– OFFB har spesialisert seg på krisehåndtering. Å få lov til å se inn i virkeligheten til denne typen miljø er utrolig spennende og interessent for forskere. Beredskapsrommet blir nesten som et laboratorium der det er mulig å observere lagarbeidet på kloss hold, sier førsteamanuensis i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, Kristin Sørung Scharffscher.
Sammen med kollega Jacob Taarup-Esbensen fra Profesjonshøyskolen i København var Scharffscher med som observatør under en nivå 2-øvelse i slutten av mars. Forskerne jobber med ulike teorier innenfor beredskap og krisehåndtering, og ønsker å se hvordan den praktiske gjennomføringen harmonerer med rådende kunnskap og nye ideer.
Spesielt interessant mener de det er å se på hvordan fleksibel lagdynamikk i kombinasjon med faste prosedyrer bidrar til at noen organisasjoner blir såkalt høypålitelige.
To teorier om høyrisikosystemer
Teoriene om “high reliability organizations”, såkalte HRO-er, ble utviklet av en gruppe forskere ved University of California, Berkley, på 1980-tallet. Disse forsket på hvordan organisasjoner som jobber med komplekse og risikofylte systemer klarer å operere uten at det skjer katastrofale ulykker.
Ifølge dem kjennetegnes HRO-organisasjoner blant annet av at de er opptatt av å identifisere feil, motvillige til å forenkle fortolkninger, jobber aktivt med situasjonsforståelse og at sikkerhetssystemer og barrierer fungerer etter intensjonen.
I HRO-er har også staben god evne til å omrokere myndighet og oppgaver når situasjoner krever det – selv om de i utgangspunktet er en hierarkisk organisasjon.
Mer info: http://www.hse.gov.uk/research/rrpdf/rr899.pdf
Teoriene om HRO-organisasjoner kom som en motvekt til Normal Accident-teorien, utviklet av sosiologen Charles Perrow etter en alvorlig nesten-ulykke ved atomkraftverket Three Mile Island i USA i 1979. Ifølge ham er ulykker uunngåelige når man jobber med risikofylte og komplekse høyteknologiske systemer.
Mer info: https://en.wikipedia.org/wiki/Normal_Accidents
Sjekklister eller dynamikk og fleksibilitet?
– Ved å bruke prosedyrer og sjekklister for hvordan man håndterer hendelser har man tenkt at en vil komme fram til det samme ønskede resultatet hver gang. Forskeren Erik Hollnagel har imidlertid lansert en teori om at resultatet ikke blir det samme hver gang selv om sjekklistene er like. Individer tilpasser seg og reagerer ulikt selv om sjekklistene er like, forteller Taarup-Esbensen.
– Når man da spør seg hva som gjør høypålitelige organisasjoner høypålitelige, kan svaret være at det ikke er det statiske, men det dynamiske og fleksible. I et slikt perspektiv synes vi det er spennende å se nærmere på den sosiale dynamikken i team, hvilke roller medlemmene spiller, findetaljene i alt fra blikkontakt og måter beskjeder blir gitt. Det skjer en masse sosial dynamikk i beredskapsrommet som vi har lyst til å se nærmere på, fortsetter han.
Scharffscher og Taarup-Esbensen har nå begynt å se på hvordan et slikt forskningsprosjekt kan se ut og legger ikke skjul på at de kunne tenke seg å komme tilbake – hvis anledningen byr seg.
