Forfatter: Alf Inge Molde

Tekst: Alf Inge Molde

Jakob Inge Kristoffersen har jobbet som psykolog i over 40 år og har flere tiårs erfaring fra større ulykker og katastrofer og opplæring og oppfølging av innsatspersonell i både inn- og utland.

Onsdag 30. november holdt spesialisten fra Klinikk for krisepsykologi i Bergen, som OFFB har hatt samarbeidsavtale med i en årrekke, kurs i håndtering av krisereaksjoner ved OFFB Kompetansesenter.

Kristoffersen delte mange sterke glimt fra hendelser som har satt seg i det kollektive minnet i den norske befolkningen de siste tiårene. På spørsmål om ikke også hjelperne kan bli berørt, la han ikke skjul på at det kan renne noen tårer nedover kinnet også hos ham når han møter mennesker som har vært utsatt for det verste.

– Jeg har aldri fått kritikk for det. Da er det nok lov for mindre trente personer også. Men klarer man å holde fokus på oppgavene man ivaretar, hjelper det oss til å holde en avstand til det tragiske, sier Kristoffersen

Les mer: Slik ivaretas de berørte i kriser 

Fakta, ikke følelser
50 personer med beredskapsroller i OFFB og hos olje- og gasselskapene som medlemmer i beredskapsorganisasjonen fikk innføring i forutsetninger for å håndtere kritiske hendelser, akutte stressreaksjoner og reaksjoner over tid, håndtering og oppfølging, prinsipper for psykologisk førstehjelp, ivaretakelse av rammede og berørte, psykologiske beredskapsplaner, erfaringer fra senter for evakuerte og pårørende, konsekvenser for bedriften og ansatte og hvordan man kan forberede seg – både på individnivå, som team og bedrift.

Mange kvier seg for å gjøre noe feil når de skal følge opp berørte og deres pårørende. Men det verste man kan gjøre, er å gjøre ingenting. Som regel gjør ikke folk noe som er helt feil, beroliger Kristoffersen.

Den første tiden etter en kritisk hendelse er det avgjørende at overlevende og berørte blir ivaretatt på et sted – for eksempel på et mottak eller senter for evakuerte og pårørende – hvor de kan føle seg trygge og får roet seg ned og dermed dempe stresset.

Umiddelbart etter hendelser er det svært viktig å dempe stress. Eller aktivering, som det kalles på fagspråket.

– God informasjon og faktaopplysninger er viktigere enn å få prate om følelser rett etter en hendelse. Man bør vente med å gi verbalt uttrykk for hva man tenker og føler. Da er det bedre å spørre om hva som har skjedd og hva de har gjort, råder han.

Folk reagerer veldig forskjellig. De fleste er rolige. Erfaring viser også at antall berørte personer etter hendelser ofte er høyere enn man tenker i utgangspunktet. Kritiske hendelser rammer gjerne langt flere enn det vi tror.

Støtteparadokset
Når kritiske hendelser oppstår, mobiliseres det som regel mye støtteressurser for å ivareta de rammede og deres pårørende den første tiden. Det er bra. Men etter hvert som tiden går, øker gjerne behovet for støtte samtidig som tilgjengelig støtte og hjelp avtar.

– Erfaring fra de siste 20 årene viser at behovet for hjelp og støtte strekker seg over lang tid. Da må også hjelpen fortsatt være der, sier Kristoffersen.

Ifølge psykologspesialisten har mange bedrifter tatt i bruk ordningen med pårørendekontakter som et bindeledd mellom selskapet og familien som har blitt berørt. Det er bra. Men pårørendekontaktene må ha opplæring i forkant, slik at de kjenner og forstår sin rolle.

Ikke minst er det viktig at rollen er kjent internt i bedriften – både blant kollegaer og av sjefen. Og alle parter må være klar over at dette vil ta tid og legge beslag på noe av pårørendekontaktens arbeidstid.

