Kategori: Nyheter

– Det er svært viktig å møtes i fredstid, som vi sier, og treffe de som har ansvar og bekler de ulike rollene i krisesituasjoner og sikre totalforståelsen. Da blir det lettere å finne hverandre når det gjelder, sier Pål Erland, Neptune Energy sin kontaktperson og beredskapsleder i OFFB.

Det er langt fra første gang OFFB og Neptune Energy samler samarbeidsaktører til beredskapssamling i Florø. Pandemien har imidlertid gjort det vanskelig å samles fysisk.

Erland er svært fornøyd med at så mange som 30 personer fra Neptune Energy, A/S Norske Shell, Avinor, Kinn kommune, Securitas, Quality Hotel, politiet, Equinor, Bristow og Sintef kunne sette av dagen til å bli enda bedre kjent, diskutere faglige problemstillinger og øke kompetansen.

Årets samling hadde spesielt fokus på samvirke på operatørens senter for evakuerte og pårørende (OSEP) i Florø, og både kommuneoverlege Kjell-Arne Nordgård i Kinn kommune og faglig ansvarlig lege Truls Eide i Neptune Energy hadde innlegg om egne roller og samhandling.

I tillegg ble bakteppet med krig i Ukraina, trusselnivå mot Norge og hvordan norske aktører i olje- og gassindustrien kan håndtere utfordringer knyttet til dette godt presentert.

– Her bidro Neptune Energy, Avinor, politiet, Equinor og forskningssjef i SINTEF, Maria Bartnes, med gode innspill og verktøy som vi tar med oss videre i beredskapsplanlegging. Stikkord er egenforberedelse, trening og øving i et samvirke med relevante aktører, sier Erland.

Tekst: Alf Inge Molde

– Når slutter egentlig en krise? spør professor Odd Einar Olsen retorisk.

For de som opplever den, slutter den kanskje aldri. For de som jobber operativt er det kort oppsummert når brannen er slukket og alle har gått hjem.

Men at brannen er slukket betyr ikke nødvendigvis at krisen er slutt.

– Politisk er krisen først over når tilliten er gjenopprettet. Det betyr at folk må ha tillit til krisehåndteringen, at de aksepterer det som har skjedd og tror på aktørenes framstilling. I tillegg må folk akseptere resultatene fra granskninger, sier Olsen.

En troverdig avslutning kan dermed være en langvarig prosess.

Avslutning av kriser neglisjeres i kriselitteraturen
23. februar samlet OFFB beredskapspersonell fra operasjonelt nivå i 2. linje og strategisk nivå i 3. linje til temadag om strategisk beredskapsledelse utover de innledende fasene i krisehåndteringen i beredskapssenterets lokaler på Forus. Temadagen ble gjennomført i regi av OFFB Kompetansesenter.

Odd Einar Olsen holdt et tankevekkende innlegg om den politiske dimensjonen av krisehåndtering og kunsten å avslutte en krise. I tillegg delte kommunikasjonsdirektør i Equinor, Øistein Johannessen, Statoils erfaringer fra håndteringen av Turøy-ulykken i 2016.

Olsen, som er professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, har forsket på og skrevet en rekke lærebøker om blant annet krisehåndtering og medienes rolle og dekning i krisesituasjoner. I tillegg har han i 20 år arbeidet med nødhjelp, krisehåndtering, bistand og teknologioverføring i totalt 18 land gjennom FN og Flyktninghjelpen.

Han mener at avslutning av kriser er et neglisjert tema både i lærebøker og politiske dokumenter – dette til tross for at nettopp avslutningen vil prege fortellingene i ettertid og henge ved aktørene som har håndtert hendelsene.

– Fokuset i kriselitteraturen settes først og fremst på forberedelser og selve krisehåndteringen. Det som skrives om avslutning handler mest om debriefing av mannskaper og læring fra avsluttet krisehåndtering. Den politiske avslutningen og risikoer ved dårlig avslutning skrives det derimot svært lite om, sier Olsen.

Savner tydelig og gjennomtenkt regi
Det bør adresseres, mener han. For større kriser avsluttes ikke av seg selv. Noen må vedta at krisen er slutt. Da bør både operasjonelle og politiske oppgaver være fullført, helst så å si parallelt.  Samtidig må omgivelsene, inkludert mediene, oppfatte krisen som avsluttet. Avslutter man for tidlig eller på «feil» måte vil det skape store problemer i ettertid.

Klassiske eksempler på dette inkluderer blant annet Alexander Kielland-ulykken i 1980, Mehamn-ulykken i 1982, Scandinavian Star i 1991 og Estonia i 1994, argumenterer han.

– Til felles hadde hendelsene at det var mange omkomne, at ulykkene fikk stor oppmerksomhet, at mange satt igjen med en følelse av at ikke alt kom fram i granskninger og i ettertid, at man ikke har tatt godt nok tak i nye opplysninger som kommer fram, at det er uenighet om identifiserte syndebukker og at media har vært opptatt av saken, argumenterer Olsen.

