OFFB Strategisk krisekommunikasjonsteam (SKT) består av fem vaktgående kommunikasjonsledere og elleve trente ikke-vaktgående kommunikasjonsrådgivere som kan kalles inn ved behov.
Olje- og gasselskapene vi jobber for er A/S Norske Shell, Aker BP, DNO, Gassco, Neptune Energy, OKEA, Sval Energi, Wellesley Petroleum og Wintershall Dea. Teamet støtter operatørens strategiske kriseledelse og er klart til å mobiliseres innen én time – døgnet rundt, året rundt.
Oppgavene til OFFB SKT inkluderer blant annet:
Kommunikasjonsfaglig rådgiving
Utarbeidelse av skriftlige budskap
Interessentanalyse og -oppfølging
Analyse av mediebildet
Medietelefonsvartjeneste
Vi ønsker nå å styrke teamet med tre rådgivere som ikke går i en fast vaktturnus, men som deltar på jevnlige øvelser og aktiviteter og kan kalles inn ved behov. Flere av våre rådgivere kombinerer rollen hos oss med annen konsulentvirksomhet, men vi har også rådgivere som er heltidsansatt i andre organisasjoner.
Deltakelse i SKT krever fleksibilitet i hverdagen til å delta på jevnlige øvelser og aktiviteter – og mulighet til å trø til i beredskapssituasjoner.
Vi tilbyr:
Grundig opplæringsløp
Jevnlig deltakelse på øvelser – tilpasset den enkeltes timeplan
Faste fagsamlinger
Kontinuerlig aktivitet
Mulighet for videreutvikling og påvirkningskraft i et faglig sterkt miljø
Høres dette interessant ut?
Ta kontakt for en uforpliktende prat eller send inn en kortfattet CV til:
Fra venstre: Harald Kvernstrøm (Aker BP), Marlén Jünge (OFFB), Knut Øystein Sørmo (Aker BP), Ole Jacob Haug (OFFB), Leif Gunnar Hestholm (Aker BP) og Pål Erland (OFFB).
– Høsten 2022 startet vi en anbudsprosess for å vurdere leverandører av beredskapstjenester inn til Aker BP. Vi ønsket en leverandør som har høy beredskapskompetanse, lang erfaring, en robust organisasjon og som har et tett beredskapssamarbeid med andre operatører og beredskapsinstanser, sier Marit Blaasmo, direktør people & safety Aker BP
– Aker BP setter høye krav til sin beredskapsorganisasjon og forventningene til ny leverandør er at den skal bidra til ytterligere å styrke og utvikle vårt beredskapssystem. Valget falt på Operatørenes Forening For Beredskap (OFFB), en medlemsorganisasjon som med Aker BP nå teller ni operatører. Vi ser frem til godt og tett samarbeid, sier Blaasmo.
Aker BP driver med leting og produksjon av olje og gass på norsk sokkel og målt i produksjon er selskapet et av de største uavhengige børsnoterte oljeselskapene i Europa. Selskapet er i dag operatør for de seks feltsentrene Alvheim, Ivar Aasen, Skarv, Edvard Grieg, Ula og Valhall, samt medeier i Johan Sverdrup. Selskapet planlegger også for betydelig vekst:
Sammen med partnere leverte Aker BP totalt ti planer for utbygging og drift (PUD) og en plan for anlegg og drift (PAD) til Olje- og energidepartementet i desember 2022 med totale investeringer på i overkant av 200 milliarder 2022-kroner. Utbyggingsprosjektene, sammen med en rekke tiltak for økt utvinning og effektivisering, gjør at Aker BP forventer å øke produksjonen fra drøyt 400.000 fat per dag til om lag 525.000 fat i 2028.
Aker BP har hovedkontor på Fornebu. Selskapet har også kontorlokasjoner i Stavanger, Trondheim, Harstad og Sandnessjøen.
– Vi setter stor pris på å ha fått inn et nytt stort medlem i OFFB. Dette er en unik mulighet til å videreutvikle beredskapssamarbeidet, både for medlemmene i organisasjonen, Aker BP og for norsk sokkel, sier daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug.
OFFB er en brukerstyrt beredskapsorganisasjon som drives av operatørene A/S Norske Shell, DNO, Gassco, Neptune Energy Norge, OKEA, Sval Energi, Wellesley Petroleum, Wintershall Dea, og nå, Aker BP.
Beredskapssenteret har siden oppstarten i 2009 levert profesjonell 2. linje beredskap og støtte til strategisk beredskapsledelse til medlemsbedriftene og er en integrert del av deres beredskapssystem. I tillegg fungerer OFFB som et ressurs- og kompetansesenter for alle medlemmer.
Bildet øverst, fra venstre: Harald Kvernstrøm (Aker BP), Marlén Jünge (OFFB), Knut Øystein Sørmo (Aker BP), Ole Jacob Haug (OFFB), Leif Gunnar Hestholm (Aker BP) og Pål Erland (OFFB).
Jakob Inge Kristoffersen har jobbet som psykolog i over 40 år og har flere tiårs erfaring fra større ulykker og katastrofer og opplæring og oppfølging av innsatspersonell i både inn- og utland.
Onsdag 30. november holdt spesialisten fra Klinikk for krisepsykologi i Bergen, som OFFB har hatt samarbeidsavtale med i en årrekke, kurs i håndtering av krisereaksjoner ved OFFB Kompetansesenter.
