Forfatter: offb@finnestad2020

Riggselskapet Seadrill ble etablert i 2005 og har virksomhet over hele verden. Per i dag har én av innretningene, West Elara, kontrakt på norsk sokkel.

Den oppjekkbare riggen avslutter nå en kontrakt på Ekofisk-feltet for ConocoPhillips og skal deretter videre til et oppdrag med permanent plugging av produksjonsbrønner i Nordsjøen for TotalEnergies.

Rundt tredje kvartal 2026 skal West Elara forflytte seg til Equinor, hvor den skal benyttes som boligrigg fram til fjerde kvartal 2027.

OFFB på vakt fra 1. mai

OFFB skal støtte Seadrills beredskapsarbeid og gå vakt som 2. linje for selskapets virksomhet på norsk sokkel fra 1. mai 2026.

– Gjennom operatørselskapene har vi de siste 16 årene jobbet tett med en rekke riggselskaper, og vi kjenner virksomheten godt. Dette er imidlertid første gang vi hilser et selskap som ikke er et operatørselskap velkommen inn i beredskapssamarbeidet, sier daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug.

Ser fram til langt og godt samarbeid

– Å jobbe med Seadrill vil heve kompetansen i hele organisasjonen. I tillegg tar vi med oss erfaring, kompetanse og ressurser som vil styrke deres arbeid innen beredskap og krisehåndtering. Vi ser fram til et langt og godt samarbeid med Seadrill, sier Haug.

Operasjonsdirektør i Seadrill Europe Management AS, Per Breivik, uttaler at selskapet ser frem til å etablere et solid beredskapssamarbeid med OFFB og sammen drive kontinuerlig forbedring av beredskapsarbeidet.

OFFB planlegger og gjennomfører over 100 aktiviteter for våre medlemsbedrifter hvert eneste år. 2026 er intet unntak. Flere øvelser i uka er allerede lagt inn for første kvartal.

Varierte tema

Operatører innenfor petroleumsvirksomhet er pålagt å sikre at det utføres nødvendig trening og øving, slik at vaktgående personell til enhver tid er i stand til å håndtere hendelser.

– Vi opplever at våre medlemsbedrifter er opptatt av å øve. Så vil frekvens, form og scenario variere, forteller Trond Gleditsch, leder trening og øving i OFFB.

Gleditsch har flere års erfaring med å planlegge og arrangere øvelser og treninger både i Forsvaret og for private bedrifter.

Scenariovalg – altså hva slags type hendelse de vil øve på – er ofte knyttet til ulike DFU-er (Definerte fare- og ulykkessituasjoner). DFU er et sentralt begrep innen risikostyring og beredskapsplanlegging. DFU-ene innenfor energi- og petroleumsbransjen dekker hendelser med storulykkepotensial, som hydrokarbonlekkasjer og brønnhendelser, i tillegg til personskader og arbeidsbetinget sykdom. (Kilde: Havtil.no )

– Det kan være et tema som er spesifikt for forestående operasjon, eller det kan være noe det har gått en tid siden de øvde på sist. I 2025 hadde vi øvelser med tema som gikk på oljevern og oljetyper, men også scenario som går på sikring, cyberangrep og spesifikt for å øve samvirke med andre aktører, forklarer Gleditsch.

Han trekker frem Harbour Energy som en av operatørene som har valgt en systematisk metode for å sørge for at alle som går vakt har bred og jevnlig trening.

– Harbour har serieøvelser hvor de trekker lærdom fra gang til gang. Vi har også utviklet et eget øvingsformat hvor de fikk trent spesifikt på interessentoppfølging og samvirke litt ute i tid i en hendelse. Det var vellykket og lærerikt, sier Gleditsch.

I første kvartal skal Harbour Energy trene på overlevering mellom vaktlagene, altså at ett vaktlag kommer inn etter noen timer og overtar hendelseshåndteringen fra første vaktlag. Dette er særlig relevant ved langvarige hendelser, noe OFFB har et eget prosjekt på gjennom ICS-treninger.