Kunne uenighetene og problemene i ettertid vært unngått? Det er vanskelig å si helt sikkert. Det er også vanskelig å lage en konsistent dreiebok for hvordan man skal få til en god avslutning, erkjenner han. For hver hendelse vil ha egne særegenheter og utfordringer.

Det nytter ikke bare å gjøre de rette tingene. Troverdighet handler om både form, innhold og tillit. Avslutningen involverer ofte også andre aktører enn de som gjør det operative arbeidet. Syretesten blir uansett om omgivelsene deler oppfatningen om at krisen er slutt.

– Jeg savner en tydelig og gjennomtenkt strategi på hvordan dette skal skje, sier samfunnssikkerhetsprofessoren.

– Ikke undervurder oppfølgingsarbeidet
Kommunikasjonsdirektør Øistein Johannessen i Equinor var invitert til å dele erfaringer fra hvordan Statoil sin beredskapsorganisasjon håndterte Turøy-ulykken 29. april 2016. To piloter og elleve passasjerer mistet livet i det som er den alvorligste ulykken i norsk oljeindustri siden årtusenskiftet.

– Ikke undervurder oppfølgingen av de pårørende, råder han.

Ha tydelig definerte roller, oppgaver og rapporteringslinjer. Prioriter de som er direkte påvirket og deres nærmeste. Ikke undervurder usikkerheten. Ha nok folk tilgjengelig. Bruk ressurspersonene internt. Vær konsistent i kommunikasjonen. Og øv.

– Kriser og alvorlige hendelser vil prege selskapet i lang tid etterpå, både på et menneskelig plan og gjennom arbeidet med sikkerhet. Alvorlige hendelser er skjellsettende og definerende, sier Johannessen.

Kontinuerlig forbedring og utvikling
Operatørenes forening for beredskap (OFFB) jobber kontinuerlig med forbedring og videreutvikling og søker stadig ny kunnskap – både fra akademia og fra organisasjoners håndtering av reelle hendelser.

Temadagen er en del av et målrettet arbeid med å videreutvikle arbeidsverktøy og trenings- og øvingskonsepter for krisehåndtering utover de innsendende fasene, som er et fokusområde for OFFB i tiden som kommer.

Oppstår det behov for å evakuere offshorepersonell til land, mobiliseres et stort system for å ta imot dem og ivareta dem på best mulig måte. Personer med fysiske skader sendes naturligvis direkte til sykehus.

Alle andre blir ivaretatt på et eget senter ved nærmeste heliport, som også er oppmøtested for pårørende som har behov for informasjon, hjelp, omsorg og samtaletjenester.

Operatørenes forening for beredskap (OFFB) har etablerte slike senter, såkalte Operatørens senter for evakuerte og pårørende (OSEP), flere steder langs norskekysten – i Stavanger, Bergen, Florø, Kristiansund, Brønnøysund og Hammerfest.

I Florø har OFFB avtale med Nordic Choice Hotels. I de andre byene har OFFB avtaler med Thon Hotels.

Les også (intern lenke): Informasjonsbrosjyren «Hva hvis…»

Les også (intern lenke): OSEP

Skulle det oppstå en hendelse på Petrojarl Knarr FPSO, vil operatør AS Norske Shell mobilisere sitt senter for evakuerte og pårørende i Florø. Samme OSEP vil bli benyttet av Neptune Energy hvis det skulle oppstå en hendelse på Gjøa.

Det stilles krav til at alle OSEP-lokasjonene øver jevnlig og holder kunnskapen og systemene ved like. Pandemien har tidvis gjort det utfordrende å samle mange mennesker til denne typen øvelser. Da gjelder det å benytte anledningen når muligheten byr seg.

30. november møttes derfor personell fra OFFB, AS Norske Shell, Petrojarl Knarr FPSO-eier Altera Infrastructure Production, Neptune Energy, Nordic Choice Hotels og Securitas til omvisning i hotellets lokaler og en felles gjennomgang av planverket for hvordan eventuelle hendelser skal håndteres og hvordan de sentrale aktørene skal samarbeide i en krisesituasjon.

Møtet ble fulgt opp med en øvelse for representantene fra AS Norske Shell, Altera Infrastructure Production, Securitas og hotellets personell 1. desember.

Les også (intern lenke): Slik ivartas de berørte i kriser

Beredskapskonferansen, som er et samarbeid mellom Petroleumstilsynet, Norsk olje og gass, Industri Energi og OFFB, har siden oppstarten samlet personell som jobber med beredskapsfaglige spørsmål i petroleumsnæringen og akademia, organisasjoner, politi og forsvar til å dele kunnskap og erfaring.

I år gjennomføres konferansen på Clarion Hotel Stavanger 1. og 2. desember, med en «ice breaker» om kvelden 30. november.

Programmet er delt inn i fire tema:

• Beredskapshåndtering og læring etter hendelser
• Kostnadskutt – hvordan håndterer vi beredskapen
• Strategisk krisehåndtering
• Digitalisering og beredskap

– Beredskapskonferansen er en viktig møteplass og arena hvor trepartssamarbeidet i næringen får anledning til å møtes, dele kunnskap og lære av hverandre. Vi har også i år fått med oss svært gode foredragsholdere og det er fortsatt mulig å melde seg på, sier Ole Jacob Haug, daglig leder i OFFB og medlem i programkomiteen for konferansen.

Mer informasjon finner du her: www.beredskapskonferansen.no

«Gasslekkasje på plattform. Rødt helikopterdekk. Arbeidstillatelse på tre personer i området. Flere detektorer utløst. Generell alarm utløst. Alt personell mønstret i livbåter, unntatt de tre nevnte personene. Ressurser på vei».

Det innledende meldingen til beredskapslederen i 2. linje er kort og konsis. Her er det ingen tvil: Beredskapslaget må mobiliseres med en gang. Det samme må redningshelikopter fra Hovedredningssentralen og nærliggende søk- og redningshelikopter og en hel rekke støtteressurser.

«Tre personer er funnet, sterkt nedkjølt. To personer fra innsatslaget klager over luftveisvansker. Resterende personell mønstret i livbåter. Ressurser på vei.»

Så fort beredskapslaget er på plass og de viktigste innledende oppgavene er gjennomført beslutter beredskapslederen å gjennomføre førstemøtet.

I bunn for prosessen ligger proaktiv metode.

Proaktiv metode i praksis
Innledningsvis har man et stort mulighetsrom. Samtidig har man lite informasjon. Skal man da trykke på den store røde knappen og sette alle ressurser inn? Eller skal man avvente litt til man vet mer hva man har med å gjøre – og dermed risikere å få på plass for lite ressurser, for sent?

De proaktive prinsippene gir tydelige føringer.

• Sikker-usikkerhetsprinsippet sier at hvis man er usikker på om skal mobilisere ressurser er man i realiteten sikker på at man bør gjøre det.
• Moderat overreaksjonsprinsippet sier man bør mobilisere såpass mange ressurser at man har overkapasitet, slik at man ikke risikerer å ha underdimensjonert innsatsen.
• Første informasjonsprinsippet sier at vi alltid skal prøve å være først ute med informasjon om vår egen beredskapssituasjon og at informasjonen vi gir ut skal være korrekt.

Så hva er så worst case i meldingen? Hva er potensialet for mennesker, miljø og materielle verdier? Hva gjør vi? Og hva er planen? Og hva med andre forhold, varslinger og grunnleggende faktorer som vær og vind?

Langsiktig investering
Til vanlig har beredskapsleder Geir Haakonsen med seg et trent beredskapslag i prosessen. 1. november fikk masterstudenter i krisehåndtering i samfunnssikkerhetsstudiet ved Universitetet i Stavanger prøve seg.

I etterkant fikk de presentert resultatet kollega og beredskapsleder Magnus Klem Huseby landet på da han øvde på samme scenario noen dager i forveien.

OFFB har etter hvert lang tradisjon for å invitere studenter fra Universitetet i Stavanger inn for å vise og fortelle hvordan beredskapsorganisasjonen tenker og jobber. Daglig leder Ole Jacob Haug ser stor verdi i å gi framtidens krisehåndterere et innblikk i hvordan de teoretiske perspektivene de lærer på skolebenken omsettes til praksis i beredskapsrommet.

– Vi tror at unge akademikere er en av faktorene som gjør at vi kan utvikle oss og som bidrar til kontinuerlig forbedring. De kommer inn, får et innblikk, observerer og skriver oppgaver som igjen bidrar til å løfte oss framover. Sånn sett er det en langsiktig investering, sier Haug.

Totalforsvaret er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge.

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) omfatter begrepet gjensidig støtte og samarbeid mellom sivil og militær side for å forebygge, planlegge for og håndtere kriser i fred, sikkerhetspolitiske kriser, væpnet konflikt og krig.

Under Den kalde krigen handlet totalforsvaret i hovedsak om hvordan det sivile samfunnets ressurser kunne tas i bruk for å støtte militæret i krisetid. Siden 1990 har dette snudd og i dag er hovedtanken vel så mye at militærets ressurser og kapasiteter skal kunne støtte opp under det sivile samfunnet.

En av nøklene til et vellykket samarbeid er at alle som jobber med beredskap, enten i frivillig, offentlig eller privat sektor, kjenner til hverandre og vet hvordan man skal jobbe best mulig sammen for å håndtere framtidige kriser.

Dette er også utgangspunktet for siste utgave av NATO-magasinet The Three Swords, utgitt av Joint Warfare Centre, hvor det norske totalforsvaret er hovedtema.

