Vi ønsker alle velkommen til åpen dag hos OFFB i Koppholen 19 (4. etasje) i tidsrommet 10.00 til 13.00 for tilbakeblikk, beredskapsprat og hyggelig samvær! Sett av tiden som passer for deg. Det er ikke nødvendig å være til stede i hele tidsrommet. Ingen påmelding.
Parkering: På stor parkeringsplass på nordsiden av Koppholen 19.
Velkommen!
(Det arrangeres egen middag om kvelden for innbudte gjester).
Sikkerhetstenkning og metoder fra oljenæringen blir brukt bredt i andre næringer og fører til økt fokus på helse, miljø og sikkerhet og bedre effektivitet gjennom nye måter å jobbe på.
Det går fram av en ny eksempelrapport om erfarings- og kunnskapsoverføring fra olje- og gassnæringen til andre næringer i det norske samfunnet, skriver Norsk olje og gass på sine nettsider.
– Den norske petroleumsnæringen har gjennom mange år systematisk jobbet for å få ned risikonivået. Økt forståelse av betydningen av et godt HMS-arbeid, i tillegg til læring og erfaringsdeling av hendelser som har skjedd, er viktige elementer i dette arbeidet. Slik bygger vi kunnskap og kan dele lærdom som bidrar til at andre næringen kan bli enda sikrere og bedre, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
Ett av eksemplene som trekkes fram i rapporten er hvordan OFFB har delt sin kunnskap, erfaring og arbeidsmetodikk med Stavanger fengsel, noe som har gitt dem en unik mulighet til å styrke beredskapen og risikostyringen i fengselet.
OFFB sin tilnærming til beredskap har allerede ført til forbedringer, nyutvikling og effektivisering, forteller leder ved Stavanger fengsel, Tanja Rosså Ødegård, i rapporten.
Medlem i justiskomiteen på Stortinget, Frida Melvær (H), roser Stavanger fengsels initiativ til å lære mer om beredskap av oljenæringen og OFFB for åpenheten de har vist.
Les artikkelen hos Norsk olje og gass her.
Hele rapporten finner du her.
OPPDATERING: Vi har for tiden ingen ledige engasjementer
OFFB Strategisk krisekommunikasjonsteam (SKT) har som oppgave å støtte OFFBs medlemmer i deres kommunikasjonsarbeid i beredskapssituasjoner. Målet er å sikre et godt samarbeid med alle som påvirkes av en hendelse og at korrekt informasjon blir frigitt til enhver tid.
OFFB SKT er i en rivende utvikling. Siden oppstarten i april 2018 har alle medlemmene i OFFB tatt i bruk tjenesten, inkludert:
På grunn av økt oppdragsmengde og økt aktivitet søker vi nå etter flere frilansere og konsulenter med journalistisk eller kommunikasjonsfaglig bakgrunn og kunnskap om olje- og gassindustrien.
OFFB ønsker også samarbeid med andre fagmiljø innen kommunikasjon.
Rollene i OFFB SKT er:
Oppgavene til OFFB SKT inkluderer blant annet:
Vi tilbyr:
Høres dette interessant ut?
Ta kontakt for en uforpliktende prat eller send inn en kortfattet CV:
Alf Inge Molde
Head of Strategic Crisis Communication Team
Mail: alf.inge.molde(a)offb.no
Mob: 477 56 105
Temaet for øvelsen er ivaretakelse av evakuerte og deres pårørende i forbindelse med beredskapssituasjoner og samvirket mellom aktører i offentlig og privat sektor som har en rolle i krisehåndteringen.
Områdene som skal belyses er blant annet:
Målet er å etablere en felles situasjonsforståelse og synliggjøre hvilke ressurser, roller, oppgaver og ansvar de ulike aktørene har, forteller beredskapsleder i OFFB og kontaktperson for tabletop-en, Pål Erland.
OFFB har tidligere arrangert lignende tabletop-øvelser i både Stavanger, Brønnøysund og Florø.
På listen over inviterte står blant andre Vest politidistrikt, Helse Bergen, Bergen kommune, Klinikk for krisepsykologi, Offshore Health Services, Securitas, Thon Hotel, Avinor, Equinor, Hovedredningssentralen i Sør-Norge og operatørselskapene som er medlemmer i Operatørenes forening for beredskap (OFFB).
