Category: Nyheter

Øverst på agendaen denne dagen sto samvirke i krisehåndteringsarbeidet, et tema som også var utgangspunktet da beredskapsledelsen i Sola kommune i etterkant av møtet gjennomførte en beredskapsøvelse i OFFB sine lokaler.

Øvelsen fokuserte på håndtering av en situasjon med bakterier i drikkevannet i kommunen – ikke ulikt det Askøy kommune sto overfor i drikkevannssaken.

Erfaringsutveksling
– Vi setter stor pris på innføring i hvordan OFFB og oljenæringen organiserer seg og hvordan kriseledelsen jobber. Det er mye gjenkjennbart i håndteringsarbeidet, selv om OFFB representerer en helt annen bransje enn den vi kommer fra, sier rådmann i Sola kommune, Ingrid Nordbø.

På Nord-Jæren har kommunene Sola, Stavanger, Sandnes og Randaberg et formalisert samarbeid om beredskap, både på et operativt og strategisk nivå. Kommunene øver også sammen årlig og gjør sine ressurser tilgjengelig for hverandre. 

Nordbø sier at besøket hos OFFB inspirerer henne til videre arbeid med å etablere et felles samvirkesenter på Nord-Jæren og til å jobbe videre med proaktiv stabsmetodikk, med et tydelig skille mellom operativt og strategisk nivå i krisehåndteringen.

Alltid noe å lære
Daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, er glad for at Sola kommune tok seg tid til å besøke beredskapsorganisasjonen. 

– For oss er det viktig at Sola kommune blir kjent med oss og hva vi holder på med. De er en viktig samarbeidspartner hvis det skulle oppstå en krise på sokkelen, både med tanke på helikoptertransport til og fra Sola flyplass og aktiviteten knyttet til Risavika, sier Haug.

Samtidig har OFFB noe å lære av hvordan Sola kommune – som av Fylkesmannen i Rogaland fremholdes som et eksempel til etterfølgelse på beredskapsområdet – jobber med beredskap. 

– Det er svært nyttig å høre hva andre tenker og vi har alltid noe å lære. Dette er en toveisprosess, sier Haug.

Planlegging og gjennomføring av treninger og øvelser er en viktig del av OFFBs daglige virksomhet. I 2018 ble det gjennomført over 130 aktiviteter fordelt på alt fra grunnleggende ferdighetstrening til større samvirkeøvelser.

Les mer om hvordan vi trener og øver her.

Og selv om dagens øvingsformer og øvingsmål er gode, ønsker OFFB å bli stadig bedre. Som et ledd i arbeidet med kontinuerlig forbedring inviterte OFFB Kompetansesenter 8. mai til temadag om nye måter å utfordre operatørenes strategiske nivå under øvelser.

– Målet er å gjøre strategisk nivå i enda bedre stand til å håndtere beredskapshendelser, sier leder for OFFB Kompetansesenter, Dag Normann Aasjord. 

Les mer om OFFB Kompetansesenter her. 

Studier av større samvirkeøvelser, altså øvelser som involverer offentlige, private og frivillige aktører, viser at det er noen generelle utfordringer som går igjen. Disse knytter seg blant annet til organisatoriske ulikheter, samvirke på vertikalt og horisontalt nivå, ulikheter knyttet til begrepsforståelse, kommunikasjonskanaler og kommunikasjonsmidler, valg av scenarier og realisme i øvingsform, stressnivå og stresshåndtering og – ikke minst – evne og vilje til å lære av øvelser.

– Dette er viktige elementer å ha med seg når man planlegger og gjennomfører øvelser, sier Aasjord.

Andre tema som ble belyst var interessenthåndtering og oppfølging av liaisoner. 

Både Wintershall Dea, Neptune Energy, OKEA, Norske Shell, Wellesley og Spirit Energy deltok aktivt på temadagen, hvor nye ideer og tilnærminger ble diskutert i fellesskap og med stort engasjement. 

På denne måten kan OFFB og medlemmene videreutvikle treninger, øvelser og øvingsmål – og gjøre operatørenes strategiske nivå og 3. linjer i enda bedre stand til å håndtere beredskapshendelser.

Kontinuerlig deadline i tradisjonelle medier, umiddelbar spredning av informasjon i sosiale medier og det paradoksale informasjonsvakuumet som oppstår når kriser inntreffer gjør kommunikasjon med offentligheten stadig mer utfordrende for ledere.

Medie- og teknologiutviklingen har endret kravene til krisekommunikasjon i Norge de siste 20 årene dramatisk, viser en masteroppgave i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger skrevet av Senior Consultant Communications i Equinor, Lise Andreassen Hagir, og leder for Strategisk krisekommunikasjonsteam i OFFB, Alf Inge Molde. 