Sammen med Hovedredningssentralen, Cyberforsvaret og Norges Lotteforbund presenter magasinet det unike beredskapssamarbeidet i OFFB for et internasjonalt publikum.

Artikkelen kan leses i sin helhet her (ekstern lenke): https://www.jwc.nato.int/application/files/8216/3280/9670/issue37_15.pdf

Her kan du lese og laste ned hele magasinet (ekstern lenke): https://www.jwc.nato.int/newsroom/The-Three-Swords-Magazine/three-swords-37

Mer informasjon om totalforsvaret:

Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet (2018): Støtte og samarbeid. En beskrivelse av totalforsvaret i dag https://www.regjeringen.no/contentassets/5a9bd774183b4d548e33da101e7f7d43/stotte-og-samarbeid-en-beskrivelse-av-totalforsvaret-i-da.pdf

DSB-reportasje om totalforsvaret (2016): https://www.dsb.no/reportasjearkiv/sammen-for-et-tryggere-norge/

Utgave 3 av det vitenskapelige tidsskriftet Magma i 2021 er viet til å undersøke hva man kan lære om strategi og ledelse under press fra koronapandemien.

Temaet er belyst gjennom fire fagfellevurderte artikler. En av disse er «Håndtering av langvarige beredskapshendelser: Læringspunkter etter covid-19-utbrudd på West Phoenix», skrevet av sikkerhetsforsker Riana Steen og leder for strategisk krisekommunikasjonsteam i OFFB, Alf Inge Molde.

Sammendrag av artikkelen:

Dagens beredskapsplaner tar utgangspunkt i tradisjonelle risiko- og sårbarhetsanalyser og består av rammer og prosedyrer for håndtering av definerte fare- og ulykkessituasjoner. Turbulente endringer, økende gjensidig avhengighet på tvers av organisasjoner samt økende grad av usikkerhet skaper imidlertid utfordringer som ligger utenfor grensene til den tradisjonelle beredskapstilnærmingen.

Håndteringen av beredskapshendelser knyttet til koronaepidemien synliggjør hvordan usikkerhet, tidspress og eskalerende konsekvenser forsterker behovet for resiliens, altså motstandsdyktighet, i beredskapsarbeidet.

Gjennom studien trekker vi frem læringspunkter fra hvordan et covid-19-utbrudd på den flytende oljeriggen West Phoenix i august 2020 ble håndtert på operativt og strategisk nivå.

Basert på en metodetriangulering utforsker studien rollene til oljeselskapets beredskapsorganisasjoner og deres håndtering av utbruddet. Analysen av de empiriske funnene fremhever at nøkkelen til resilient beredskapsarbeid ligger i koordinering samt evne til improvisasjon, åpenhet, samarbeid og tillitsfull kommunikasjon mellom involverte aktører.

Artikkelen kan leses i sin helhet på Magma sine nettsider (ekstern lenke, kun på norsk).

Mer aktuelt fagstoff på OFFB.no:

Forskning: Ny modelleringsmetode øker beredskapskvaliteten

For å tette gapet mellom beredskapsplaner og hvordan man faktisk gjennomfører jobben, må man kartlegge langt flere faktorer og aspekter enn det som finnes i standard planverk, mener Riana Steen. I en fersk forskningsartikkel skrevet i samarbeid med OFFB viser hun hvordan.

Les artikkelen her (intern lenke).

Erfaringsdeling etter koronautbrudd på West Phoenix

Tett dialog, detaljfokus og evne til å improvisere var noen av nøkkelfaktorene for håndtering av covid-19-utbruddet på West Phoenix i begynnelsen av august. 26. august delte OFFB og Neptune Energy sine erfaringer med medlemmene.

Les artikkelen her (intern lenke).

Forsker på OFFB og Safety-II

HMS-arbeid står foran et paradigmeskifte, mener sikkerhetsforsker Riana Steen. Nå skal hun forske på hvordan prinsipper og metoder i resilience engineering og safety-II kan løfte kriserespons- og koordineringsarbeid i beredskapsrommet.

Les artikkelen her (intern lenke).

Tekst: Alf Inge Molde

– Vår erfaring er at det er stor forskjell på organisasjoner som har beredskapen på plass og de som er mer uforberedt. Å starte med blanke ark i en krise er vanskelig, sier Heidi Wittrup Djup.

Hun vet hva hun snakker om. I tillegg til å være psykologspesialist er Wittrup Djup daglig leder i Klinikk for krisepsykologi, tidligere kjent som Senter for krisepsykologi.

Ekspertmiljøet i Bergen har mer enn 30 års erfaring innen klinisk håndtering og forskning på kriser, sorg og traumesituasjoner, og har vært involvert i håndteringen av akutt beredskap og psykososial oppfølging i svært mange alvorlige hendelser de siste tiårene – fra flyulykken på Torghatten i 1988 til helikopterulykken på Turøy i 2016.

