Måned: februar 2026

Riggselskapet Seadrill ble etablert i 2005 og har virksomhet over hele verden. Per i dag har én av innretningene, West Elara, kontrakt på norsk sokkel.

Den oppjekkbare riggen avslutter nå en kontrakt på Ekofisk-feltet for ConocoPhillips og skal deretter videre til et oppdrag med permanent plugging av produksjonsbrønner i Nordsjøen for TotalEnergies.

Rundt tredje kvartal 2026 skal West Elara forflytte seg til Equinor, hvor den skal benyttes som boligrigg fram til fjerde kvartal 2027.

OFFB på vakt fra 1. mai

OFFB skal støtte Seadrills beredskapsarbeid og gå vakt som 2. linje for selskapets virksomhet på norsk sokkel fra 1. mai 2026.

– Gjennom operatørselskapene har vi de siste 16 årene jobbet tett med en rekke riggselskaper, og vi kjenner virksomheten godt. Dette er imidlertid første gang vi hilser et selskap som ikke er et operatørselskap velkommen inn i beredskapssamarbeidet, sier daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug.

Ser fram til langt og godt samarbeid

– Å jobbe med Seadrill vil heve kompetansen i hele organisasjonen. I tillegg tar vi med oss erfaring, kompetanse og ressurser som vil styrke deres arbeid innen beredskap og krisehåndtering. Vi ser fram til et langt og godt samarbeid med Seadrill, sier Haug.

Operasjonsdirektør i Seadrill Europe Management AS, Per Breivik, uttaler at selskapet ser frem til å etablere et solid beredskapssamarbeid med OFFB og sammen drive kontinuerlig forbedring av beredskapsarbeidet.

OFFB planlegger og gjennomfører over 100 aktiviteter for våre medlemsbedrifter hvert eneste år. 2026 er intet unntak. Flere øvelser i uka er allerede lagt inn for første kvartal.

Varierte tema

Operatører innenfor petroleumsvirksomhet er pålagt å sikre at det utføres nødvendig trening og øving, slik at vaktgående personell til enhver tid er i stand til å håndtere hendelser.

– Vi opplever at våre medlemsbedrifter er opptatt av å øve. Så vil frekvens, form og scenario variere, forteller Trond Gleditsch, leder trening og øving i OFFB.

Gleditsch har flere års erfaring med å planlegge og arrangere øvelser og treninger både i Forsvaret og for private bedrifter.

Scenariovalg – altså hva slags type hendelse de vil øve på – er ofte knyttet til ulike DFU-er (Definerte fare- og ulykkessituasjoner). DFU er et sentralt begrep innen risikostyring og beredskapsplanlegging. DFU-ene innenfor energi- og petroleumsbransjen dekker hendelser med storulykkepotensial, som hydrokarbonlekkasjer og brønnhendelser, i tillegg til personskader og arbeidsbetinget sykdom. (Kilde: Havtil.no )

– Det kan være et tema som er spesifikt for forestående operasjon, eller det kan være noe det har gått en tid siden de øvde på sist. I 2025 hadde vi øvelser med tema som gikk på oljevern og oljetyper, men også scenario som går på sikring, cyberangrep og spesifikt for å øve samvirke med andre aktører, forklarer Gleditsch.

Han trekker frem Harbour Energy som en av operatørene som har valgt en systematisk metode for å sørge for at alle som går vakt har bred og jevnlig trening.

– Harbour har serieøvelser hvor de trekker lærdom fra gang til gang. Vi har også utviklet et eget øvingsformat hvor de fikk trent spesifikt på interessentoppfølging og samvirke litt ute i tid i en hendelse. Det var vellykket og lærerikt, sier Gleditsch.

I første kvartal skal Harbour Energy trene på overlevering mellom vaktlagene, altså at ett vaktlag kommer inn etter noen timer og overtar hendelseshåndteringen fra første vaktlag. Dette er særlig relevant ved langvarige hendelser, noe OFFB har et eget prosjekt på gjennom ICS-treninger.

Les også: OFFB forbereder ICS-trening

Ulike øvelser tilpasset mål og scenario

Øvelsens omfang bestemmer hvor mange som skal være med å øves og evalueres. De korteste øvelsene i tid er såkalte skrivebordsøvelser eller «tabletops» for gjennomgang av brodokumenter med fokus på gjennomgang av rutiner og ansvar ift. varslingsrutiner ved en beredskapshendelse. Da er ofte 1. linje ved plattformsjef med på øvelsene. Metoden legger opp til at deltagerne har en felles gjennomgang av operasjonen og planverket, og deretter skal diskutere tiltak og beslutninger basert på innspill som blir gitt dem av øvingslederen.

Ellers deles øvelsene inn i ulike nivåer. Nivå angir hvor mange linjer i beredskapsorganisasjonen som er med på øvelsen. Nivå 1 tilsier at det er en linje som deltar, nivå 2 tilsier at det er to nivåer som deltar f.eks. 2. og 3. linje.

Les også: Trening og øving i OFFB

Målet er alltid det samme: Alle som går vakt skal føle seg trygge på at de mestrer rollen sin. OFFB har et krav om minimum en øvelse per kvartal i vaktfunksjon for å kunne gå vakt.

Hvordan lages en øvelse?

I forkant av øvelsen utarbeides et scenario og en dreiebok som gjenspeiler øvingsmålene. Denne gjennomgås i flere ledd for å sikre relevans og realisme.

– Scenarioet er ofte basert på erfaringer og reelle «nesten-hendelser». Vi ønsker at det skal føles så relevant som mulig, sier Gleditsch.

De som skal være med i spillstab eller som responscelle inviteres til en egen gjennomgang i forkant av øvelsen.

En egen observatør er med og følger øvelsen tett både i 2. linje (operasjonelt nivå) og 3. linje (strategisk nivå). Samlet sett er målet at beredskapsorganisasjonen har håndtert hendelsen på en god og trygg måte. I etterkant av øvelsen er det gjennomgang med observatører og de som har øvd. En skriftlig rapport som oppsummerer de viktigste funnene blir også sendt ut i etterkant.

-– Vi har prosedyrer og ytelseskrav som skal gjenspeiles i øvingsmål og dermed evalueringer. Det overordnede målet er at alle som går vakt skal føle seg trygge på at de skal kunne fylle sin rolle og gjøre jobben hvis telefonen ringer, sier Gleditsch.