– OFFB tilbyr den beste løsningen for ivaretakelse av beredskap, både når det gjelder erfaring og bredden i leveransen. OFFB var derfor et naturlig valg når vi i sommer skal bore vår andre egenopererte brønn på norsk sokkel, Copernicus-prospektet, utenfor Brønnøysund, sier daglig leder i PGNiG Upstream Norway, Marek Woszczyk.
Det norske selskapet er heleid av Polskie Górnictwo Naftowe i Gazownictwo SA, som er Polens største lete- og produksjonsselskap. PGNiG ble registrert på Warszawa-børsen i 2005 og har den polske stat som største aksjonær.
PGNIG Upstream Norway har vært aktive på norsk sokkel siden 2007 og har vokst gjennom en rekke suksessfulle investeringer og oppkjøp. I 2021 kjøpte selskapet INEOS E&P Norge AS.
Hovedmålet til PGNiG Upstream Norway er å sikre leveranse av gass og olje til PGNiG Group. Hydrokarbonene skal transporteres til Polen gjennom Baltic Pipe. PGNiG Upstream Norway har gjennom partnerskap deltatt i boringen av mer enn 50 lete- og produksjonsbrønner, som har resultert i betydelige olje- og gassfunn som Ærfugl, Shrek og Warka.
Selskapet har i dag andeler i ni produserende felt; Skarv, Morvin, Vilje, Vale, Gina Krog, Skogul, Ærfugl, Kvitebjørn og Valemon. PGNiG Upstream Norway har også andeler i sju utviklingsplaner; Ærfugl fase 2, Gråsel, Duva, Tommeliten Alpha, King Lear, Alve Nord og Shrek. Totalt har selskapet andeler i totalt 60 lisenser på norsk sokkel.
PGNiG Upstream Norway har hovedkontor i Stavanger.
Fra venstre: Daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, og daglig leder i PGNiG Upstream Norway, Marek Woszczyk.
Peter Wessel Cupen er Norges største håndballturnering og arrangeres hvert år i Larvik. Her konkurrerer de beste lagene i aldersgruppen 12 til 16 år fra hele landet.
KFUM Stavanger J07 stilte med to lag. KFUM Håndball Stavanger – 1 spilte finalekamp mot Årsta AIK HK og vant 17 – 14. Andrelaget hadde også en strålende innsats og ble nummer to i sin pulje – etter å ha blitt slått ut i sekstendedelsfinalen etter en jevn kamp.
OFFB har vært stolt sponsor av laget siden oppstarten og OFFBs HMSK/HR-leder var hovedtrener for laget de fem første årene. Jentene trener fire dager i uken, i tillegg til kamper.
Operatørenes forening for beredskap (OFFB) har hatt kontinuerlig beredskap for operatører på norsk sokkel siden mars 2010. Ved en hendelse mobiliserer vårt beredskapslag innen en time til vårt beredskapssenter på Forus – 24/7-365.
Beredskapslaget består av seks personer som hver har sitt arbeidsområde; beredskapsleder som har kontakt med operatøren i 3.linje og stabsleder som har kontakt med plattformsjefen i 1.linje. I tillegg består beredskapslaget av myndighetskoordinator, logistikkoordinator, personellkoordinator og informasjonskoordinator. Det er i dag etablert seks vaktlag, hvert lag har vakt hver sjette uke, i tillegg til bakvakt uken før de selv går på vakt.
Vi ser for oss at du kan gå inn i rollen som stabsleder og at du har motivasjon og kompetanse til å vokse inn i rollen som beredskapsleder på sikt. Alternativt har du rett bakgrunn og kompetanse for å kunne gå direkte inn i beredskapslederrollen.
Ansvar
Vi ser etter deg som vil jobbe med profesjonell 2. linje beredskap og være med å videreutvikle vårt sterke beredskapsmiljø. Du vil inngå i et team som bidrar til vedlikehold og kontinuerlig utvikling av beredskap i tett samarbeid med ledende operatørselskap på norsk sokkel og andre relevante beredskapsaktører. Du vil være en av seks medlemmer i et av våre seks vaktlag.
Rollen som stabsleder og beredskapsleder innebærer imidlertid langt mer enn det å gå beredskapsvakt. Vi jobber hele tiden med å øke våre medlemmers kompetanse innen krise- og beredskapshåndtering. Vi har eget kompetansesenter hvor medlemmene mottar kvalifisert kompetanseheving i form av kurs, trening og videreutdanning. OFFB gjennomfører mer enn 130 trenings- og øvingsaktiviteter hvert år.