Mer informasjon (ekstern lenke): Klinikk for krisepsykologi

Klinikk for krisepsykologi har i mange år vært en viktig del av beredskapen til OFFB, i tillegg til en rekke andre offentlige og private aktører landet over.

Hjelper beredskapsledelsen først
Til enhver tid er de tre stykker som går med beredskapstelefon, døgnet rundt, året rundt. Er ikke den første ledig, settes telefonen automatisk over til nestemann. Alle som ringer, får svar.

– Det første vi gjør når beredskapstelefonen ringer, er å skaffe oss en oversikt over hva som har skjedd og hvem som er berørt. Noen ganger er det en relativt avklart situasjon, andre ganger er det mer kaotisk og uoversiktlig, sier Wittrup Djup.

I første fase er det viktigst å støtte beredskapsledelsen og bistå i organiseringen av den psykososiale oppfølgingen.

Deretter blir man enige om veien videre, enten det er å dra ut til plattformen for å møte de som har vært direkte involvert, reise til sykehus for møte skadde og deres pårørende eller å bidra i oppfølgingen av evakuerte og pårørende på OSEP.

Mer informasjon om OSEP (intern lenke): Operatørenes senter for evakuerte og pårørende

Psykologspesialistene går ikke nødvendigvis inn i alle relasjoner, presiserer hun. For dem er det viktig å spille beredskapsorganisasjonen og operatørens personell gode, gi råd og veiledning, holde oversikt over hvem som trenger ekstra oppfølging, hvilken informasjon som formidles og på hvilken måte. Noen trenger også beskjed om å ta pauser for ikke å slite seg helt ut.

Det er mye å tenke på. Nettopp derfor er det viktig å trene og øve.

Omsorg, trygghet, ro
– For personer som har vært involvert i alvorlige hendelser og ulykker er det viktigste å bli møtt med mellommenneskelig omsorg, trygghet og ro. Vi må vise dem at de blir ivaretatt og at det verste er over. De er i sikkerhet.

– Mange som har opplevd alvorlige hendelser sier i etterkant at de føler seg tryggere nå enn de gjorde før, fordi de har sett hvordan organisasjonen stiller opp og tar vare på dem. Det er fint å ha med seg, sier Wittrup Djup.

Noen trenger psykologer, men alle trenger omsorg.

Heidi Wittrup Djup

For andre kan hendelsen markere starten på at livet ikke blir det samme som før og at de går inn i en tid preget av usikkerhet, frykt og bekymringer. Da trenger de et profesjonelt medmenneske som tåler denne smerten, som er rolig, trygg og til å stole på.

De vanligste «feilene»
– Hva er de vanligste «feilene» man kan gjøre når man får en rolle i oppfølging av personer som har vært utsatt for alvorlige situasjoner, og deres pårørende?

– Frykten for å gjøre feil er kanskje den største utfordringen. Man blir redd for å invadere og står heller og venter og knoter med ordene. Men det trengs kanskje ikke så mange ord. Kanskje holder det med et blikk, en hånd på skulderen eller en kopp kaffe i stillhet. Da slipper de i det minste å være alene. Vi må tørre å vise emosjonelt mot.

– Noen trenger psykologer, men alle trenger omsorg. Jeg tror ikke det er klokt å profesjonalisere det å være et medmenneske. Alt trenger ikke være teknisk og faglig fundert.

Mer informasjon (intern lenke): Telefonsvarsenter

Flere legger også listen for hva de vil oppnå veldig høyt. De ønsker å hjelpe, fikse og ordne, men så blir det ikke helt slik de tenkte. For det kommer til å gjøre vondt og sorg tar tid. Kanskje målet heller skal være å lindre og gjøre ting litt lettere for dem det gjelder?

Vær forsiktig med å komme med floskler, påpeker hun. Det er kanskje godt ment, men det gjør veldig vondt å få kommentarer som «det er en mening med alt» og «heldigvis har du andre barn».

Ledelsen kan i sin kommunikasjon bli for fokusert på fakta og glemme å anerkjenne den rent menneskelige opplevelsen til de som er berørt. Noen ender også opp med å bruke mye tid på å forklare og forsvare det som har skjedd.

Dette er ikke tiden for slikt.

Unngå følelsesfokus
– Det viktigste den første tiden er likevel å unngå for stort følelsesfokus. Man bør styre unna hva man tenkte og følte og heller holde seg til fakta om det som har skjedd og veien videre. Det er også viktig å skjerme de som har vært minst eksponert fra som har vært mest eksponert, sier hun.

Det kan være krevende å møte berørte i vanskelige situasjoner. Mange klarer seg imidlertid veldig godt når situasjonen krever det. Reelle hendelser er ofte preget av ro og dyktige personer som tar ansvar, forteller hun.