– Hvor lenge skal de stå i den rollen? I tre uker? Nei, de bør ha en horisont på ett år, sier Kristoffersen.

Tar ansvaret på alvor
Leder for OFFB Kompetansesenter, Dag Normann Aasjord, er svært fornøyd med interessen for å delta på kurset og mener dette viser at håndtering av krisereaksjoner er et relevant tema som opptar medlemmene.

– Innholdet i kurset har direkte relevans til ivaretakelse av personell som har vært involvert i hendelser og kriser, og dette ansvaret tar medlemmene på alvor. Vi har et godt samarbeid med Klinikk for krisepsykologi og Jakob Inge Kristoffersen har en lang og unik erfaring, sier Aasjord.

Kurs i regi av kompetansesenteret er i tillegg en god arena for erfaringsutveksling, der også pausene ble brukt til å knytte kontakter mellom medlemmene.

Les mer: OFFB Kompetansesenter

Beredskapskonferansen arrangeres i år for 14. gang og gjennomføres på Clarion Hotel Stavanger.

Konferansen starter med en uformell sammenkomst for deltakere og utstillere mandag 12. september klokken 19, før man gyver løs på to fulle dager med beredskapsfaglige spørsmål og problemstillinger.

Det settes naturligvis også av godt med tid til faglige diskusjoner og sosialt samvær i pauser, lunsjer og under konferansemiddagen 13. september.

Årets program har fire hovedtemaer:

• Kapasitet og kompetanse innen beredskap
• Aksjonsledelse i forbindelse med langvarige hendelser
• Covid-19 – håndtering og læring
• Trusselbildet i det norske samfunnet

På scenen møter sterke foredragsholdere fra Industri Energi, Ravyn, Petroleumstilsynet, Equinor, Kystverket, NOFO, Luftforsvaret, Safetec, Vår Energi, Folkehelseinstituttet, Odfjell Technology, PST, Universitetet i Stavanger, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Mer informasjon om programmet og påmelding finner du her:

www.beredskapskonferansen.no

Velkommen!

– OFFB tilbyr den beste løsningen for ivaretakelse av beredskap, både når det gjelder erfaring og bredden i leveransen. OFFB var derfor et naturlig valg når vi i sommer skal bore vår andre egenopererte brønn på norsk sokkel, Copernicus-prospektet, utenfor Brønnøysund, sier daglig leder i PGNiG Upstream Norway, Marek Woszczyk.

Det norske selskapet er heleid av Polskie Górnictwo Naftowe i Gazownictwo SA, som er Polens største lete- og produksjonsselskap. PGNiG ble registrert på Warszawa-børsen i 2005 og har den polske stat som største aksjonær.

PGNIG Upstream Norway har vært aktive på norsk sokkel siden 2007 og har vokst gjennom en rekke suksessfulle investeringer og oppkjøp. I 2021 kjøpte selskapet INEOS E&P Norge AS.

Hovedmålet til PGNiG Upstream Norway er å sikre leveranse av gass og olje til PGNiG Group. Hydrokarbonene skal transporteres til Polen gjennom Baltic Pipe. PGNiG Upstream Norway har gjennom partnerskap deltatt i boringen av mer enn 50 lete- og produksjonsbrønner, som har resultert i betydelige olje- og gassfunn som Ærfugl, Shrek og Warka.

Selskapet har i dag andeler i ni produserende felt; Skarv, Morvin, Vilje, Vale, Gina Krog, Skogul, Ærfugl, Kvitebjørn og Valemon. PGNiG Upstream Norway har også andeler i sju utviklingsplaner; Ærfugl fase 2, Gråsel, Duva, Tommeliten Alpha, King Lear, Alve Nord og Shrek. Totalt har selskapet andeler i totalt 60 lisenser på norsk sokkel.

PGNiG Upstream Norway har hovedkontor i Stavanger.

Fra venstre: Daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, og daglig leder i PGNiG Upstream Norway, Marek Woszczyk.

