Operatørens forening for beredskap (OFFB) ble registrert i EPIM JQS, som er en prekvalifiseringsløsning for leverandører til alle operatøreneselskapene på norsk sokkel, i januar 2020.
I mai ble det gjennomført en revisjon av beredskapsorganisasjonen.
Mer informasjon om EPIM JQS finner du her (ekstern lenke).
-I den utfordrende tiden olje- og gassindustrien nå er inne i spiller kanskje OFFB en viktigere rolle enn noensinne, sier OFFBs nye styreleder, Anne Botne fra Neptune Energy Norge.
Koronaviruset, global svikt i etterspørsel etter olje og det verste oljeprisfallet siden årtusenskiftet har de siste månedene snudd hverdagen i norsk olje- og gassindustri på hodet.
Etter å ha funnet balansen etter flere år med fokus på å redusere kostnader og å tilpasse næringen til en ny tid går man nå inn i en ny runde med kostnadskutt og utsatte prosjekter.
Det er kanskje ikke drømmestarten for den nye styrelederen i Operatørenes forening for beredskap (OFFB), Anne Botne – som til daglig er Head of Legal i Neptune Energy Norge.
Høy kvalitet, riktig pris
Botne mener imidlertid at samarbeidet i OFFB kan være løsningen for operatørene på norsk sokkel.
– Sikkerhet og beredskap er kjernevirksomhet i olje- og gassindustrien. Når selskapene nå jobber med å ta ned kostnader er det en bærebjelke at det ikke skal gå utover sikkerheten. Derfor mener jeg at OFFB representerer en mulighet både for selskapene som er medlemmer i dag og potensielle nye medlemmer, sier Botne.
Gjennom å profesjonalisere beredskapsarbeidet og dele kostnader og kunnskap seg imellom får medlemmene i OFFB høy kvalitet for riktig pris.
Leveransen inkluderer vaktgående personell, en komplett beredskapsorganisasjon og system med alt fra trente hoteller for evakuerte langs kysten, vaktlegeordning og krisekommunikasjonstjenester til utvikling av planverk, trening og øving.
– Man får del i en hel pakke. Å bli medlem i OFFB betyr ikke at man setter ut beredskapsarbeidet. OFFB er en integrert del av selskapene og opptrer som en forlenget arm av organisasjonen. Dette kan vi nok bli enda tydeligere på. De fleste operatørene vet nok om OFFB, men vi må vise fram mer av både dybden og bredden, sier Botne.
Friske øyne
Selv om hun er ny i styresammenheng i OFFB, har Anne Botne god kjennskap til beredskapsorganisasjonen – både fra rollen som juridisk leder i Neptune Energy Norge, perioden som Country Director i selskapet og ved å være en ressurs som blir mobilisert på strategisk nivå i selskapet under beredskapsøvelser og hendelser.
Samtidig tror hun det er sunt for foreningen at det kommer inn noen utenfra som kan stille spørsmål og se på arbeidet som gjøres med friske øyne.
Nå ser hun fram til å treffe resten av styret og å gjennomføre det konstituerende styremøtet i juni. Med seg får hun nestleder Marit Brattbakk fra DNO North Sea (Norge) og styremedlemmene Kåre Olav Oftedal fra Gassco, Silje Røsand fra OKEA, Ronny Hanssen fra Wintershall Dea og varamedlemmer Jostein Fjogstad fra AS Norske Shell og Kari Langvik Østhus fra Wellesley Petroleum.
Unikt samarbeid
Anne Botne overtar som styreleder etter Eva Fagernes, Global Head of Environmental Management i Neptune Energy, som har vært styreleder siden 2014. Da var det også tøffe tider for næringen.
Fagernes mener OFFB står godt rustet, både til å møte utfordrende tider i næringen, styrke samarbeidet på norsk sokkel og å nå målet som ble satt ved oppstarten i 2009 – å bli et nasjonalt beredskapssenter.
– I løpet av de siste ti årene har OFFB bygget stein på stein og gått fra å være noe nytt og ukjent til å bli noe alle vet hva er, hva står for og som er en viktig bidragsyter til beredskapsarbeidet på norsk sokkel. Anne overtar som styreleder for en veldrevet og spennende organisasjon, sier Fagernes.
Etter seks år tett på organisasjonen vedgår Fagernes at det blir rart å gi slipp. Hun har stortrivdes. Samarbeidet mellom medlemmene har vært – og er – svært godt.
– Samarbeidet i OFFB er unikt og preget av åpenhet og genuin interesse i å utvikle en beredskapsorganisasjon som kjennetegnes av godt samvirke, kvalitet og profesjonalitet. Det kommer jeg til å savne, sier hun.