I tillegg er arrangementet åpent for alle andre som arbeider med beredskap eller kan inneha en rolle i forbindelse med håndtering av evakuerte og/eller pårørende.
Arrangementet, som er gratis, gjennomføres på Thon Hotel Bergen Airport onsdag 4. september klokken 10.00 til 14.00. Det blir servert en lett lunsj.
Påmeldinger kan sendes på mail til pal.erland@offb.no.
Påmeldingsfrist: 28. august
Øverst på agendaen denne dagen sto samvirke i krisehåndteringsarbeidet, et tema som også var utgangspunktet da beredskapsledelsen i Sola kommune i etterkant av møtet gjennomførte en beredskapsøvelse i OFFB sine lokaler.
Øvelsen fokuserte på håndtering av en situasjon med bakterier i drikkevannet i kommunen – ikke ulikt det Askøy kommune sto overfor i drikkevannssaken.
Erfaringsutveksling
– Vi setter stor pris på innføring i hvordan OFFB og oljenæringen organiserer seg og hvordan kriseledelsen jobber. Det er mye gjenkjennbart i håndteringsarbeidet, selv om OFFB representerer en helt annen bransje enn den vi kommer fra, sier rådmann i Sola kommune, Ingrid Nordbø.
På Nord-Jæren har kommunene Sola, Stavanger, Sandnes og Randaberg et formalisert samarbeid om beredskap, både på et operativt og strategisk nivå. Kommunene øver også sammen årlig og gjør sine ressurser tilgjengelig for hverandre.
Nordbø sier at besøket hos OFFB inspirerer henne til videre arbeid med å etablere et felles samvirkesenter på Nord-Jæren og til å jobbe videre med proaktiv stabsmetodikk, med et tydelig skille mellom operativt og strategisk nivå i krisehåndteringen.
Alltid noe å lære
Daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, er glad for at Sola kommune tok seg tid til å besøke beredskapsorganisasjonen.
– For oss er det viktig at Sola kommune blir kjent med oss og hva vi holder på med. De er en viktig samarbeidspartner hvis det skulle oppstå en krise på sokkelen, både med tanke på helikoptertransport til og fra Sola flyplass og aktiviteten knyttet til Risavika, sier Haug.
Samtidig har OFFB noe å lære av hvordan Sola kommune – som av Fylkesmannen i Rogaland fremholdes som et eksempel til etterfølgelse på beredskapsområdet – jobber med beredskap.
– Det er svært nyttig å høre hva andre tenker og vi har alltid noe å lære. Dette er en toveisprosess, sier Haug.
Planlegging og gjennomføring av treninger og øvelser er en viktig del av OFFBs daglige virksomhet. I 2018 ble det gjennomført over 130 aktiviteter fordelt på alt fra grunnleggende ferdighetstrening til større samvirkeøvelser.
Les mer om hvordan vi trener og øver her.
Og selv om dagens øvingsformer og øvingsmål er gode, ønsker OFFB å bli stadig bedre. Som et ledd i arbeidet med kontinuerlig forbedring inviterte OFFB Kompetansesenter 8. mai til temadag om nye måter å utfordre operatørenes strategiske nivå under øvelser.
– Målet er å gjøre strategisk nivå i enda bedre stand til å håndtere beredskapshendelser, sier leder for OFFB Kompetansesenter, Dag Normann Aasjord.
Les mer om OFFB Kompetansesenter her.
Studier av større samvirkeøvelser, altså øvelser som involverer offentlige, private og frivillige aktører, viser at det er noen generelle utfordringer som går igjen. Disse knytter seg blant annet til organisatoriske ulikheter, samvirke på vertikalt og horisontalt nivå, ulikheter knyttet til begrepsforståelse, kommunikasjonskanaler og kommunikasjonsmidler, valg av scenarier og realisme i øvingsform, stressnivå og stresshåndtering og – ikke minst – evne og vilje til å lære av øvelser.
– Dette er viktige elementer å ha med seg når man planlegger og gjennomfører øvelser, sier Aasjord.
Andre tema som ble belyst var interessenthåndtering og oppfølging av liaisoner.
Både Wintershall Dea, Neptune Energy, OKEA, Norske Shell, Wellesley og Spirit Energy deltok aktivt på temadagen, hvor nye ideer og tilnærminger ble diskutert i fellesskap og med stort engasjement.
På denne måten kan OFFB og medlemmene videreutvikle treninger, øvelser og øvingsmål – og gjøre operatørenes strategiske nivå og 3. linjer i enda bedre stand til å håndtere beredskapshendelser.
Kontinuerlig deadline i tradisjonelle medier, umiddelbar spredning av informasjon i sosiale medier og det paradoksale informasjonsvakuumet som oppstår når kriser inntreffer gjør kommunikasjon med offentligheten stadig mer utfordrende for ledere.
Medie- og teknologiutviklingen har endret kravene til krisekommunikasjon i Norge de siste 20 årene dramatisk, viser en masteroppgave i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger skrevet av Senior Consultant Communications i Equinor, Lise Andreassen Hagir, og leder for Strategisk krisekommunikasjonsteam i OFFB, Alf Inge Molde.
I sitt arbeid studerte Hagir og Molde kriseledelsens kommunikasjonsarbeid i totalt 19 alvorlige hendelser i Norge i perioden 1997 til 2016. Oppgaven ble belønnet med SEROS-prisen for fremragende studentarbeid under Samfunnssikkerhetskonferansen ved Universitetet i Stavanger i 2018.
22. mai deler de sine funn under Beredskapskonferansen, som i år feirer sitt tiårsjubileum, i Bodø.
Med seg har de tidligere administrerende direktør i CHC, Arne Roland. 29. april 2016 opplevde han det verst tenkelige da et selskapets helikoptre styrtet ved Turøy utenfor Bergen. 13 personer mistet livet. To av dem var ansatt i CHC.
Sammen maler Hagir, Molde og Roland et bredt bilde av hvordan kravene til krisekommunikasjon har endret seg i Norge de siste 20 årene og hvordan det var å stå som leder under og etter Turøy-ulykken.
Om Beredskapskonferansen:
Beredskapskonferansen 2019 arrangeres i Bodø 20. til 22. mai. Konferansen har fokus på økte aktiviteter i nordområdene, beredskap i nord, områdeberedskap, samhandling ved større hendelser og krisekommunikasjon. Til konferansen kommer både oljeselskaper, forsvaret, tilsyn, organisasjoner, akademia og andre kunnskapsmiljøer og for å dele kunnskap rundt beredskap.
Konferansen arrangeres av Bodø kommune, Nordland fylkeskommune, Petroleumstilsynet, Industri Energi, Norsk olje og gass, Equinor, NOFO, Validea Rådgivning og OFFB.
Mer informasjon: www.beredskapskonferansen.no
Beredskapsorganisasjonen til Wintershall øver jevnlig på håndtering av ulike typer ulykker og beredskapshendelser. Denne dagen var det duket for en noe annerledes øvelse, hvor scenariet var at flere terrorister tok seg om bord på Brage-plattformen i Nordsjøen.
Wintershall, OFFB, Forsvaret, PST og Sør-Vest politidistrikt har planlagt øvelsen i flere måneder og gjennomført flere tabletop-er, risikoanalyser og planmøter før spillet ble satt i gang torsdag 4. april.
I forbindelse med øvelsen mobiliserte Wintershall hele sin beredskapsorganisasjon og i løpet av dagen tok soldater fra Forsvarets spesialkommando seg om bord på Brage-plattformen fra både sjø og luft for å håndtere situasjonen.
I tillegg deltok blant andre Sør-Vest politidistrikt, Kystvakten, Hovedredningssentralen i Sør-Norge og Petroleumstilsynet.
Øvingsleder Bjørn Stein i OFFB forteller at planfasen og samhandlingen med Forsvaret, politiet og PST har vært svært god. Deltakerne på øvelsen hadde også et godt læringsutbytte.
(Foto: Forsvaret)
Sammen med Amanda Møller og Egil Syre i AS Norske Shell deltok seniorrådgiver og fagansvarlig for ytre miljø i OFFB, Gunnar Henriksen, på en storskala oljevernøvelse i Århus, Danmark, den første uken i april.
Til sammen øvde 140 personer fra Shell sin internasjonale organisasjon, den danske marinen, danske myndigheter, svenske myndigheter, flere lokale beredskapsorganisasjoner, raffineriet Frederica og lokalt politi på å håndtere et scenario hvor en skipskollisjon førte til et betydelig tungoljesøl i Kattegat.
Øvelsen var en såkalt Tier III-øvelse og ble organisert av Shell sitt Oil Spill Centre’s (OSEC) Global Response Support Network.
De norske deltakerne sier at øvelsen ga verdifull erfaring og læringsutbytte, og at de har med seg hjem mange ideer til hvordan de kan jobbe videre med ICS og oljevernaksjoner i Norge.
– Vi er nødt til å tilpasse ICS til norske forhold, men det er nyttig å lære av hvordan land som har et annet system enn den norske oljevernberedskapen, hvor NOFO og Kystverket har hovedroller, ville håndtert et slikt oljeutslipp, sier Henriksen.
– OFFB har spesialisert seg på krisehåndtering. Å få lov til å se inn i virkeligheten til denne typen miljø er utrolig spennende og interessent for forskere. Beredskapsrommet blir nesten som et laboratorium der det er mulig å observere lagarbeidet på kloss hold, sier førsteamanuensis i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, Kristin Sørung Scharffscher.
Sammen med kollega Jacob Taarup-Esbensen fra Profesjonshøyskolen i København var Scharffscher med som observatør under en nivå 2-øvelse i slutten av mars. Forskerne jobber med ulike teorier innenfor beredskap og krisehåndtering, og ønsker å se hvordan den praktiske gjennomføringen harmonerer med rådende kunnskap og nye ideer.
Spesielt interessant mener de det er å se på hvordan fleksibel lagdynamikk i kombinasjon med faste prosedyrer bidrar til at noen organisasjoner blir såkalt høypålitelige.
To teorier om høyrisikosystemer
Teoriene om “high reliability organizations”, såkalte HRO-er, ble utviklet av en gruppe forskere ved University of California, Berkley, på 1980-tallet. Disse forsket på hvordan organisasjoner som jobber med komplekse og risikofylte systemer klarer å operere uten at det skjer katastrofale ulykker.
Ifølge dem kjennetegnes HRO-organisasjoner blant annet av at de er opptatt av å identifisere feil, motvillige til å forenkle fortolkninger, jobber aktivt med situasjonsforståelse og at sikkerhetssystemer og barrierer fungerer etter intensjonen.
I HRO-er har også staben god evne til å omrokere myndighet og oppgaver når situasjoner krever det – selv om de i utgangspunktet er en hierarkisk organisasjon.
Mer info: http://www.hse.gov.uk/research/rrpdf/rr899.pdf
Teoriene om HRO-organisasjoner kom som en motvekt til Normal Accident-teorien, utviklet av sosiologen Charles Perrow etter en alvorlig nesten-ulykke ved atomkraftverket Three Mile Island i USA i 1979. Ifølge ham er ulykker uunngåelige når man jobber med risikofylte og komplekse høyteknologiske systemer.
Mer info: https://en.wikipedia.org/wiki/Normal_Accidents
Sjekklister eller dynamikk og fleksibilitet?
– Ved å bruke prosedyrer og sjekklister for hvordan man håndterer hendelser har man tenkt at en vil komme fram til det samme ønskede resultatet hver gang. Forskeren Erik Hollnagel har imidlertid lansert en teori om at resultatet ikke blir det samme hver gang selv om sjekklistene er like. Individer tilpasser seg og reagerer ulikt selv om sjekklistene er like, forteller Taarup-Esbensen.
– Når man da spør seg hva som gjør høypålitelige organisasjoner høypålitelige, kan svaret være at det ikke er det statiske, men det dynamiske og fleksible. I et slikt perspektiv synes vi det er spennende å se nærmere på den sosiale dynamikken i team, hvilke roller medlemmene spiller, findetaljene i alt fra blikkontakt og måter beskjeder blir gitt. Det skjer en masse sosial dynamikk i beredskapsrommet som vi har lyst til å se nærmere på, fortsetter han.
Scharffscher og Taarup-Esbensen har nå begynt å se på hvordan et slikt forskningsprosjekt kan se ut og legger ikke skjul på at de kunne tenke seg å komme tilbake – hvis anledningen byr seg.