I sitt arbeid studerte Hagir og Molde kriseledelsens kommunikasjonsarbeid i totalt 19 alvorlige hendelser i Norge i perioden 1997 til 2016. Oppgaven ble belønnet med SEROS-prisen for fremragende studentarbeid under Samfunnssikkerhetskonferansen ved Universitetet i Stavanger i 2018.

22. mai deler de sine funn under Beredskapskonferansen, som i år feirer sitt tiårsjubileum, i Bodø. 

Med seg har de tidligere administrerende direktør i CHC, Arne Roland. 29. april 2016 opplevde han det verst tenkelige da et selskapets helikoptre styrtet ved Turøy utenfor Bergen. 13 personer mistet livet. To av dem var ansatt i CHC.

Sammen maler Hagir, Molde og Roland et bredt bilde av hvordan kravene til krisekommunikasjon har endret seg i Norge de siste 20 årene og hvordan det var å stå som leder under og etter Turøy-ulykken.

Om Beredskapskonferansen:
Beredskapskonferansen 2019 arrangeres i Bodø 20. til 22. mai. Konferansen har fokus på økte aktiviteter i nordområdene, beredskap i nord, områdeberedskap, samhandling ved større hendelser og krisekommunikasjon. Til konferansen kommer både oljeselskaper, forsvaret, tilsyn, organisasjoner, akademia og andre kunnskapsmiljøer og for å dele kunnskap rundt beredskap.

Konferansen arrangeres av Bodø kommune, Nordland fylkeskommune, Petroleumstilsynet, Industri Energi, Norsk olje og gass, Equinor, NOFO, Validea Rådgivning og OFFB.

Mer informasjon: www.beredskapskonferansen.no

Beredskapsorganisasjonen til Wintershall øver jevnlig på håndtering av ulike typer ulykker og beredskapshendelser. Denne dagen var det duket for en noe annerledes øvelse, hvor scenariet var at flere terrorister tok seg om bord på Brage-plattformen i Nordsjøen. 

Wintershall, OFFB, Forsvaret, PST og Sør-Vest politidistrikt har planlagt øvelsen i flere måneder og gjennomført flere tabletop-er, risikoanalyser og planmøter før spillet ble satt i gang torsdag 4. april. 

I forbindelse med øvelsen mobiliserte Wintershall hele sin beredskapsorganisasjon og i løpet av dagen tok soldater fra Forsvarets spesialkommando seg om bord på Brage-plattformen fra både sjø og luft for å håndtere situasjonen. 

I tillegg deltok blant andre Sør-Vest politidistrikt, Kystvakten, Hovedredningssentralen i Sør-Norge og Petroleumstilsynet.

Øvingsleder Bjørn Stein i OFFB forteller at planfasen og samhandlingen med Forsvaret, politiet og PST har vært svært god. Deltakerne på øvelsen hadde også et godt læringsutbytte. 

– Å få øve med aktører som PST og Forsvaret er ikke noe vi gjør ofte, så dette har gitt oss verdifull erfaring. Beredskapsorganisasjonens rolle i terrorsituasjoner er annerledes enn den er i andre typer hendelser og gode funn fra øvelser som dette gjør oss bedre, sier Stein.

(Foto: Forsvaret)

Sammen med Amanda Møller og Egil Syre i AS Norske Shell deltok seniorrådgiver og fagansvarlig for ytre miljø i OFFB, Gunnar Henriksen, på en storskala oljevernøvelse i Århus, Danmark, den første uken i april. 

Til sammen øvde 140 personer fra Shell sin internasjonale organisasjon, den danske marinen, danske myndigheter, svenske myndigheter, flere lokale beredskapsorganisasjoner, raffineriet Frederica og lokalt politi på å håndtere et scenario hvor en skipskollisjon førte til et betydelig tungoljesøl i Kattegat. 

Øvelsen var en såkalt Tier III-øvelse og ble organisert av Shell sitt Oil Spill Centre’s (OSEC) Global Response Support Network. 

De norske deltakerne sier at øvelsen ga verdifull erfaring og læringsutbytte, og at de har med seg hjem mange ideer til hvordan de kan jobbe videre med ICS og oljevernaksjoner i Norge.

– Vi er nødt til å tilpasse ICS til norske forhold, men det er nyttig å lære av hvordan land som har et annet system enn den norske oljevernberedskapen, hvor NOFO og Kystverket har hovedroller, ville håndtert et slikt oljeutslipp, sier Henriksen.