– Noen av de fineste opplevelsene jeg har hatt i kriser dreier seg om ledere som klarer å stå stødig i mye smerte, som er kloke og tilgjengelige og som greier å opprettholde fokuset på veien videre og tar sin del av ansvaret. Det er både rørende, sterkt og imponerende å se, sier Wittrup Djup.

Mer informasjon (intern lenke): OFFB sine medlemmer

Lag langtidsplaner
Erfaring fra store hendelser, både i Norge og utlandet, er at man lykkes godt i den umiddelbare responsen. Ressursene er på plass og mange ønsker å hjelpe. Hvis man ikke har gode og tydelige planer også for tiden etter den akutte krisen, er det dessverre mange som opplever at hjelpen ikke lenger er tilgjengelig.

– Med involverte fordelt på mange arbeidsgivere og mange kommuner risikerer man at det blir litt vilkårlig hvilken oppfølging de får. Hvem skal holde tak i det og ta ansvaret? Organisasjonen? Kommunen? Dette er det viktig at alle har klart for seg.

– Hendelsen rammer også en arbeidsplass hvor folk skal tilbake på jobb. Man må gi rom for at det kan komme reaksjoner over tid og at hjelpen strekker ut. Noen takker kanskje nei til tilbud om oppfølging umiddelbart, men snur når realitetene slår inn, sier hun.

Samtidig må man gjenoppta en grad av normalitet i hverdagen også på arbeidsplassen.

Korona begrenser, men også nye muligheter
– Vi står fortsatt midt i en pandemi hvor vi blir bedt om å holde avstand, begrense kontakt og tenke smittevern. Er det mulig å tilby godt psykososial oppfølging i covid-19-tiden?

– Det er en utfordring. Kriser berører oss sterkt og vi har behov for å søke sammen og ha fysisk kontakt. Vi må likevel tenke på smittevern og gjøre grep som å finne større lokaler og flere adskilte rom slik at vi kan dele inn i mange kohorter. Det er ikke gitt at alt blir helt optimalt, men her må organisasjonene ta ansvar og planlegge i forkant.

Man kan skape nærhet, selv om det skjer gjennom en skjerm. For noen kan det til og med virke bedre

Heidi Wittrup Djup

Samtidig har covid-19-perioden vist at det finnes gode digitale løsninger for videomøter som også kan fungere i en krisepsykologisetting.

– Psykologer bruker videomøteløsninger i terapisammenheng i dag og forskningen viser at dette gir gode resultater. Man kan skape nærhet, selv om det skjer gjennom en skjerm. For noen kan det til og med virke bedre, sier Wittrup Djup.

Det er også en god idé å mobilisere flere støttespillere lokalt, som sammen kan finne gode og kreative løsninger. Er det noe man ser i kriser, er det nettopp det.

– I møte med kriser mobiliseres det store mengder energi og det oppstår unike fellesskap. Det er fine egenskaper som synliggjøres i kriser, sier psykologspesialisten.

Mer informasjon (intern lenke): OFFB sine samarbeidspartnere

Operatørenes forening for beredskap (OFFB) er en brukerstyrt og ikke-kommersiell beredskapsorganisasjon som eies av flere operatørselskap på norsk sokkel. Vi leverer profesjonell 2. linje beredskap til våre medlemsbedrifter, og er en integrert del av deres beredskapssystem. I tillegg fungerer OFFB som et ressurs- og kompetansesenter for alle medlemmer.

Mer informasjon om medlemskap finner du her (intern lenke): Bli medlem

Trekløveret tilbyr en ny og innovativ tilnærming til sikkerhets -og beredskapstrening (Emergency Response Training), som kombinerer toppmoderne simulering av brønnhendelser på boredekk og realistisk håndtering av disse gjennom tett samarbeid mellom beredskapsorganisasjonen på innretningen og oljeselskapets operative støtte og ledelse på land.

OFFB er en beredskapsorganisasjon som drives av ti operatørselskap på norsk sokkel og som er en integrert del av deres organisasjon.

RelyOn Nutec er et globalt selskap som tilbyr sikkerhetsopplæring av personell, inkludert digital simulering som etterligner situasjoner og scenarioer i bore- og løfteoperasjoner som er både vanskelig og farlig å gjenskape.

CAVU tilbyr på sin side konsulenttjenester og veiledning som bedrer ledelse, samarbeid og organisasjonskultur i høyrisikobransjer med en stor grad av stress.

De tre selskapene tilbyr tjenester som utfyller hverandre, og vil tilføre en stor verdi for aktører som ønsker en mer sømløs og koordinert beredskapstilnærming.

“Et partnerskap med CAVU International vil gi RelyOn Nutec og OFFB en unik mulighet til å kombinere gjennomgående sikkerhet med teknisk og organisatorisk ekspertise, i en samlet Emergency Response Management-pakke”, sier Tom Bremer, administrerende direktør i RelyOn Nutec Simulation.