Grenseoverskridende kriser som koronakrisen byr på helt spesielle utfordringer for krisehåndterere på alle nivåer. Nøkkelen er felles situasjonsforståelse, robust samarbeid og koordinering, mener sikkerhetsforsker Riana Steen.
– Før vi kan håndtere kriser og finne fram de riktige verktøyene, må vi først ha en forståelse av hva vi står overfor, sier Riana Steen, som i 2020 er en del av OFFB og forsker på hvordan prinsipper og metoder i resilience engineering og safety-II kan løfte kriserespons- og koordineringsarbeidet i beredskapsarbeidet.
Med nærmest eksplosiv kraft har koronaviruset i løpet av noen få måneder spredd seg fra et marked i Kina til å bli en global pandemi og så langt forårsaket et sekssifret antall dødsfall, nedstengte samfunn, knelende helsevesen og den største økonomiske krisen i nyere tid.
Det er lite som minner om de vanlige og mer oversiktlige krisene vi normalt forbereder oss på å håndtere.
Den nederlandske professoren Arjen Boin og kollegaer kaller kriser som koronakrisen for «transboundary crisis» – grenseoverskridende kriser. Forskerne har forsket på denne typen kriser, som er svært utfordrende å håndtere, i flere år. De mener de skiller seg fra andre typer kriser på flere områder og stiller ekstraordinære krav til håndteringen.
Kjennetegn ved transboundary crisis
Kjennetegnene på grenseoverskridende kriser er blant annet at de ikke er geografisk avgrenset og dermed rammer alle, at de har et eksepsjonelt høyt usikkerhetsnivå, rask eskalering og ingen tydelig avslutning.
Andre eksempler på slike kriser er finanskrisen i 2008 og global oppvarming.
I tillegg til å være en grenseoverskridende krise, viser covid-19 kjennetegn til å være en krypende krise. Trusselen har utviklet seg som slumrende prosesser fram til desember 2019, da den først ble oppdaget i Wuhan. Siden har den endret tempo og omfang og blitt en akselererende global krise.
Stor usikkerhet om når krisen slutter
– Vi venter og håper nå på en vaksine, men vi vet ikke når den kommer. Og det vi har sett av krisen fram til nå er kanskje bare begynnelsen. I den teoretiske verdenen kalles dette for et «wicked problem», som på norsk betyr at noe er ondt eller slemt, sier Steen.
LES OGSÅ: Studies OFFB and Safety-II (internal link, only in Norwegian)
Utover den rent helsemessige effekten av covid-19, kjenner vi ikke omfanget av konsekvenser dette vil få på andre områder, som næringslivet, familielivet, psykologisk, sosialt og i økonomien vår. Samtidig har krisen en stor politisk dimensjon som vil endre den globale retningen, utviklingen og hvordan vi ser på livet.
– Spørsmålet som oppstår nå er hvorfor vi ikke har vært bedre forberedt, sier Steen.
Alle må håndtere krisen
Transboundary crisis kjennetegnes også av rask eskalering som lammer de normale responsfunksjonene. Når man mobiliserer for å håndtere punkt A, er man allerede på punkt D. Det gjør det lett å miste mestringsfølelse og håp.
Og hvem har hovedansvar for håndteringen av koronakrisen? Bedriftene? Kommunene? Norge? EU? WHO? FN? Enkeltindividet?
– Sannheten er at alle eier krisen og at alle må håndtere den ut ifra sin egen kontekst. Vi har ikke et globalt organ eller standard som kan bestemme hva som gjelder for alle. Det handler om ulike kulturer, interesser, makt, væremåter og forventninger, sier Steen.
– I håndteringen av en slik situasjon trenger vi en ærlig, åpen og realistisk dialog og tydelig ledelse – både innen organisasjoner, som samfunn og som nasjon, påpeker hun.
Selv om det kan virke overveldende og håpløst, er det mulig å håndtere store kriser – også altoverskyggende kriser som transboundary crisis.
Tre krav til felles situasjonsforståelse og koordinering
Nøklene er felles situasjonsforståelse, solid samarbeid og koordinering.
Men hvilke krav stilles det så til vellykket koordinering? Fra et teoretisk perspektiv er det tre avgjørende faktorer som påvirker kvaliteten:
Når man danner kjernegruppen i et koordineringsteam må man først bli enige om kriteriene for arbeidet som skal gjøres, forteller Steen: Hva er intensjonen? Hvilken relasjon har vi og trenger vi? Hvem er med? Hvordan? Hvorfor? Hvordan er beslutningshierarkiet? Hvilken kompetanse og ekspertise trengs i håndteringen?