– OFFB har spesialisert seg på krisehåndtering. Å få lov til å se inn i virkeligheten til denne typen miljø er utrolig spennende og interessent for forskere. Beredskapsrommet blir nesten som et laboratorium der det er mulig å observere lagarbeidet på kloss hold, sier førsteamanuensis i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, Kristin Sørung Scharffscher.

Sammen med kollega Jacob Taarup-Esbensen fra Profesjonshøyskolen i København var Scharffscher med som observatør under en nivå 2-øvelse i slutten av mars. Forskerne jobber med ulike teorier innenfor beredskap og krisehåndtering, og ønsker å se hvordan den praktiske gjennomføringen harmonerer med rådende kunnskap og nye ideer.  

Spesielt interessant mener de det er å se på hvordan fleksibel lagdynamikk i kombinasjon med faste prosedyrer bidrar til at noen organisasjoner blir såkalt høypålitelige. 

To teorier om høyrisikosystemer
Teoriene om “high reliability organizations”, såkalte HRO-er, ble utviklet av en gruppe forskere ved University of California, Berkley, på 1980-tallet. Disse forsket på hvordan organisasjoner som jobber med komplekse og risikofylte systemer klarer å operere uten at det skjer katastrofale ulykker. 

Ifølge dem kjennetegnes HRO-organisasjoner blant annet av at de er opptatt av å identifisere feil, motvillige til å forenkle fortolkninger, jobber aktivt med situasjonsforståelse og at sikkerhetssystemer og barrierer fungerer etter intensjonen. 

I HRO-er har også staben god evne til å omrokere myndighet og oppgaver når situasjoner krever det – selv om de i utgangspunktet er en hierarkisk organisasjon.

Mer info: http://www.hse.gov.uk/research/rrpdf/rr899.pdf

Teoriene om HRO-organisasjoner kom som en motvekt til Normal Accident-teorien, utviklet av sosiologen Charles Perrow etter en alvorlig nesten-ulykke ved atomkraftverket Three Mile Island i USA i 1979. Ifølge ham er ulykker uunngåelige når man jobber med risikofylte og komplekse høyteknologiske systemer.

Mer info: https://en.wikipedia.org/wiki/Normal_Accidents

Sjekklister eller dynamikk og fleksibilitet?
– Ved å bruke prosedyrer og sjekklister for hvordan man håndterer hendelser har man tenkt at en vil komme fram til det samme ønskede resultatet hver gang. Forskeren Erik Hollnagel har imidlertid lansert en teori om at resultatet ikke blir det samme hver gang selv om sjekklistene er like. Individer tilpasser seg og reagerer ulikt selv om sjekklistene er like, forteller Taarup-Esbensen.

– Når man da spør seg hva som gjør høypålitelige organisasjoner høypålitelige, kan svaret være at det ikke er det statiske, men det dynamiske og fleksible. I et slikt perspektiv synes vi det er spennende å se nærmere på den sosiale dynamikken i team, hvilke roller medlemmene spiller, findetaljene i alt fra blikkontakt og måter beskjeder blir gitt. Det skjer en masse sosial dynamikk i beredskapsrommet som vi har lyst til å se nærmere på, fortsetter han.

Scharffscher og Taarup-Esbensen har nå begynt å se på hvordan et slikt forskningsprosjekt kan se ut og legger ikke skjul på at de kunne tenke seg å komme tilbake – hvis anledningen byr seg.

Incident Command System (ICS) er i utgangspunktet en amerikansk og standardisert måte å ta kommando og kontroll under store hendelser som krever innsats fra en rekke aktører – både offentlige og private, lokale, regionale, nasjonale og internasjonale – og å koordinere håndteringen ved hjelp av felles organisasjonsstruktur, roller, ansvar og handlingsmåter.

Flere operatører, Shell inkludert, legger ned betydelige ressurser i trening og øving på å håndtere hendelser ved hjelp av ICS-strukturen. Denne organiseringen gjør det mulig å hente inn store ressurser fra selskapets internasjonale organisasjon når situasjoner krever det.

2.000 trente personer kan hentes inn
I sitt Global Response Support Network (GRSN) har selskapet 2.000 personer som er trent og som kan bistå de nasjonale organisasjonene verden rundt.

I forkant av ICS 300-øvelsen gjennomførte sju personer fra OFFB og en rekke Shell-ansatte og norske støttespillere de grunnleggende og elektroniske kursene ICS 100 og ICS 200. I tillegg til ansatte i AS Norske Shell deltok også Shell-ansatte fra blant annet Hellas, Egypt, India, Tyrkia, England og Nederland.