“Vi ser frem til å kunne gi medlemmene våre et unikt miljø for beredskapstrening, et miljø der vi integrerer og kombinerer avansert simulatorteknologi med våre standard opplæringsprogrammer for beredskap”, sier Ole Jacob Haug, daglig leder i OFFB.

“Målet vårt er at «STORM» skal utstyre selskaper med ferdigheter som vanligvis kreves i organisasjoner med høye krav til pålitelighet og nøyaktighet, som atomkraft og kommersiell luftfart. Dette vil gjøre det mulig å takle enhver potensiell nødsituasjon”, sier Leo Luft, CAVU visepresident i Europa og Asia.

“Å gjenskape svært realistiske hendelser vil gjøre det mulig for deltakerne å mestre kritiske ledelsesferdigheter som situasjonsbevissthet, beslutningstaking, kommunikasjon, lagarbeid og menneskelige ytelsesfaktorer”, legger Luft til.

Om RelyOn Nutec:

RelyOn Nutec er en global leverandør av opplæring i sikkerhet, beredskap og overlevelse. Selskapet leverer end-to-end-løsninger innen applikasjoner, simuleringsteknologi, administrerte tjenester, rådgivning og læring for sikkerhetskritiske næringer som olje og gass, maritim vind, offshore vind samt andre høyrisikoindustrier, fra 34 opplæringssentre fordelt på 20 land over hele verden.

www.relyonnutec.com

Om OFBB:

Operatørenes forening for beredskap (OFFB) er en brukerstyrt beredskapsorganisasjon som drives av flere operatørselskap på norsk sokkel. OFFB leverer profesjonell 2. linje beredskap og er en integrert del av medlemsselskapenes organisasjon. I tillegg fungerer OFFB som et ressurs- og kompetansesenter for alle medlemmer.

www.offb.no

Om CAVU International :

CAVU International er et globalt konsulentselskap som tilbyr veiledning og opplæring nødvendig for å bygge vinnerteam i miljøer med høy grad av stress, høy risiko og høye krav til pålitelighet ved hjelp av en kontinuerlig forbedringsmetodikk. Selskapet opererer på fem kontinenter og har fokus på ledelse, prosess, sikkerhet og kultur i høyrisikobransjer

www.cavu-intl.com

Tekst: Alf Inge Molde

Tenk deg at du har vondt i armen og går til legen for en vurdering. Den medisinske eksperten lytter til det du har å fortelle, stiller oppfølgingsspørsmål og undersøker. Nå har hun flere alternativer. Basert på undersøkelsen og erfaring kan hun sette en diagnose, foreslå behandlingstiltak og eventuelt skrive ut medisin.

Er hun derimot usikker, kan hun bestille en CT-undersøkelse av armen for å skaffe seg en bedre oversikt. Ved hjelp av røntgenstråler tar maskinen da bilder av vevet i presise og skarpe lag som deretter legges oppå hverandre og gir et bilde av hvordan det ser ut under huden.

Er legen fortsatt ikke tilfreds, er neste skritt å gjennomføre en MR-undersøkelse. MR gir en svært detaljert og multidimensjonal digital framstilling som kan fortelle legen om det har skjedd forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet.

MR kan også framstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer. Teknologien gir altså et fullstendig, multidimenasjonalt bilde av det man ønsker å undersøke.

Beredskapssystemet er ikke så ulikt et organisk system som man kanskje skulle tro.

– Dagens beredskapsplaner, som tar utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalyser og definerte fare- og ulykkessituasjoner, tilsvarer bildet vi får i CT-undersøkelser. Gjennom å forenkle verden og situasjoner gir de oss en god oversikt over inngangsverdier og hvilken effekt vi vil få ved å følge planen. Som regel gjør de en svært god jobb, sier sikkerhetsforsker Riana Steen.

Legger man planene under lupen, ser man imidlertid at man i prosessen har vært nødt til å basere seg på et sett av forutsetninger som innebærer at verden blir overforenklet og noen faktorer underkommunisert. I møte med uforutsette, uoversiktlige og komplekse kriser kan man derfor komme til kort.

Work as imagined, work as done
Analysene blir for grovmaskede. Eller sagt på en annen måte, med forskerens egne begreper: «Work as imagined» (det man så for seg at man burde gjøre for å håndtere situasjonen da man laget planen) harmonerer ikke nødvendigvis med utførelsen i en reell situasjon «work as done» (det man faktisk gjør).

For fullt ut å forstå hvordan responsprosessen fungerer i praksis, og dermed sikre seg en dypere forståelse for hvordan beredskapsorganisasjonen kan lykkes eller mislykkes under ulike forutsetninger, må man vurdere langt flere faktorer enn det som er vanlig i dag.

Metoden, lansert av den danske sikkerhetforskeren Erik Hollnagel i 2012, kalles Functional Resonance Analysis Method (FRAM). Hollnagel har i en årrekke vært helt sentral i utviklingen av Resilience Engineering, også omtalt som Safety-II.