I tillegg vil du også få rollen som operatørkontakt mot ett eller flere av våre medlemsselskaper, og også et fagansvar knyttet til ditt kompetansefelt.
Vi ønsker først og fremst å styrke oss innen krisekommunikasjon, men annen kompetanse vil også bli vurdert. F.eks. luftfartsfaglig kompetanse, ytre miljø og/eller beredskapsplanlegging.
Videre vil du også delta i generell drift av OFFB.
Hovedoppgaver
På vakt som stabsleder
mobilisere vaktlaget ved hendelser
være beredskapsvaktlagets hovedkontakt opp mot 1. linje under en hendelse
koordinere det mobiliserte beredskapsvaktlaget
gjennomføre praktiske oppgaver knyttet til vakten
inngå i ett av seks vaktlag
På vakt som beredskapsleder
leder og beslutningstaker for beredskapshåndteringen
være beredskapsvaktlagets hovedkontakt opp mot operatøren i 3.linje under en hendelse
gjennomføre praktiske oppgaver knyttet til vakten
inngå i ett av seks vaktlag
Utenom vaktfunksjonen som stabsleder/beredskapsleder
fagansvar knyttet til egen bakgrunn og kompetanseområde
øving og trening i beredskapsfunksjonen
som operatørkontakt ha en helhetlig oppfølging av operatørselskapene i forhold til beredskap
bistå operatørene med opprettelse og videreutvikling av beredskapsplaner og beredskapsorganisasjon
planlegge, gjennomføre og evaluere trening og øving i samarbeid med operatør
bidra til at operatørens beredskapspersonell har nødvendig opplæring og trening
noe reise- og offshoreaktivitet
Kvalifikasjoner
du har god kjennskap til, og operativ erfaring innen krisehåndtering
det er ønskelig at du har beredskapskompetanse og erfaring innen operativt planarbeid
det er ønskelig at du har relevant utdannelse på bachelor eller mastergradsnivå
norsk og engelsk må beherskes skriftlig og muntlig
vi ønsker først og fremst å styrke oss innen krisekommunikasjon, men annen kompetanse vil også bli vurdert. F.eks. luftfartsfaglig kompetanse, ytre miljø og/eller beredskapsplanlegging
Egenskaper
du er engasjert, initiativrik og liker å jobbe i team
du er fleksibel, positiv og løsningsorientert
du jobber godt sammen med folk med ulik fagbakgrunn – og skaper relasjoner og nettverk
du liker å sette deg inn i, og utvikle, nye løsninger og holder deg faglig oppdatert
du er utadvendt, energisk og har et drivende ønske om utvikling
du er robust og tåler å stå i krevende situasjoner også over tid
Vi tilbyr
utfordrende arbeidsoppgaver i et profesjonelt beredskapsmiljø
muligheten til å jobbe med noen av de mest spennende operatørselskapene på norsk sokkel
gode muligheter for faglig og personlig utvikling innen et viktig samfunnsområde
gode forsikrings- og pensjonsordninger
Vi er opptatt av og mener at mangfold er en styrke. Vi ønsker medarbeidere med ulike kompetanser, fagkombinasjoner, livserfaring og perspektiver for å bidra til at vi sammen blir enda bedre.
Hvis du har spørsmål, ta gjerne kontakt med Mercuri Urval v/Tone B.F. Berthelsen tlf 975 59 040. Du kan også kontakte OFFB v/Daglig leder Ole Jacob Haug tlf 900 80 418 eller Nestleder/HMSK-leder Marlén Jünge tlf 450 351 21.
Vis interesse for stillingen ved å laste opp din CV og søknad på www.mercuriurval.no snarest, og senest innen 5. mai 2022. Alle henvendelser til Mercuri Urval behandles konfidensielt, om ønskelig også overfor oppdragsgiver.
– Det er svært viktig å møtes i fredstid, som vi sier, og treffe de som har ansvar og bekler de ulike rollene i krisesituasjoner og sikre totalforståelsen. Da blir det lettere å finne hverandre når det gjelder, sier Pål Erland, Neptune Energy sin kontaktperson og beredskapsleder i OFFB.