Kristoffersen delte mange sterke glimt fra hendelser som har satt seg i det kollektive minnet i den norske befolkningen de siste tiårene. På spørsmål om ikke også hjelperne kan bli berørt, la han ikke skjul på at det kan renne noen tårer nedover kinnet også hos ham når han møter mennesker som har vært utsatt for det verste.
– Jeg har aldri fått kritikk for det. Da er det nok lov for mindre trente personer også. Men klarer man å holde fokus på oppgavene man ivaretar, hjelper det oss til å holde en avstand til det tragiske, sier Kristoffersen
Fakta, ikke følelser 50 personer med beredskapsroller i OFFB og hos olje- og gasselskapene som medlemmer i beredskapsorganisasjonen fikk innføring i forutsetninger for å håndtere kritiske hendelser, akutte stressreaksjoner og reaksjoner over tid, håndtering og oppfølging, prinsipper for psykologisk førstehjelp, ivaretakelse av rammede og berørte, psykologiske beredskapsplaner, erfaringer fra senter for evakuerte og pårørende, konsekvenser for bedriften og ansatte og hvordan man kan forberede seg – både på individnivå, som team og bedrift.
Mange kvier seg for å gjøre noe feil når de skal følge opp berørte og deres pårørende. Men det verste man kan gjøre, er å gjøre ingenting. Som regel gjør ikke folk noe som er helt feil, beroliger Kristoffersen.
Den første tiden etter en kritisk hendelse er det avgjørende at overlevende og berørte blir ivaretatt på et sted – for eksempel på et mottak eller senter for evakuerte og pårørende – hvor de kan føle seg trygge og får roet seg ned og dermed dempe stresset.
Umiddelbart etter hendelser er det svært viktig å dempe stress. Eller aktivering, som det kalles på fagspråket.
– God informasjon og faktaopplysninger er viktigere enn å få prate om følelser rett etter en hendelse. Man bør vente med å gi verbalt uttrykk for hva man tenker og føler. Da er det bedre å spørre om hva som har skjedd og hva de har gjort, råder han.
Folk reagerer veldig forskjellig. De fleste er rolige. Erfaring viser også at antall berørte personer etter hendelser ofte er høyere enn man tenker i utgangspunktet. Kritiske hendelser rammer gjerne langt flere enn det vi tror.
Støtteparadokset Når kritiske hendelser oppstår, mobiliseres det som regel mye støtteressurser for å ivareta de rammede og deres pårørende den første tiden. Det er bra. Men etter hvert som tiden går, øker gjerne behovet for støtte samtidig som tilgjengelig støtte og hjelp avtar.
– Erfaring fra de siste 20 årene viser at behovet for hjelp og støtte strekker seg over lang tid. Da må også hjelpen fortsatt være der, sier Kristoffersen.
Ifølge psykologspesialisten har mange bedrifter tatt i bruk ordningen med pårørendekontakter som et bindeledd mellom selskapet og familien som har blitt berørt. Det er bra. Men pårørendekontaktene må ha opplæring i forkant, slik at de kjenner og forstår sin rolle.
Ikke minst er det viktig at rollen er kjent internt i bedriften – både blant kollegaer og av sjefen. Og alle parter må være klar over at dette vil ta tid og legge beslag på noe av pårørendekontaktens arbeidstid.
– Hvor lenge skal de stå i den rollen? I tre uker? Nei, de bør ha en horisont på ett år, sier Kristoffersen.
Tar ansvaret på alvor Leder for OFFB Kompetansesenter, Dag Normann Aasjord, er svært fornøyd med interessen for å delta på kurset og mener dette viser at håndtering av krisereaksjoner er et relevant tema som opptar medlemmene.
– Innholdet i kurset har direkte relevans til ivaretakelse av personell som har vært involvert i hendelser og kriser, og dette ansvaret tar medlemmene på alvor. Vi har et godt samarbeid med Klinikk for krisepsykologi og Jakob Inge Kristoffersen har en lang og unik erfaring, sier Aasjord.
Kurs i regi av kompetansesenteret er i tillegg en god arena for erfaringsutveksling, der også pausene ble brukt til å knytte kontakter mellom medlemmene.
Beredskapskonferansen arrangeres i år for 14. gang og gjennomføres på Clarion Hotel Stavanger.
Konferansen starter med en uformell sammenkomst for deltakere og utstillere mandag 12. september klokken 19, før man gyver løs på to fulle dager med beredskapsfaglige spørsmål og problemstillinger.
Det settes naturligvis også av godt med tid til faglige diskusjoner og sosialt samvær i pauser, lunsjer og under konferansemiddagen 13. september.
Årets program har fire hovedtemaer:
Kapasitet og kompetanse innen beredskap
Aksjonsledelse i forbindelse med langvarige hendelser
Covid-19 – håndtering og læring
Trusselbildet i det norske samfunnet
På scenen møter sterke foredragsholdere fra Industri Energi, Ravyn, Petroleumstilsynet, Equinor, Kystverket, NOFO, Luftforsvaret, Safetec, Vår Energi, Folkehelseinstituttet, Odfjell Technology, PST, Universitetet i Stavanger, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Mer informasjon om programmet og påmelding finner du her:
