Forfatter: offb@finnestad2020

Det har etter hvert blitt en tradisjon at mastergradsstudenter i faget «Beslutninger i kriser» ved Universitetet i Stavanger kommer på besøk til Operatørenes forening for beredskap (OFFB) på Forus for å få omvisning i beredskapssenteret og et innblikk i hvordan organisasjonen og oljenæringen jobber med beredskap.

I år måtte det imidlertid bli litt annerledes. På grunn av covid-19-situasjonen og smitteverntiltak har OFFB sett seg nødt til å redusere antall besøkende i beredskapslokalene til et minimum.

Men beredskapsfaget er heldigvis ikke avhengig av situasjonsrom med store skjermer på veggen. Det går an å løse problemer også på et universitet ved hjelp av tavler og kritt.

Studentene ble beredskapsledere
Målet for dagen var todelt. Først fikk studentene en innføring i hvordan beredskapen i oljenæringen er bygget opp, proaktiv metode, hvilken rolle OFFB spiller og samspillet mellom 1. linje i den spisse enden av situasjonen, 2. linje på operasjonelt nivå og 3. linje på strategisk nivå.

Se video: OFFB på fire minutter

Mål nummer to var å utfordre studentene på hvordan de ville løst en situasjon hvor de som beredskapsledere fikk beskjed om at et besetningsmedlem på en innretning ute i havet hadde testet positivt på covid-19.

Hvilke beslutninger må fattes? Hvem må varsles? Hvem gjør hva? Og er det grunn til å tro at alle om bord har blitt smittet?

Etter å ha diskutert i grupper presenterte studentene sine løsninger for resten. Etterpå fortalte beredskapslederne Geir Haakonsen og Bjørn Stein, sammen med daglig leder i OFFB Ole Jacob Haug, hvordan de ville ha tenkt.

Scenariet var ikke tatt helt ut av luften. Til slutt gikk Haakonsen gjennom hvordan en tilsvarende hendelse ble håndtert i virkeligheten.

Mer komplisert enn en skulle to
Bjørn Stein, som også er leder for trening og øving i OFFB, syns det var en interessant samling – både for studentene og for OFFB.

– Det var en veldig aktiv gruppe som stilte mange gode spørsmål. Flere ville stenge ned innretningen og sende alle til land. Det er kanskje lett å tenke slik. Samtidig har vi en pågående operasjon som må ivaretas på en god og sikker måte. Det er mange faktorer som må vurderes og ting er ofte litt mer komplisert enn man kanskje skulle tro, sier Stein.

Les mer: Slik trener og øver OFFB

Gode råd i den ene situasjonen, helt motsatt i en annen
Nettopp dette er også et sentralt tema i faget «Beslutninger i kriser», forteller førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Riana Steen. På pensum står blant annet boken «Streetlights and shadows», skrevet av den amerikanske psykologen og forskeren Gary Klein.

Klein argumenterer her for at gode tommelfingerregler og fremgangsmåter for håndtering av situasjoner preget av oversiktlighet og liten grad av usikkerhet (streetlights) ikke vil virke, og kanskje også være direkte skadelige og feil, i uoversiktlige situasjoner preget av usikkerhet (shadows).

Blant annet hevder Klein at man i situasjoner med tidspress og usikkerhet ikke nødvendigvis kan løse oppgavene utelukkende ved hjelp av prosedyrer, redusere usikkerhet gjennom å samle mer informasjon og vente med å konkludere før man har alle bevisene.

Studenter selv
For Geir Haakonsen ble dagen litt spesiell. Ved siden av fulltidsjobb i OFFB er han også masterstudent i nettopp samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

– Jeg går faktisk i denne klassen selv, så det var litt morsomt å stå på den andre siden. Samtidig tror jeg de fikk et godt innblikk i hvordan det er å omsette teoriene til praksis og bruke kunnskapen til å fatte gode beslutninger når krisen inntreffer, sier Haakonsen.

For ordens skyld; også Bjørn Stein er i full gang med en master ved Universitetet i Stavanger. Mastergraden han sikter mot heter risikostyring og kriseledelse.

Lørdag 1. august, nøyaktig klokken 20.00, ringte beredskapstelefonen til beredskapsleder på vakt i 2. linje, Geir Haakonsen. Vaktlegen til Neptune Energy kunne fortelle at en pasient som var flydd fra riggen West Phoenix til sykehuset i Molde hadde testet positivt på covid-19.