Det er langt fra første gang OFFB og Neptune Energy samler samarbeidsaktører til beredskapssamling i Florø. Pandemien har imidlertid gjort det vanskelig å samles fysisk.
Erland er svært fornøyd med at så mange som 30 personer fra Neptune Energy, A/S Norske Shell, Avinor, Kinn kommune, Securitas, Quality Hotel, politiet, Equinor, Bristow og Sintef kunne sette av dagen til å bli enda bedre kjent, diskutere faglige problemstillinger og øke kompetansen.
Årets samling hadde spesielt fokus på samvirke på operatørens senter for evakuerte og pårørende (OSEP) i Florø, og både kommuneoverlege Kjell-Arne Nordgård i Kinn kommune og faglig ansvarlig lege Truls Eide i Neptune Energy hadde innlegg om egne roller og samhandling.
I tillegg ble bakteppet med krig i Ukraina, trusselnivå mot Norge og hvordan norske aktører i olje- og gassindustrien kan håndtere utfordringer knyttet til dette godt presentert.
– Her bidro Neptune Energy, Avinor, politiet, Equinor og forskningssjef i SINTEF, Maria Bartnes, med gode innspill og verktøy som vi tar med oss videre i beredskapsplanlegging. Stikkord er egenforberedelse, trening og øving i et samvirke med relevante aktører, sier Erland.
– Når slutter egentlig en krise? spør professor Odd Einar Olsen retorisk.
For de som opplever den, slutter den kanskje aldri. For de som jobber operativt er det kort oppsummert når brannen er slukket og alle har gått hjem.
Men at brannen er slukket betyr ikke nødvendigvis at krisen er slutt.
– Politisk er krisen først over når tilliten er gjenopprettet. Det betyr at folk må ha tillit til krisehåndteringen, at de aksepterer det som har skjedd og tror på aktørenes framstilling. I tillegg må folk akseptere resultatene fra granskninger, sier Olsen.
En troverdig avslutning kan dermed være en langvarig prosess.
Avslutning av kriser neglisjeres i kriselitteraturen 23. februar samlet OFFB beredskapspersonell fra operasjonelt nivå i 2. linje og strategisk nivå i 3. linje til temadag om strategisk beredskapsledelse utover de innledende fasene i krisehåndteringen i beredskapssenterets lokaler på Forus. Temadagen ble gjennomført i regi av OFFB Kompetansesenter.
Odd Einar Olsen holdt et tankevekkende innlegg om den politiske dimensjonen av krisehåndtering og kunsten å avslutte en krise. I tillegg delte kommunikasjonsdirektør i Equinor, Øistein Johannessen, Statoils erfaringer fra håndteringen av Turøy-ulykken i 2016.
Olsen, som er professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, har forsket på og skrevet en rekke lærebøker om blant annet krisehåndtering og medienes rolle og dekning i krisesituasjoner. I tillegg har han i 20 år arbeidet med nødhjelp, krisehåndtering, bistand og teknologioverføring i totalt 18 land gjennom FN og Flyktninghjelpen.
Han mener at avslutning av kriser er et neglisjert tema både i lærebøker og politiske dokumenter – dette til tross for at nettopp avslutningen vil prege fortellingene i ettertid og henge ved aktørene som har håndtert hendelsene.
– Fokuset i kriselitteraturen settes først og fremst på forberedelser og selve krisehåndteringen. Det som skrives om avslutning handler mest om debriefing av mannskaper og læring fra avsluttet krisehåndtering. Den politiske avslutningen og risikoer ved dårlig avslutning skrives det derimot svært lite om, sier Olsen.
Professor Odd Einar Olsen utfordret salen til å lage en tydelig og gjennomtenkt strategi for hvordan kriser skal avsluttes. Det er mangelvare i kriselitteraturen.
Savner tydelig og gjennomtenkt regi Det bør adresseres, mener han. For større kriser avsluttes ikke av seg selv. Noen må vedta at krisen er slutt. Da bør både operasjonelle og politiske oppgaver være fullført, helst så å si parallelt. Samtidig må omgivelsene, inkludert mediene, oppfatte krisen som avsluttet. Avslutter man for tidlig eller på «feil» måte vil det skape store problemer i ettertid.
Klassiske eksempler på dette inkluderer blant annet Alexander Kielland-ulykken i 1980, Mehamn-ulykken i 1982, Scandinavian Star i 1991 og Estonia i 1994, argumenterer han.