Les også: OFFB forbereder ICS-trening

Ulike øvelser tilpasset mål og scenario

Øvelsens omfang bestemmer hvor mange som skal være med å øves og evalueres. De korteste øvelsene i tid er såkalte skrivebordsøvelser eller «tabletops» for gjennomgang av brodokumenter med fokus på gjennomgang av rutiner og ansvar ift. varslingsrutiner ved en beredskapshendelse. Da er ofte 1. linje ved plattformsjef med på øvelsene. Metoden legger opp til at deltagerne har en felles gjennomgang av operasjonen og planverket, og deretter skal diskutere tiltak og beslutninger basert på innspill som blir gitt dem av øvingslederen.

Ellers deles øvelsene inn i ulike nivåer. Nivå angir hvor mange linjer i beredskapsorganisasjonen som er med på øvelsen. Nivå 1 tilsier at det er en linje som deltar, nivå 2 tilsier at det er to nivåer som deltar f.eks. 2. og 3. linje.

Les også: Trening og øving i OFFB

Målet er alltid det samme: Alle som går vakt skal føle seg trygge på at de mestrer rollen sin. OFFB har et krav om minimum en øvelse per kvartal i vaktfunksjon for å kunne gå vakt.

Hvordan lages en øvelse?

I forkant av øvelsen utarbeides et scenario og en dreiebok som gjenspeiler øvingsmålene. Denne gjennomgås i flere ledd for å sikre relevans og realisme.

– Scenarioet er ofte basert på erfaringer og reelle «nesten-hendelser». Vi ønsker at det skal føles så relevant som mulig, sier Gleditsch.

De som skal være med i spillstab eller som responscelle inviteres til en egen gjennomgang i forkant av øvelsen.

En egen observatør er med og følger øvelsen tett både i 2. linje (operasjonelt nivå) og 3. linje (strategisk nivå). Samlet sett er målet at beredskapsorganisasjonen har håndtert hendelsen på en god og trygg måte. I etterkant av øvelsen er det gjennomgang med observatører og de som har øvd. En skriftlig rapport som oppsummerer de viktigste funnene blir også sendt ut i etterkant.

-– Vi har prosedyrer og ytelseskrav som skal gjenspeiles i øvingsmål og dermed evalueringer. Det overordnede målet er at alle som går vakt skal føle seg trygge på at de skal kunne fylle sin rolle og gjøre jobben hvis telefonen ringer, sier Gleditsch.

Tekst: Line Njaa Viste

Det er beredskapsleder og fagansvarlig for Operatørenes senter for evakuerte og (OSEP) i OFFB, Pål Erland, som har stått i bresjen for å gjennomføre de årlige samlinger og øvelsene i Brønnøysund, Bergen og Stavanger.

OSEP-øvelse i Bergen (Foto: Pål Erland)

Deltakere fra Aker BP, OKEA, Harbour Energy, Securitas, Thon Hotel, Klinikk for Krisepsykologi (KfK), Røde Kors, kommunenes kriseteam og politiet har vært med.

Øvelsene er basert på en simulert hendelse offshore, med fokus på mottak, registrering og håndtering av evakuerte. Markører blant annet fra lokalt Røde Kors har vært med for å spille evakuerte.

– Det ble utvist godt samvirke mellom alle aktørene med et godt læringsutbytte for alle. Det å samvirke i «fredstid» betyr at vi alle er bedre forberedt den dagen krisen oppstår, sier Erland.

Mer om OSEP-tjenesten:

• Operatørens senter for evakuerte og pårørende (OSEP) er et oppholdssted for personer som har vært involvert i en hendelse, men som ikke har fått fysiske skader. Her får de støtte og hjelp som gjenforening med pårørende, samtaletjenester og omsorg.
• På samme måte er OSEP et pårørendesenter og fysisk oppmøtested for pårørende som har behov for informasjon, hjelp, omsorg og samtaletjenester.
• OFFB har etablert OSEP flere steder langs norskekysten; i Stavanger, Bergen, Florø, Kristiansund, Brønnøysund og Hammerfest. Hvert OSEP gjennomfører øvelser to ganger i året.
• Dersom det skjer en hendelse hvor det er behov for å transportere personell til land, vil avtalehotellene klargjøres, rom vil bli frigjort og nødvendige ressurser kalt inn. Kyndig personell som politi, prest, helsemedarbeidere, representanter for operatøren og annet fagpersonell vil være til stede for å ta vare på de berørte.

