Line Viste (tekst)
Jan Inge Haga (foto)
Besøkende hos oss i OFFB spør ofte om bakgrunnen for navnene på møterommene våre. De heter nemlig Anita, Siri, Randi og Eva. Og ja, det er oppkalling.
– Det måtte nesten bli sånn. De har jo egentlig æren for at OFFB eksisterer, sier daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug.
15 år på vakt
15 år har gått siden første vaktlag i OFFB gikk i beredskap da letebrønnen Fogelberg skulle bores med riggen West Alpha i Nordsjøen. Centrica het selskapet den gang. Sammen med Revus (som ble Wintershall underveis i prosessen) og Det norske utgjorde selskapet de første fullverdige medlemsselskapene i OFFB.
Historien om hvordan Operatørenes forening for beredskap (OFFB) ble til, kjenner Utseth, Nesbø, Morvik og Fagernes godt. De var med på å skape den. Det hele startet allerede tilbake i 2007.
En del av bakteppet var leterefusjonsordningen som ble innført på begynnelsen av 2000-tallet. Dette hadde ført til en betydelig økning i leteaktiviteten og at en rekke små selskaper – populært kalt oljemygger – dukket opp på norsk sokkel.
Anita Utseth forstod at en proffere beredskapsorganisasjon var nødvendig da det lille selskapet hun jobbet i – Pertra – opplevde brudd på produksjonsriseren på Varg-feltet midt i julebordsesongen.
– Da skjønte vi at vi ikke var så gode på beredskap, og at en halvprofesjonell 2. linje ikke var nok. Det var dessuten en dårlig løsning at ledelsen fikk telefoner midt i vinflaska på fredagskvelden, sier Utseth.
Den gang var Morvik ansatt i Revus – en av «oljemyggene» som også tenkte at det kunne være lurt å samarbeide om en felles beredskapsorganisasjon.
– Det var min daværende sjef Ellen Braune som ga meg oppdraget med å finne ut om dette lot seg gjøre. Jeg kunne fint lite om beredskap på den tiden. Heldigvis fant jeg gode samarbeidspartnere i OLF (nå Offshore Norge). De ba oss om å gjøre en mulighetsstudie. Derfra begynte ballen å rulle, minnes Morvik.
Siri Nesbø var da HMS-sjef i Centrica, og også hun skulle bli sentral i oppstartsarbeidet for OFFB.
– Det var en krevende oppstart, og jeg hadde egentlig aldri drømt om at det skulle bli en slik suksess som det har blitt, sier Nesbø.
Tenkte stort
Daværende OLF og særlig Ove Haugen var en viktig støttespiller. Da prosjektgruppen hadde fått klarsignal om at et felles beredskapssenter var realistisk å få til, startet jakten på selskaper som ville forplikte seg til å bli medlem. Flere selskaper viste interesse, men det å skaffe medlemmer som faktisk hadde boreplaner og kunne forplikte seg langsiktig ble en omfattende jobb.
– Arbeidstittelen var Nasjonalt beredskapssenter, så vi tenkte stort. Randi, Siri og jeg kjempet oss inn i ledelsesmøter i selskapene og solgte inn budskapet. I denne perioden snakket vi sammen veldig ofte. Jeg har aldri følt meg så mye som en selger som da, sier Utseth.
Selv uten et større selskap med drift som ville ha sikret stabil aktivitet, fikk de på plass en finansieringsmodell.
– Det var en milepæl som markerte at vi kunne lykkes med prosjektet vårt, sier de.
– Vi var alle aktivt med på utformingen, og jeg mener at jeg deltok på samtlige jobbintervju ved de 15 opprinnelige ansettelsene.
Den første ansatte var Ole Jacob Haug, som har vært daglig leder siden oppstarten og helt sentral i å bygge organisasjonen og utvikle den til det den er i dag.
– Det var viktig å få med de rette folkene. Alle som var med fra starten tok litt risiko. Tre tørre brønner – det kunne ha blitt med det, selv om vi hadde stor tro på at prosjektet hadde livets rett, sier Utseth.