– Til felles hadde hendelsene at det var mange omkomne, at ulykkene fikk stor oppmerksomhet, at mange satt igjen med en følelse av at ikke alt kom fram i granskninger og i ettertid, at man ikke har tatt godt nok tak i nye opplysninger som kommer fram, at det er uenighet om identifiserte syndebukker og at media har vært opptatt av saken, argumenterer Olsen.
Kunne uenighetene og problemene i ettertid vært unngått? Det er vanskelig å si helt sikkert. Det er også vanskelig å lage en konsistent dreiebok for hvordan man skal få til en god avslutning, erkjenner han. For hver hendelse vil ha egne særegenheter og utfordringer.
Det nytter ikke bare å gjøre de rette tingene. Troverdighet handler om både form, innhold og tillit. Avslutningen involverer ofte også andre aktører enn de som gjør det operative arbeidet. Syretesten blir uansett om omgivelsene deler oppfatningen om at krisen er slutt.
– Jeg savner en tydelig og gjennomtenkt strategi på hvordan dette skal skje, sier samfunnssikkerhetsprofessoren.
– Ikke undervurder oppfølgingsarbeidet Kommunikasjonsdirektør Øistein Johannessen i Equinor var invitert til å dele erfaringer fra hvordan Statoil sin beredskapsorganisasjon håndterte Turøy-ulykken 29. april 2016. To piloter og elleve passasjerer mistet livet i det som er den alvorligste ulykken i norsk oljeindustri siden årtusenskiftet.
– Ikke undervurder oppfølgingen av de pårørende, råder han.
Kriser og alvorlige hendelser vil prege selskapet i lang tid etterpå, sier Øistein Johannessen, kommunikasjonsdirektør i Equinor.
Ha tydelig definerte roller, oppgaver og rapporteringslinjer. Prioriter de som er direkte påvirket og deres nærmeste. Ikke undervurder usikkerheten. Ha nok folk tilgjengelig. Bruk ressurspersonene internt. Vær konsistent i kommunikasjonen. Og øv.
– Kriser og alvorlige hendelser vil prege selskapet i lang tid etterpå, både på et menneskelig plan og gjennom arbeidet med sikkerhet. Alvorlige hendelser er skjellsettende og definerende, sier Johannessen.
Kontinuerlig forbedring og utvikling Operatørenes forening for beredskap (OFFB) jobber kontinuerlig med forbedring og videreutvikling og søker stadig ny kunnskap – både fra akademia og fra organisasjoners håndtering av reelle hendelser.
Temadagen er en del av et målrettet arbeid med å videreutvikle arbeidsverktøy og trenings- og øvingskonsepter for krisehåndtering utover de innsendende fasene, som er et fokusområde for OFFB i tiden som kommer.
Oppstår det behov for å evakuere offshorepersonell til land, mobiliseres et stort system for å ta imot dem og ivareta dem på best mulig måte. Personer med fysiske skader sendes naturligvis direkte til sykehus.
Alle andre blir ivaretatt på et eget senter ved nærmeste heliport, som også er oppmøtested for pårørende som har behov for informasjon, hjelp, omsorg og samtaletjenester.
Operatørenes forening for beredskap (OFFB) har etablerte slike senter, såkalte Operatørens senter for evakuerte og pårørende (OSEP), flere steder langs norskekysten – i Stavanger, Bergen, Florø, Kristiansund, Brønnøysund og Hammerfest.
I Florø har OFFB avtale med Nordic Choice Hotels. I de andre byene har OFFB avtaler med Thon Hotels.
Skulle det oppstå en hendelse på Petrojarl Knarr FPSO, vil operatør AS Norske Shell mobilisere sitt senter for evakuerte og pårørende i Florø. Samme OSEP vil bli benyttet av Neptune Energy hvis det skulle oppstå en hendelse på Gjøa.
Det stilles krav til at alle OSEP-lokasjonene øver jevnlig og holder kunnskapen og systemene ved like. Pandemien har tidvis gjort det utfordrende å samle mange mennesker til denne typen øvelser. Da gjelder det å benytte anledningen når muligheten byr seg.
30. november møttes derfor personell fra OFFB, AS Norske Shell, Petrojarl Knarr FPSO-eier Altera Infrastructure Production, Neptune Energy, Nordic Choice Hotels og Securitas til omvisning i hotellets lokaler og en felles gjennomgang av planverket for hvordan eventuelle hendelser skal håndteres og hvordan de sentrale aktørene skal samarbeide i en krisesituasjon.