Peter Wessel Cupen er Norges største håndballturnering og arrangeres hvert år i Larvik. Her konkurrerer de beste lagene i aldersgruppen 12 til 16 år fra hele landet.

KFUM Stavanger J07 stilte med to lag. KFUM Håndball Stavanger – 1 spilte finalekamp mot Årsta AIK HK og vant 17 – 14. Andrelaget hadde også en strålende innsats og ble nummer to i sin pulje – etter å ha blitt slått ut i sekstendedelsfinalen etter en jevn kamp.

OFFB har vært stolt sponsor av laget siden oppstarten og OFFBs HMSK/HR-leder var hovedtrener for laget de fem første årene. Jentene trener fire dager i uken, i tillegg til kamper.

– Det er svært viktig å møtes i fredstid, som vi sier, og treffe de som har ansvar og bekler de ulike rollene i krisesituasjoner og sikre totalforståelsen. Da blir det lettere å finne hverandre når det gjelder, sier Pål Erland, Neptune Energy sin kontaktperson og beredskapsleder i OFFB.

Det er langt fra første gang OFFB og Neptune Energy samler samarbeidsaktører til beredskapssamling i Florø. Pandemien har imidlertid gjort det vanskelig å samles fysisk.

Erland er svært fornøyd med at så mange som 30 personer fra Neptune Energy, A/S Norske Shell, Avinor, Kinn kommune, Securitas, Quality Hotel, politiet, Equinor, Bristow og Sintef kunne sette av dagen til å bli enda bedre kjent, diskutere faglige problemstillinger og øke kompetansen.

Årets samling hadde spesielt fokus på samvirke på operatørens senter for evakuerte og pårørende (OSEP) i Florø, og både kommuneoverlege Kjell-Arne Nordgård i Kinn kommune og faglig ansvarlig lege Truls Eide i Neptune Energy hadde innlegg om egne roller og samhandling.

I tillegg ble bakteppet med krig i Ukraina, trusselnivå mot Norge og hvordan norske aktører i olje- og gassindustrien kan håndtere utfordringer knyttet til dette godt presentert.

– Her bidro Neptune Energy, Avinor, politiet, Equinor og forskningssjef i SINTEF, Maria Bartnes, med gode innspill og verktøy som vi tar med oss videre i beredskapsplanlegging. Stikkord er egenforberedelse, trening og øving i et samvirke med relevante aktører, sier Erland.

Tekst: Alf Inge Molde

– Når slutter egentlig en krise? spør professor Odd Einar Olsen retorisk.

For de som opplever den, slutter den kanskje aldri. For de som jobber operativt er det kort oppsummert når brannen er slukket og alle har gått hjem.

Men at brannen er slukket betyr ikke nødvendigvis at krisen er slutt.

– Politisk er krisen først over når tilliten er gjenopprettet. Det betyr at folk må ha tillit til krisehåndteringen, at de aksepterer det som har skjedd og tror på aktørenes framstilling. I tillegg må folk akseptere resultatene fra granskninger, sier Olsen.

En troverdig avslutning kan dermed være en langvarig prosess.

Avslutning av kriser neglisjeres i kriselitteraturen
23. februar samlet OFFB beredskapspersonell fra operasjonelt nivå i 2. linje og strategisk nivå i 3. linje til temadag om strategisk beredskapsledelse utover de innledende fasene i krisehåndteringen i beredskapssenterets lokaler på Forus. Temadagen ble gjennomført i regi av OFFB Kompetansesenter.

Odd Einar Olsen holdt et tankevekkende innlegg om den politiske dimensjonen av krisehåndtering og kunsten å avslutte en krise. I tillegg delte kommunikasjonsdirektør i Equinor, Øistein Johannessen, Statoils erfaringer fra håndteringen av Turøy-ulykken i 2016.

Olsen, som er professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, har forsket på og skrevet en rekke lærebøker om blant annet krisehåndtering og medienes rolle og dekning i krisesituasjoner. I tillegg har han i 20 år arbeidet med nødhjelp, krisehåndtering, bistand og teknologioverføring i totalt 18 land gjennom FN og Flyktninghjelpen.