Risikoen ga avkastning – både for operatørene og de ansatte.
Siden oppstarten har OFFB ivaretatt beredskap for mer enn 200 lete- og produksjonsbrønner – og en rekke produksjonsplattformer, subseaanlegg, rørledninger og landanlegg, fordelt på rundt 40 ulike operatørselskaper.
Tuftet på dugnadsånd
Ved oppstarten hadde OFFB tre ordinære medlemsbedrifter og fire assosierte medlemmer. OFFB ble etablert som en non-profit og flyttet inn i toppetasjen i Koppholen 19 på Forus. Randi Morvik (Revus/Wintershall), Siri Nesbø (Centrica), Anita Utseth (Det norske) utgjorde det opprinnelige styret.
Siden ble Eva Fagernes (Gaz de France) og Arild Thorsrud (Rocksource) styremedlemmer. Bridge Energy, Discover Petroleum, EON og OMV var med som assosierte medlemmer.
Eva Fagernes hadde også tidlig vært engasjert i prosjektet gjennom sin stilling som HMS-sjef i Gaz de France, og kom på banen igjen da selskapet forberedte seg til driftsfasen på Gjøa. Hun mener OFFB er et eksempel på styrken i den norske modellen, hvor selskapene evner å samarbeide der det er mulig og gir mening, for et felles beste.
– Prosjektet med å skape et felles beredskapssenter var tuftet på dugnadsånd, med et sterkt fokus på profesjonalitet. Tanken var at de som jobber med dette kontinuerlig, blir dyktige, og det er viktig for å bygge robusthet. Det gir også styrket konkurransekraft. Jeg synes fortsatt at et felles beredskapssenter er en kjempegod idé, sier Fagernes.
Comeback som stabsleder
Morvik har selv sittet ni år i styret i OFFB og har tidvis fungert som styreleder. Prosjektet for å få OFFB opp og gå ble startskuddet for en karriereretning innen beredskap for hennes del. I flere år ledet hun krise- og beredskapsarbeidet i daværende Wintershall og Wintershall Dea. Nå heter selskapet Harbour Energy og er fortsatt et sentralt OFFB-medlem.
Kort tid etter at Morvik hadde tatt tidligpensjonspakke forstod hun at hun ikke var helt ferdig med hverken jobb eller beredskap. Morvik henvendte seg derfor i all ydmykhet til daglig leder Ole Jacob Haug og spurte om det var noen muligheter for å få bidra i OFFB.
– Ganske fort fikk jeg en deltidsjobb som stabsleder. Det stortrives jeg med. Jeg gleder meg til jeg skal på jobb og blir glad av å være her sammen med masse dyktige og hyggelige mennesker, sier Morvik.
Som vi så for oss – og enda litt bedre
Samtlige fire «møteromsdamer» mener OFFB virkelig har levd opp til hensikt og intensjon, nemlig et unikt samarbeid på tvers av selskapene.
De trekker særlig frem opprettelsen av Kompetansesenteret med tilpasset opplæring for medlemmene, fagforum og HR-forum, samt hvordan medlemmene har felles nettverk og bedriver aktiv erfaringsutveksling.
Utseth, Fagenes, Nesbø og Morvik er glad for å ha vært vitne til at oljeselskapene har tatt beredskap på større alvor, både når det kommer til det operasjonelle og det strategiske.
– De har forstått hvor viktig det er, og OFFB gir selskapene den tryggheten på beredskap som vi håpet at det skulle gi. Vi synes det er både artig og imponerende å se hva slags arbeidsplass OFFB er blitt. Kredibilitet og engasjement både blant myndigheter, universitetene og energibransjen generelt viser at OFFB er en betydelig aktør. Vi er rett og slett stolt av hva dette ble til.
– Det er jo litt gøy at vi fått satt spor her, sier de fire, mens de inspiserer hvert sitt møterom.