Møtet ble fulgt opp med en øvelse for representantene fra AS Norske Shell, Altera Infrastructure Production, Securitas og hotellets personell 1. desember.
Beredskapskonferansen, som er et samarbeid mellom Petroleumstilsynet, Norsk olje og gass, Industri Energi og OFFB, har siden oppstarten samlet personell som jobber med beredskapsfaglige spørsmål i petroleumsnæringen og akademia, organisasjoner, politi og forsvar til å dele kunnskap og erfaring.
I år gjennomføres konferansen på Clarion Hotel Stavanger 1. og 2. desember, med en «ice breaker» om kvelden 30. november.
Programmet er delt inn i fire tema:
Beredskapshåndtering og læring etter hendelser
Kostnadskutt – hvordan håndterer vi beredskapen
Strategisk krisehåndtering
Digitalisering og beredskap
– Beredskapskonferansen er en viktig møteplass og arena hvor trepartssamarbeidet i næringen får anledning til å møtes, dele kunnskap og lære av hverandre. Vi har også i år fått med oss svært gode foredragsholdere og det er fortsatt mulig å melde seg på, sier Ole Jacob Haug, daglig leder i OFFB og medlem i programkomiteen for konferansen.
«Gasslekkasje på plattform. Rødt helikopterdekk. Arbeidstillatelse på tre personer i området. Flere detektorer utløst. Generell alarm utløst. Alt personell mønstret i livbåter, unntatt de tre nevnte personene. Ressurser på vei».
Det innledende meldingen til beredskapslederen i 2. linje er kort og konsis. Her er det ingen tvil: Beredskapslaget må mobiliseres med en gang. Det samme må redningshelikopter fra Hovedredningssentralen og nærliggende søk- og redningshelikopter og en hel rekke støtteressurser.
«Tre personer er funnet, sterkt nedkjølt. To personer fra innsatslaget klager over luftveisvansker. Resterende personell mønstret i livbåter. Ressurser på vei.»
Så fort beredskapslaget er på plass og de viktigste innledende oppgavene er gjennomført beslutter beredskapslederen å gjennomføre førstemøtet.
I bunn for prosessen ligger proaktiv metode.
Proaktiv metode i praksis Innledningsvis har man et stort mulighetsrom. Samtidig har man lite informasjon. Skal man da trykke på den store røde knappen og sette alle ressurser inn? Eller skal man avvente litt til man vet mer hva man har med å gjøre – og dermed risikere å få på plass for lite ressurser, for sent?
De proaktive prinsippene gir tydelige føringer.
Sikker-usikkerhetsprinsippet sier at hvis man er usikker på om skal mobilisere ressurser er man i realiteten sikker på at man bør gjøre det.
Moderat overreaksjonsprinsippet sier man bør mobilisere såpass mange ressurser at man har overkapasitet, slik at man ikke risikerer å ha underdimensjonert innsatsen.
Første informasjonsprinsippet sier at vi alltid skal prøve å være først ute med informasjon om vår egen beredskapssituasjon og at informasjonen vi gir ut skal være korrekt.
Så hva er så worst case i meldingen? Hva er potensialet for mennesker, miljø og materielle verdier? Hva gjør vi? Og hva er planen? Og hva med andre forhold, varslinger og grunnleggende faktorer som vær og vind?
Langsiktig investering Til vanlig har beredskapsleder Geir Haakonsen med seg et trent beredskapslag i prosessen. 1. november fikk masterstudenter i krisehåndtering i samfunnssikkerhetsstudiet ved Universitetet i Stavanger prøve seg.
I etterkant fikk de presentert resultatet kollega og beredskapsleder Magnus Klem Huseby landet på da han øvde på samme scenario noen dager i forveien.
OFFB har etter hvert lang tradisjon for å invitere studenter fra Universitetet i Stavanger inn for å vise og fortelle hvordan beredskapsorganisasjonen tenker og jobber. Daglig leder Ole Jacob Haug ser stor verdi i å gi framtidens krisehåndterere et innblikk i hvordan de teoretiske perspektivene de lærer på skolebenken omsettes til praksis i beredskapsrommet.