Han mener at avslutning av kriser er et neglisjert tema både i lærebøker og politiske dokumenter – dette til tross for at nettopp avslutningen vil prege fortellingene i ettertid og henge ved aktørene som har håndtert hendelsene.

– Fokuset i kriselitteraturen settes først og fremst på forberedelser og selve krisehåndteringen. Det som skrives om avslutning handler mest om debriefing av mannskaper og læring fra avsluttet krisehåndtering. Den politiske avslutningen og risikoer ved dårlig avslutning skrives det derimot svært lite om, sier Olsen.

Savner tydelig og gjennomtenkt regi
Det bør adresseres, mener han. For større kriser avsluttes ikke av seg selv. Noen må vedta at krisen er slutt. Da bør både operasjonelle og politiske oppgaver være fullført, helst så å si parallelt.  Samtidig må omgivelsene, inkludert mediene, oppfatte krisen som avsluttet. Avslutter man for tidlig eller på «feil» måte vil det skape store problemer i ettertid.

Klassiske eksempler på dette inkluderer blant annet Alexander Kielland-ulykken i 1980, Mehamn-ulykken i 1982, Scandinavian Star i 1991 og Estonia i 1994, argumenterer han.

– Til felles hadde hendelsene at det var mange omkomne, at ulykkene fikk stor oppmerksomhet, at mange satt igjen med en følelse av at ikke alt kom fram i granskninger og i ettertid, at man ikke har tatt godt nok tak i nye opplysninger som kommer fram, at det er uenighet om identifiserte syndebukker og at media har vært opptatt av saken, argumenterer Olsen.

Kunne uenighetene og problemene i ettertid vært unngått? Det er vanskelig å si helt sikkert. Det er også vanskelig å lage en konsistent dreiebok for hvordan man skal få til en god avslutning, erkjenner han. For hver hendelse vil ha egne særegenheter og utfordringer.

Det nytter ikke bare å gjøre de rette tingene. Troverdighet handler om både form, innhold og tillit. Avslutningen involverer ofte også andre aktører enn de som gjør det operative arbeidet. Syretesten blir uansett om omgivelsene deler oppfatningen om at krisen er slutt.

– Jeg savner en tydelig og gjennomtenkt strategi på hvordan dette skal skje, sier samfunnssikkerhetsprofessoren.

– Ikke undervurder oppfølgingsarbeidet
Kommunikasjonsdirektør Øistein Johannessen i Equinor var invitert til å dele erfaringer fra hvordan Statoil sin beredskapsorganisasjon håndterte Turøy-ulykken 29. april 2016. To piloter og elleve passasjerer mistet livet i det som er den alvorligste ulykken i norsk oljeindustri siden årtusenskiftet.

– Ikke undervurder oppfølgingen av de pårørende, råder han.

Ha tydelig definerte roller, oppgaver og rapporteringslinjer. Prioriter de som er direkte påvirket og deres nærmeste. Ikke undervurder usikkerheten. Ha nok folk tilgjengelig. Bruk ressurspersonene internt. Vær konsistent i kommunikasjonen. Og øv.

– Kriser og alvorlige hendelser vil prege selskapet i lang tid etterpå, både på et menneskelig plan og gjennom arbeidet med sikkerhet. Alvorlige hendelser er skjellsettende og definerende, sier Johannessen.

Kontinuerlig forbedring og utvikling
Operatørenes forening for beredskap (OFFB) jobber kontinuerlig med forbedring og videreutvikling og søker stadig ny kunnskap – både fra akademia og fra organisasjoners håndtering av reelle hendelser.

Temadagen er en del av et målrettet arbeid med å videreutvikle arbeidsverktøy og trenings- og øvingskonsepter for krisehåndtering utover de innsendende fasene, som er et fokusområde for OFFB i tiden som kommer.