ekst: Line Njaa Viste

2. september 2024 overtok Radio Medico som leverandør av ny vaktlegeordning for OFFBs medlemmer, og fikk med det også vaktlegeansvar innen petroleumsindustrien på norsk sokkel. Tjenesten, som er en integrert del av Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin og underlagt Helse Vest RHF, tar med seg betydelig erfaring inn i leveransen. 

I 2023 hjalp de 2.053 pasienter til sjøs. Rundt 200 av dem ble evakuert til land.  

– 90 prosent av henvendelsene vi får kan håndteres om bord på fartøyene med tiltak. Når det er nødvendig med evakuering koordineres dette alltid gjennom Hovedredningssentralen, sier Jon Magnus Haga, ph.d. spesialist i samfunnsmedisin og leder av Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin ved Haukeland universitetssykehus i Bergen. 

Hele Haukeland i ryggen

Vaktlaget hos Radio Medico består av syv kvalifiserte leger som går turnus. Flere av legene har erfaring fra arbeid til sjøs og vaktlaget er satt sammen for å favne flere disipliner. Samtlige vaktleger har vært gjennom et omfattende innføringsløp, hvor hver enkelt av dem har fått tilpasset opplæring.  

– I sum har vi vaktlag som er satt sammen for å kunne levere jevn kvalitet på legerådgivningstjenestene, samtidig som vi sammen kan bidra til å utvikle faget. Det er en stor fordel at flere har erfaring fra Sjøforsvaret og med arbeid til sjøs, understreker Haga.  

• Radio Medico 
  Med røtter tilbake til 1923 og telegrafens barndom er sjøfarten godt kjent med Radio Medico, som er Norges telemedisinske legevakttilbud for sjøfolk. Tjenesten er tilgjengelig døgnet rundt, året rundt, og gratis for alle sjøfolk, uavhengig av skipets flagg, sjømannens nasjonalitet og hvor de befinner seg i verden.  
• Radio Medico er i dag en integrert del av tjenestetilbudet ved Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin, som er underlagt Helse Vest RHF.  

I tillegg til den enkelte vaktlegen har de hele Haukeland universitetssjukehus med sine vaktlag å spille på. 

– Vi er heldige som kan konferere på en sømløs måte. Vaktlegene i Radio Medico går vakt, men vi har spesialister på Haukeland i ryggen, sier Haga.

  _{Fra OFFB og Radio Medicos fagdag i Bergen før sommeren.} 

Vaktlegene hos Radio Medico er tilgjengelige 24/7 – for alle som vil nå dem. Anropene kommer via Kystradio Nord eller Sør.  

 Kystradioen hjelper til med å identifisere fartøyet som anroper og oppretter alt for legen. 

Omfattende integreringsprogram 

Radio Medico har lang erfaring med å kurse de som skal bli sjømannsleger og offshoreleger. For å lære enda mer om olje- og gassindustrien og å forstå hvordan 2. linje i OFFB jobber, deltok samtlige vaktleger i øvelser hos OFFB i fjor høst.

I tillegg har det vært fagdager med Radio Medico, Kystradio Nord og Kystradio Sør. Et besøk hos Hovedredningssentralen sto også på programmet for samtlige vaktleger.  

– Best mulig helsetjeneste om bord  

Jon Magnus Haga presiserer at de kan konferere med de aktuelle fagmiljøene på en sømløs måte og er opptatt av at Radio Medico fortsetter å bygge videre på et sterkt fagmiljø.  

– Gjennom vårt arbeid kan vi skape en spesialisering innen samfunnsmedisin, sier Haga. 