LES MER OM SAFETY-II HER: Forsker på OFFB og Safety-II (intern lenke) 

FRAM er utviklet for å modellere komplekse sosio-tekniske systemer og gir svar på hvor resilient, altså motstandsdyktig, en organisasjon og et system er – og dermed hvor godt rustet man er til å håndtere det ukjente og det uventede.

For å fullføre analogien gitt innledningsvis: Resultatet av en slik FRAM-analyse tilsvarer det multidimensjonale bildet man får i MR-undersøkelsen.

OFFB under lupen
Forenklet kan man si at de tradisjonelle beredskapsplanene er opptatt av hvilken input man har inn i ulike funksjoner og prosesser, og hvilken output dette vil gi. Men det er ikke nødvendigvis slik at output-en blir helt slik man tenkte seg.

Ulike variasjoner kan gi utforutsette følger, både umiddelbart og på et senere tidspunkt.For å synliggjøre disse kontekstuelle faktorene, kartlegges derfor fire ekstra momenter: Tid, kontroll, forutsetninger og ressurser.

Ved å trekke linjer mellom de seks hjørnene i heksagonene som oppstår, får man langt dypere forståelse for hvordan ting henger sammen.

I samarbeid med forskerne Riccardo Patriarca og Giulio Di Gravio gjennomførte Riana Steen i fjor en FRAM-analyse av planverket til 2. linjeorganisasjonen til OFFB og hvordan 2. linje håndterte en hendelse med hydrokarbonlekkasje på en plattform i 2017.

Begge de italienske forskerne er ansatt ved Department of Mechanical and Aerospace Engineering ved Sapienza University i Roma, og er blant de ledende forskerne i Europa innen fagfeltet resiliens.

I studien holdt altså forskerne «work as imagined” opp mot “work as done», sett gjennom den multidimensjonelle FRAM-brillen.

Analysen inngår nå i forskningsartikkelen «The chimera of time: Exploring the functional properties of an emergency room in action», som nylig ble publisert i den internasjonale journalen «Contingensies and Crisis Management».

Artikkelen kan du lese gratis her (ekstern lenke): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/1468-5973.12353

Flere mål
Artikkelen har flere mål, forteller Steen. Ett av dem er å vise hvordan FRAM-metoden kan brukes til å kartlegge systemer og organisasjoner i praksis, steg for steg.

Et annet er å synliggjøre hva som skjer hvis forutsetningene endres og hvordan endringer i den ene delen av systemet kan påvirke sluttresultatet og utfallet.

– Metoden understreker kompleksiteten i beredskapsarbeidet. Vi tar så mye for gitt. Men hva hvis infrastrukturen ikke virker? Hva hvis de som er på vakt er utmattet? Og hva skjer hvis man bestemmer seg for å vente med en avgjørelse fordi man ikke har all informasjonen?

– Tid spiller en viktig rolle. Man kan være nødt til å gjøre noe innen ti minutter for at man skal oppnå ønsket effekt. Hvis ikke er det kanskje for sent. Trening er også en forutsetning for at man klarer å respondere raskt nok. Gjennom FRAM-metoden kan vi se hvordan variasjoner i forutsetningene påvirker funksjoner ti steg nedover i rekken. Konteksten betyr så mye, forklarer Steen.

Arbeidet er krevende, erkjenner hun. Det krever også en viss grad av ekspertise og en organisasjon som er åpen og villig til å bli kartlagt. Gevinstene kan imidlertid være store. Metoden gir ledelsen en unik dybdeforståelse, oversikt over suksessfaktorer, hva som kan effektiviseres og hvor systemene må forbedres.

Ved å fange opp det som i dag ligger mellom linjene vil man kunne øke kvaliteten, både i planverket og i faktisk gjennomført arbeid.

Videreføre dagens planverk, innføre flere dimensjoner
Fagområdet resiliens og FRAM er fortsatt forholdsvis nytt, men har blitt tatt i bruk i foregangsbransjer som luftfart, kjemisk industri og atomkraft. Og i olje- og gassindustrien. Steen har også brukt metoden til å analysere Egersund kommunes planverk for håndtering av flom, slik de opplevde under ekstremværet Synne i 2015.

Artikkelen kan du lese gratis her (ekstern lenke): https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0951832020306517

– Betyr dette at dagens måte å lage beredskapsplaner på ikke lenger er god nok?

– Planene vi har i dag fungerer stort sett veldig bra, og de dekker de normale situasjonene, de vi opplever oftest. Det er i møte med det uforventede man virkelig ser styrken til metoden. Og det er den veien verden går; det skjer stadig flere uforventede hendelser og systemene blir stadig mer komplekse. Vi må derfor fortsette å lage beredskapsplaner, men gjerne utvikle dem i flerdimensjonale perspektiver, med for eksempel FRAM som verktøy, sier Steen.

LES OGSÅ (intern lenke) : Suksesskriterier for god koordinering