– Vi tror at unge akademikere er en av faktorene som gjør at vi kan utvikle oss og som bidrar til kontinuerlig forbedring. De kommer inn, får et innblikk, observerer og skriver oppgaver som igjen bidrar til å løfte oss framover. Sånn sett er det en langsiktig investering, sier Haug.
Totalforsvaret er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge.
Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) omfatter begrepet gjensidig støtte og samarbeid mellom sivil og militær side for å forebygge, planlegge for og håndtere kriser i fred, sikkerhetspolitiske kriser, væpnet konflikt og krig.
Under Den kalde krigen handlet totalforsvaret i hovedsak om hvordan det sivile samfunnets ressurser kunne tas i bruk for å støtte militæret i krisetid. Siden 1990 har dette snudd og i dag er hovedtanken vel så mye at militærets ressurser og kapasiteter skal kunne støtte opp under det sivile samfunnet.
En av nøklene til et vellykket samarbeid er at alle som jobber med beredskap, enten i frivillig, offentlig eller privat sektor, kjenner til hverandre og vet hvordan man skal jobbe best mulig sammen for å håndtere framtidige kriser.
Dette er også utgangspunktet for siste utgave av NATO-magasinet The Three Swords, utgitt av Joint Warfare Centre, hvor det norske totalforsvaret er hovedtema.
Sammen med Hovedredningssentralen, Cyberforsvaret og Norges Lotteforbund presenter magasinet det unike beredskapssamarbeidet i OFFB for et internasjonalt publikum.
Utgave 3 av det vitenskapelige tidsskriftet Magma i 2021 er viet til å undersøke hva man kan lære om strategi og ledelse under press fra koronapandemien.
Temaet er belyst gjennom fire fagfellevurderte artikler. En av disse er «Håndtering av langvarige beredskapshendelser: Læringspunkter etter covid-19-utbrudd på West Phoenix», skrevet av sikkerhetsforsker Riana Steen og leder for strategisk krisekommunikasjonsteam i OFFB, Alf Inge Molde.
Sammendrag av artikkelen:
Dagens beredskapsplaner tar utgangspunkt i tradisjonelle risiko- og sårbarhetsanalyser og består av rammer og prosedyrer for håndtering av definerte fare- og ulykkessituasjoner. Turbulente endringer, økende gjensidig avhengighet på tvers av organisasjoner samt økende grad av usikkerhet skaper imidlertid utfordringer som ligger utenfor grensene til den tradisjonelle beredskapstilnærmingen.
Håndteringen av beredskapshendelser knyttet til koronaepidemien synliggjør hvordan usikkerhet, tidspress og eskalerende konsekvenser forsterker behovet for resiliens, altså motstandsdyktighet, i beredskapsarbeidet.
Gjennom studien trekker vi frem læringspunkter fra hvordan et covid-19-utbrudd på den flytende oljeriggen West Phoenix i august 2020 ble håndtert på operativt og strategisk nivå.
Basert på en metodetriangulering utforsker studien rollene til oljeselskapets beredskapsorganisasjoner og deres håndtering av utbruddet. Analysen av de empiriske funnene fremhever at nøkkelen til resilient beredskapsarbeid ligger i koordinering samt evne til improvisasjon, åpenhet, samarbeid og tillitsfull kommunikasjon mellom involverte aktører.
Artikkelen kan leses i sin helhet på Magma sine nettsider (ekstern lenke, kun på norsk).
Mer aktuelt fagstoff på OFFB.no:
Forskning: Ny modelleringsmetode øker beredskapskvaliteten
For å tette gapet mellom beredskapsplaner og hvordan man faktisk gjennomfører jobben, må man kartlegge langt flere faktorer og aspekter enn det som finnes i standard planverk, mener Riana Steen. I en fersk forskningsartikkel skrevet i samarbeid med OFFB viser hun hvordan.
Erfaringsdeling etter koronautbrudd på West Phoenix
Tett dialog, detaljfokus og evne til å improvisere var noen av nøkkelfaktorene for håndtering av covid-19-utbruddet på West Phoenix i begynnelsen av august. 26. august delte OFFB og Neptune Energy sine erfaringer med medlemmene.
HMS-arbeid står foran et paradigmeskifte, mener sikkerhetsforsker Riana Steen. Nå skal hun forske på hvordan prinsipper og metoder i resilience engineering og safety-II kan løfte kriserespons- og koordineringsarbeid i beredskapsrommet.
