelig, men meningsfullt
Vinjevoll kunne dele nyttige erfaringer og kunnskap for både oss som jobber med beredskap på fulltid i OFFB, og de vi knytter til oss ved en hendelse.
De fem vaktgående teamlederne og 35 trente operatørene som kan kalles til vårt pårørende telefonsvarsenter er blant dem som vil komme tettest på de pårørende innledningsvis i en hendelse. Da er det viktig med faglig påfyll. Møtet med Kfk utgjorde dette halvårets obligatoriske kompetanseheving.
Vinjevoll har lang erfaring med behandling av symptomer på posttraumatisk stresslidelse, og har jobbet både med grupper av innsatspersonell, hjelpearbeidere og enkeltpersoner. Hun trakk frem hvor viktig det er at involverte føler seg ivaretatt både umiddelbart og over tid etter en hendelse. Ivaretakelse kan ha ulike former, fra det uformelle til det mer formelle som defusing og psykologisk debriefing.
– Det er viktig at den enkeltes opplevelse blir anerkjent. Selv om man har vært involvert i den samme hendelsen, vil ulike roller, tidligere erfaringer og opplevelse av mestring spille inn på hvordan den enkelte påvirkes i fortsettelsen, sa hun.
Hun avsluttet med å takke telefonsvaroperatørene for engasjementet.
– Det er en krevende jobb dere har sagt ja til, men vit at det å være der for mennesker i krise også vil oppleves viktig og givende, sa Marianne Vinjevoll.