Øvelsen startet på dag to i et tenkt og pågående oljeutslipp på Knarr-feltet, som oppstod etter at en fiktiv rigg hadde boret en ny produksjonsbrønn i en havbunnsramme rundt fem kilometer fra produksjons- og lagringsskipet Knarr FPSO.

Ved øvelsens oppstart overleverte Shells beredskapsorganisasjon ansvaret for håndteringen av hendelsen til en Incident Commander, som fikk ansvaret for den videre krisehåndteringen. Parallelt med etableringen av IMT (Incident Management Team), ble også Shells kriseledelse satt (Crisis Management Team).

Styrker OFFBs kompetanse
Seniorrådgiver i OFFB og beredskapsleder i Shell sin 2. linje, Gunnar Henriksen, berømmer AS Norske Shell og innsatsen som legges ned i å kurse og øve organisasjonen i ICS-metodikken, som er spesielt effektiv når man må håndtere store og langvarige hendelser som oljeutslipp.

– Det er vanskelig å øve på scenarier som dette, samtidig som det er svært ressurskrevende å gjennomføre. Vi i OFFB er glad for at vi gjennom Shell kan bygge kompetanse og erfaring i bruken av ICS, kunnskap som vil komme alle medlemmene til gode, sier Henriksen.

ICS opptrer under flere navn, blant annet Incident Management System (IMS). I Norge jobber flere aktører, som Kystverket og andre myndigheter, etter et såkalt ELS-system (Enhetlig ledelsessystem). Systemet har mange fellestrekk ved ICS og er på mange måter en fornorsking av det amerikanske systemet.

– Til felles har systemene at man bygger ut organisasjonen etter behov. Vi toucher også innpå temaet i OFFB sitt kurs om aksjonsledelse, sier Henriksen.

OFFB Kompetansesenter setter hvert år opp kurs og temadager basert på medlemmenes behov og kompetanseplaner.

Fram mot sommeren skal det gjennomføres kurs i alt fra 3. linje beredskapsledelse, aksjonsledelse, oppgavene til selskapsrepresentanter på Operatørens senter for evakuerte og pårørende (OSEP) og liaisonrollen under beredskapshendelser til medietrening, beredskapskurs for resepsjonister og opplæring i bruk av det digitale krisestøtteverktøyet CIM.

Svært gode tilbakemeldinger
I 2018 ble det gjennomført 24 kurs med totalt 300 deltakere i regi av OFFB Kompetansesenter.

– Tilbakemeldingen fra deltakerne er svært god, sier leder for OFFB Kompetansesenter, Dag Normann Aasjord.

I etterkant av kursene blir den enkelte kursdeltakeren blir bedt om å evaluere kurset de har deltatt på, på en skala fra 1 til 6. Snittkarakteren for alle kursene i 2018 var på 5,1.

For medlemmene i OFFB

Kursplanen for første halvår 2019 finner du her.

Kursene og temadagene er forbehold medlemsselskapene i OFFB og påmelding skjer gjennom kontaktpersoner i hvert enkelt selskap.

Har du spørsmål? Ta kontakt med:

Dag Normann Aasjord

Leder OFFB Kompetansesenter

dag.normann.aasjord (a) offb.no

Operatørenes forening for beredskap (OFFB) ivaretar dermed 2. linjeberedskap for feltene Ormen Lange og Knarr, hvor A/S Norske Shell er operatør, og Nyhamna prosessanlegg, hvor Shell er teknisk tjenesteyter.

– Etter salget av Draugen, så vi medlemskap i OFFB som en god måte å sikre fortsatt høy kvalitet på vår 2. linjeberedskap. Vi ser frem til å være en aktiv deltaker i samarbeidet som organisasjonen representerer, sier administrerende direktør Rich Denny i A/S Norske Shell.

Daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, er svært fornøyd med å kunne inkludere A/S Norske Shell i beredskapssamarbeidet.

– Det betyr mye for OFFB å få A/S Norske Shell som medlem. Selskapet har høy kompetanse og kvalitet i arbeidet de gjør og blir en viktig samarbeidspartner som har mye å bidra med i fellesskapet i OFFB, sier Haug.

Subseafeltet Ormen Lange befinner i Norskehavet, 120 kilometer sørnordvest for Kristiansund, og er Norges nest største gassfelt. Gassen fra Ormen Lange prosesseres på Nyhamna prosessanlegg, før den eksporteres gjennom den 1.200 kilometer lange rørledningen Langeled til Easington i England.

Knarr-feltet ligger 122 kilometer vest for Florø i Nordsjøen, og er bygget ut med seks brønnen tilknyttet produksjons- og lagringsskipet Petrojarl Knarr FPSO.