I forkant hadde personen vært i tett kontakt med flere andre på riggen – både på dagskiftet og nattskiftet.

Scenariet var på ingen måte ukjent. Beredskapslederen har selv medisinskfaglig bakgrunn og var sentral i utviklingen av planverk for håndtering av smitte offshore og mottaksapparatet med smittehotell og karantenehotell på land og samvirkeaktiviteter knyttet til dette.

Han hadde også erfaring fra en tidligere situasjon med mistanke om smitte på en innretning offshore, hvor prøveresultatet var negativt.

I løpet av kort tid ble hele beredskapsorganisasjonen i Neptune Energy mobilisert. Riggeier Seadrill og Kristiansund kommune mobiliserte også sine beredskapsorganisasjoner. Det samme gjorde offentlige og private helseressurser.

«Hvem har bruk for denne informasjonen?»

Onsdag 26. august inviterte OFFB og Neptune Energy de andre operatørene i OFFB til erfaringsoverføringsmøte på videomøteplattformen Teams. Her gikk Haakonsen og leder HMS&K i Neptune Energy, Rolf Håkon Holmboe, gjennom hendelsen og de viktigste læringspunktene.

Målet er at Neptune Energy sin erfaring skal gjøre de andre operatørene i bedre stand til å møte en eventuell tilsvarende hendelse.

Åpenhet og deling av erfaring er helt sentralt i beredskapssamarbeidet som kjennetegner medlemskapet i OFFB.

Haakonsen peker på tett dialog, god kommunikasjon og tett samarbeid underveis – både med riggeier, operatørens strategiske nivå i 3. linje, logistikkansvarlige, Kristiansund kommune og de offentlige og private helseressursene som var involvert har vært nøkkel til god håndtering.

– Selv om vi har planer for mye, kan ikke planene gi svar på alt. Denne hendelsen viser at vi også må evne å improvisere, sier Haakonsen og peker på nødvendigheten av bekreftende kommunikasjon, klare oppgaver og tydelige tilbakemeldinger på hvem, hva, hvor og når.

– Og så må man være framoverlent og tenke: «Hvem kan ha bruk for denne informasjonen?», sier Haakonsen.

Koordinering og samarbeid

Smittesporingen ble igangsatt umiddelbart. Allerede søndag kveld hadde Neptune Energy et eget covid-testapparat på plass på riggen. Apparatet var så nytt at det aldri hadde blitt pakket ut av forseglingen.

127 personer var om bord på riggen da smittebeskjeden kom 1. august. I løpet av de nærmeste dagene ble det påvist ytterligere tre smittetilfeller. Alle de fire smittede ble tatt hånd om på land av Kristiansund kommune og satt i isolasjon. 46 personer som hadde vært i nærkontakt med smittede ble satt i karantene i lugarer på riggen.

I tillegg ble 15 personer som ikke hadde nødvendige oppgaver om bord sendt til karantene på land.

HMS-leder Rolf Håkon Holmboe i Neptune Energy dro selv fra Stavanger til Kristiansund for å være til stede for de som var i karantene og i isolat og å sørge for godt et samarbeid med kommunen og samarbeidsaktørene til selskapet.

Han berømmer Kristiansund kommune for godt beredskapsarbeid og er fornøyd med at testapparatet til Neptune Energy, som bruker en time på å analysere hver prøve, viste samme resultat som prøvene analysert av sykehuset i Molde.

Nå har selskapet kjøpt inn ett apparat til. Begge disse skal brukes til å teste personell i Florø før reiser offshore til Neptunes innretninger. Håpet er også å kunne tilby testing for andre selskapet med helikopteravgang fra Florø.

– Vår erfaring er at trening er bra, men at improvisasjon er en nøkkelingrediens når man skal håndtere det ukjente i en situasjon som denne. Covid-19-tilfeller offshore er også en stor logistikkøvelse. Da er det godt å ha en svært operativ logistikkavdeling i ryggen. De har imponert meg, sier Holmboe.

Åpenhet

Daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, berømmer Neptune Energy og de øvrige medlemmene i OFFB for villigheten til å dele erfaring.

– Det er lett å få med selskapene til å fortelle om hva som har fungert og hva som kunne vært gjort bedre etter hendelser.  Medlemsselskapene samarbeider godt og deler erfaringer, både gjennom faste møtepunkter som Fagforum og arrangementer som dette, sier Haug.

– Jeg har veldig sans for å hurtig kunne dele erfaring gjennom korte seanser som dette og vil fortsette å legge til rette for det, oftere, sier Haug.