_{Bak fra venstre: Kristoffer Enge vaktlege, stabsleder i OFFB, Kim Sviland, og seksjonsleder/overlege Radio Medico, Jon Magnus Haga. Foran fra venstre: Leder plan og beredskap i OFFB, Ann Christin Auestad, daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, vaktlege Leni Johannesen, Klinikkdirektør Alf Henrik Andreassen og vaktlege Marit Grønning.}  

– Meningsfullt oppdrag

Ingeborg Ribe har vært en del av vaktlaget i Radio Medico siden november i fjor. Hun er spesialist i allmennmedisin i bunn og kombinerer jobben ved Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin med en dag i uken på fastlegekontor i Bergen. 

Ribe synes det å gå inn som vaktlege har gått knirkefritt. Hun har fått god opplæring og deltok også i en øvelse OFFB arrangerte for Harbour Energy før sommeren.

– Radio Medico er en veldig kjekk del av jobben min. Jeg syns det å ha kontakt med sykepleiere om bord på installasjonene og få være med å behandle personer offshore er meningsfullt og interessant. Jeg får kombinert min kompetanse innen allmennmedisin og akuttmedisin, og det har fungert veldig fint å koble inn helikopter og få pasienter til land. Jeg har fått mange positive erfaringer som del av vaktlaget, og gleder meg til å gå vakter videre, sier Ribe.

Kvalitet i høysetet 

OFFB har hatt en desentralisert vaktlegeordning med lokal tilstedeværelse langs kysten i mange år.  

De senere årene har telemedisin, ny teknologi og økt helsefaglig kompetanse offshore gjort det mulig å jobbe smartere og mer effektivt. I praksis ser man at det ikke lenger er relevant å sende ut leger fra heliportene på kort varsel. 

I stedet blir offshorearbeiderne ivaretatt offshore av offshoresykepleier, i dialog med vaktleger på land, og sendt direkte til sykehus med helikopter når det er nødvendig. 

Den sentraliserte vaktlegeordningen med Radio Medico er grundig gjennomarbeidet og i tråd med retningslinjene i «Offshore Norge 014 – Anbefalte retningslinjer for medisinsk faglig beredskap ved aktiviteter på norsk kontinentalsokkel», som ble oppdatert i 2021, og har helsefaglig forankring i henhold til aktivitetsforskriften.  

Mer robust tjeneste

Daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, er tydelig på at målet med endringen var å tilby en mer robust tjeneste der målrettet arbeid med kontinuerlig forbedring i et sterkt fagmiljø øker kvaliteten for operatørene på norsk sokkel. 

– Men vi ofret også noe. Sentraliseringen betyr at vi ikke lenger har leger som vil møte opp på heliporter på kveldstid for å kjøre folk til legevakten når det er mindre akutte hendelser. Personell som sendes til land vil likevel oppleve at de følges opp på en god måte av vårt OSEP-apparat, sier Haug.  

Framtidsrettet tjeneste 

– Vi ser fram til et langt og godt samarbeid med Radio Medico og Helse Vest RHF om denne viktige leveransen for våre medlemmer og alle som jobber offshore. Gjennom denne avtalen får alle tilgang til en robust, moderne og helsefaglig sterk vaktlegeordning som ivaretar liv og helse på utmerket måte, legger Haug til. 

Tekst og foto: Line Viste

Johannes Skjæveland Eide er paramedisiner og tar nå master i Risk Analysis innen retningen risk governance ved Universitetet i Stavanger. Det var under et besøk hos OFFB i regi av linjeforeningen at han kom i snakk med leder plan og beredskap, Ann Christin Auestad og stabsleder Kim Sviland om muligheten for praktisk erfaring med beredskapsarbeid.

Muligheten kom i høst gjennom faget “Practical training in risk analysis”. Målet er å knytte studiehverdagen inn mot det profesjonelle arbeidsmarkedet.

– For å virkelig forstå kjernen i avendt risiko er det en klar fordel å komme ut i en bedrift. Dette er en unik mulighet til å se hvordan det faktisk jobbes med risikovurdering i praksis, sier student Johannes Skjæveland Eide.

Tett på nyttig ekspertise

Studenten har nå vært hos oss på fulltid i fem uker, og har brukt tiden til å bli kjent med hvordan en beredskapsorganisasjon er organisert og fungerer. Han har fått innblikk i hvordan både samarbeidsavtaler, trening og øving og operativ beredskap er satt opp og er allerede involvert i planlegging av en øvelse med stort fokus på personskade. I øvelsesplanleggingen får han brukt teori og erfaring fra både tidligere utdannelse og arbeid som paramedisiner.

– Etter å ha erfart å jobbe på det taktiske planet som paramedisiner er det interessant å jobbe mer med det operative samtidig som du er tett på ekspertise. Jeg opplever at jeg får utnyttet «nerdingen» og det operative rundt krisehåndtering i OFFB, sier han.

I OFFB er det flere som har utdanning og lang erfaring innen risikoarbeid, men som bruker det på ulike måter innen sitt fagområde. Eide trekker det frem som noe av det som slår ham som mest spennende og lærerikt ved OFFB.

– Her har du folk med ekspertise innen alt fra helse til brønnkontroll og IKT til Strategisk krisekommunikasjon med mediehåndtering. Det er veldig spennende å se hvordan risiko blir vurdert og håndtert i spydspissen, sier Eide.

Hvorfor tenker du beredskap er relevant og viktig i 2025?

– Jeg tror egentlig ikke årstall har noe å si. Beredskap er grunnleggende verdier. Det sies jo at første tegn på sivilisasjon er restene av et brekt bein som er helet. Beredskap handler jo i bunn og grunn om trygghet og tillitt mellom mennesker, mener studenten.

Gjensidig avhengighetsforhold

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) er de også glad for samarbeidet.

– Risiko- og sikkerhetsfaget ved UiS er på mange måter tett koblet til praksisfeltet. Mastergradsstudiene i risiko- og samfunnssikkerhet på UiS gir som helhet et godt grunnlag for å delta i, forme og utvikle fremtidens samfunn i et bærekraftig, klimavennlig og sikkert perspektiv, sier professor i samfunnssikkerhet ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet, Bjørn Ivar Kruke.

Han understreker at relevansen til risiko- og sikkerhetsutdanningene ved UiS er avhengig av kontakt med praksisfeltet. Derfor er både studentenes og fagansattes muligheter for faglige diskusjoner og annen utveksling med relevante aktører som jobber med risiko, sikkerhet og beredskap viktig for den faglige utviklingen.

– Samtidig så er det selvsagt mye læring som finner sted også i praksisfeltet hvor akademia kan bidra til å tenke nye tanker. På den måten er det et gjensidig avhengighetsforhold mellom akademia og praksisfeltet. Når teori og praksis går «hånd i hånd», utfyller de to læringsarenaer hverandre på en hensiktsmessig måte. Arenaer for slik utveksling er at aktører i praksisfeltet åpner opp for studenter som skriver bachelor- og masteroppgaver, samt for at studenter kan ha praksis ute i relevante sikkerhets- og beredskapsorganisasjoner, sier Kruke.  

Det er leder plan og beredskap i OFFB, Ann Christin Auestad, helt enig i.

– Det er viktig for oss i OFFB å holde kontakten med fagmiljøet og ikke bare fokusere på den operasjonelle siden. Det er sunt for oss som organisasjon å bli observert med friske øyne og utfordret. Jeg tror også det er kjekt for studentene å komme litt på innsiden og se hva slags arbeid som legges ned i alle de ulike aktivitetene, sier Auestad, og legger til at det er positivt når studenter er fremoverlente og tør å komme med innspill – slik som Eide har vist seg å gjøre.   

Nå venter straks et opphold på seks uker fra praksisperioden i OFFB. Da skal han til Svalbard for å ta faget «Emergency Response and Response in the Arctic» ved UNIS – universitetssenteret på Svalbard.

– Jeg tror oppholdet på Svalbard blir både spennende og lærerikt. Samlet tror jeg dette semester vil være veldig nyttig for meg. Erfaring fra bransjen er mye verdt, og jeg er veldig takknemlig for å ha fått praksisplass i OFFB, sier Johannes Skjæveland Eide.