Nyhamna prosessanlegg ligger i Aukra kommune i Møre og Romdsdal og ble satt i drift i 2007. Opprinnelig ble landanlegget bygget for prosessering og eksport av gass fra Ormen Lange-feltet. Nå er også Aasta Hansteen-produksjonen knyttet opp mot prosessanlegget. Shell er teknisk tjenesteyter for Nyhamna prosessanlegg, hvor Gassco er operatør.

Shell har vært aktiv i Norge siden 1912 og er i tillegg til å være operatør medeier i en rekke produksjonslisenser på norsk sokkel.

Operatørenes forening for beredskap (OFFB) er en brukerstyrt og ikke-kommersiell beredskapsorganisasjon som eies av flere operatørselskap på norsk sokkel – inkludert A/S Norske Shell, Spirit Energy Norge AS, Wintershall Norge AS, Neptune Energy Norge AS, Gassco, Wellesley Petroleum, Faroe Petroleum Norge AS, Edison Norge AS, Dea Norge AS, OKEA og M Vest Energy. 

OFFB leverer profesjonell 2. linje beredskap til medlemsbedriftene og er en integrert del av deres beredskapssystem. I tillegg fungerer OFFB som et ressurs- og kompetansesenter for alle medlemmer.

Avtalen om medlemskap ble signert på OFFB sin stand under ONS-konferansen i Stavanger, som fra 27. til 30. august samler operatører og leverandører fra hele verden til en av verdens største møteplasser for olje- og gassindustrien.

I juni 2018 inngikk OKEA avtale med A/S Norske Shell om å kjøpe selskapets eierandel på 44,56 prosent og operatørskap i norskehavsfeltet Draugen og en ikke-operert andel på 12 prosent i Gjøa-feltet til en prislapp på 4,52 milliarder kroner.

Avtalen gir OKEA en estimert produksjon på rundt 22.000 fat oljeekvivalenter per dag fra januar 2018, noe som ifølge Woodmac vil rangere OKEA på en 19. plass over de største produsentene på norsk sokkel i 2018.

Draugen skal fortsatt opereres fra selskapets operasjonssenter i Kristiansund. 2. linje beredskapen blir ivaretatt av Operatørenes forening for beredskap (OFFB), en brukerstyrt og ikke-kommersiell beredskapsorganisasjon som drives på vegne av flere operatørselskap på norsk sokkel – inkludert Spirit Energy Norge AS, Wintershall Norge AS, Neptune Energy Norge AS, Gassco, Wellesley Petroleum, Faroe Petroleum Norge AS, Edison Norge AS, Dea Norge AS og VNG Norge.

– Vi setter stor pris på at vi får inn OKEA i samarbeidet i OFFB. Vi har jobbet med Erik Haugane tidligere og verdsetter hans kunnskap og kompetansen han har samlet i OKEA, sier daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug.

– Vi ser også fram til samarbeidet med personellet knyttet til driften av Draugen-feltet og er sikre på at de vil bidra til å styrke kvaliteten i OFFB ytterligere, sier Haug.

Styreleder i OFFB og direktør for anskaffelser i Neptune Energy, Eva Fagernes, er også svært fornøyd med at OKEA har blitt medlem i OFFB:

– OKEA er et nytt norsk selskap med store ambisjoner og høy aktivitet. Dette vil styrke foreningen, både når det gjelder kompetanse og mulighet for erfaringsoverføring, sier Fagernes.

Administrerende direktør i OKEA, Erik Haugane, var en av initiativtakerne til opprettelsen av OFFB i 2010 og ser store fordeler med medlemskapet i beredskapsorganisasjonen – både med tanke på økonomi, kompetanse og erfaring. 

De siste ti til 15 årene har det kommet flere nye aktører til på norsk sokkel og hendelser som krever mobilisering av 2. linje beredskapsorganisasjoner skjer heldigvis sjelden. Haugane mener derfor det er viktig at mange selskaper går sammen og deler ressurser, erfaring og lærdom fra hendelsene som oppstår for å kunne stå bedre rustet i framtiden – slik de gjør i OFFB.

– At industrien deler med hverandre kommer alle til gode, sier Haugane. 

Operatørenes forening for beredskap (OFFB) er en brukerstyrt og ikke-kommersiell beredskapsorganisasjon som eies av flere operatørselskap på norsk sokkel. OFFB leverer profesjonell 2. linje beredskap til våre medlemsbedrifter, og er en integrert del av deres beredskapssystem. I tillegg fungerer OFFB som et ressurs- og kompetansesenter for alle medlemmer.