«Gasslekkasje på plattform. Rødt helikopterdekk. Arbeidstillatelse på tre personer i området. Flere detektorer utløst. Generell alarm utløst. Alt personell mønstret i livbåter, unntatt de tre nevnte personene. Ressurser på vei».
Det innledende meldingen til beredskapslederen i 2. linje er kort og konsis. Her er det ingen tvil: Beredskapslaget må mobiliseres med en gang. Det samme må redningshelikopter fra Hovedredningssentralen og nærliggende søk- og redningshelikopter og en hel rekke støtteressurser.
«Tre personer er funnet, sterkt nedkjølt. To personer fra innsatslaget klager over luftveisvansker. Resterende personell mønstret i livbåter. Ressurser på vei.»
Så fort beredskapslaget er på plass og de viktigste innledende oppgavene er gjennomført beslutter beredskapslederen å gjennomføre førstemøtet.
I bunn for prosessen ligger proaktiv metode.
Proaktiv metode i praksis
Innledningsvis har man et stort mulighetsrom. Samtidig har man lite informasjon. Skal man da trykke på den store røde knappen og sette alle ressurser inn? Eller skal man avvente litt til man vet mer hva man har med å gjøre – og dermed risikere å få på plass for lite ressurser, for sent?
De proaktive prinsippene gir tydelige føringer.
- Sikker-usikkerhetsprinsippet sier at hvis man er usikker på om skal mobilisere ressurser er man i realiteten sikker på at man bør gjøre det.
- Moderat overreaksjonsprinsippet sier man bør mobilisere såpass mange ressurser at man har overkapasitet, slik at man ikke risikerer å ha underdimensjonert innsatsen.
- Første informasjonsprinsippet sier at vi alltid skal prøve å være først ute med informasjon om vår egen beredskapssituasjon og at informasjonen vi gir ut skal være korrekt.
Så hva er så worst case i meldingen? Hva er potensialet for mennesker, miljø og materielle verdier? Hva gjør vi? Og hva er planen? Og hva med andre forhold, varslinger og grunnleggende faktorer som vær og vind?
Langsiktig investering
Til vanlig har beredskapsleder Geir Haakonsen med seg et trent beredskapslag i prosessen. 1. november fikk masterstudenter i krisehåndtering i samfunnssikkerhetsstudiet ved Universitetet i Stavanger prøve seg.
I etterkant fikk de presentert resultatet kollega og beredskapsleder Magnus Klem Huseby landet på da han øvde på samme scenario noen dager i forveien.
OFFB har etter hvert lang tradisjon for å invitere studenter fra Universitetet i Stavanger inn for å vise og fortelle hvordan beredskapsorganisasjonen tenker og jobber. Daglig leder Ole Jacob Haug ser stor verdi i å gi framtidens krisehåndterere et innblikk i hvordan de teoretiske perspektivene de lærer på skolebenken omsettes til praksis i beredskapsrommet.
– Vi tror at unge akademikere er en av faktorene som gjør at vi kan utvikle oss og som bidrar til kontinuerlig forbedring. De kommer inn, får et innblikk, observerer og skriver oppgaver som igjen bidrar til å løfte oss framover. Sånn sett er det en langsiktig investering, sier Haug.