– Man bør ikke begynne å koordinere uten å ha gått gjennom denne prosessen. Mange gjør nettopp det; hopper i det og begynner å koordinere før de har blitt enige om spillereglene.
– Men i krisehåndteringsprosessen styres oppmerksomheten ofte mot det ulike aktører definerer som viktig og kritisk. Hvis vi ikke har et felles utgangspunkt, et multidimensjonalt utgangspunkt, kan uklare regler, roller og ansvarsområder føre til dilemmaer som kan lamme effektiviteten i responsprosessen, sier Steen.
Etter å ha blitt enige om kriteriene må man bli enige om kravene, hva som trengs. Tillit er et viktig stikkord. Forutsigbare relasjoner er et annet. For når organisasjonene A, B og C skal jobbe sammen må de kunne forstå hverandre, regne med hverandre og vite at de andre gjør det de sier at de skal gjøre.
– For å bruke et orkester som bilde: Alle har instrumenter, alle har noter og alle kan lese dem, sier Steen.
Den siste avgjørende faktoren blir da en dyktig dirigent – en som ser hvordan melodien går og hvordan det skal høres ut, som vet hvilket instrument som kan levere det som trengs, som passer inn i miksen med de andre og som med stødig hånd koreograferer innsatsen.
Kjernen i det hele er lederskap.
Tett samarbeid på norsk sokkel
Steen mener håndteringen av covid-19 på norsk sokkel er et godt eksempel på hvordan koordineringsarbeid kan se ut i praksis.
Håndteringen krever godt samarbeid mellom et bredt spekter av aktører, inkludert operatørselskapene, kommuner som har beredskapsmessig ansvar for håndtering av smitte og helse for personell som oppholder seg i kommunen, utvalgte hoteller som vil ta imot evakuerte, syke personer fra havet og personell som må sitte i karantene i transit fra utlandet, og helsevesenet.
Steen har gjennom OFFB fulgt samarbeidet tett og registrerer at man også involverer helsefaglig ekspertise inn i alle prosessene for å øke kunnskapsnivået og spre informasjon. Dette stimulerer til kollektiv mindfulness og oppmerksomhet på detaljer i sikkerhetskritiske situasjoner og er elementer som viser en inkluderende kultur og resiliens-tilnærming til helhetlige tiltak.
Hadde håndteringen vært preget av manglende felles situasjonsforståelse og koordinert innsats, ville det fått mange negative følger, påpeker Steen og lister opp eksempler som stress, mistet fokus, frustrasjon, mangel på tillit, at man tar saken i egne hender og ikke leverer i henhold til forventning og bestilling.
– I prosessarbeid er det ikke rom for uryddighet. Vi må ha veldefinerte roller og funksjoner i alle ledd, velfungerende rutiner, gjensidig forpliktelse, tillit til kompetansen og ferdighetene til hverandre og lytte til «dirigenten». Er disse premissene til stede, har man gode forutsetninger for suksessfull håndtering av oppgaven, sier Steen
LES MER: Common Ground and Coordination in Joint Activity (fagartikkel i ekstern lenke)
Erfaringen etter to interne øvelser i OFFB de siste dagene er at det er fullt mulig å gjennomføre gode beredskapsøvelser med minimal bemanning i beredskapsrommet og resten på Skype og Teams. – Vi er i ferd med å knekke koden, sier Bjørn Stein.
Knekt koden
De siste dagene har staben i OFFB også gjennomført to interne nivå 1-øvelser med beredskapsleder og stabsleder i beredskapsrommet på Forus (som selvfølgelig har etterlevd føringene fra helsemyndighetene) og fire koordinatorer som har deltatt fra sine hjemmekontor via Skype – i tillegg til spillstab og øvingsleder på Teams.
Erfaringen er god, sier Stein.
– Så langt har vi ikke hatt med oss operatørene, riggeiere og andre samvirkeaktører, men vi ser ikke noen problemer med å utvide deltakelsen. Nå har vi jobbet internt med å knekke koden, og det tror jeg vi har fått til, sier han.
Videomøtedisiplin og flere statusmøter
En utfordring med denne måten å øve på for 2. linje er at man mister samspillet i beredskapsrommet, nærheten og oversikten man får av å ha de store skjermene på veggen. Desto viktigere er det derfor å gjennomføre hyppige statusmøter på Skype. Koordinatorene som deltar på videomøter må også utvise god disiplin og skru av mikrofonen når de ikke skal snakke.
Beredskapsleder og stabsleder har på lyd og video hele tiden, slik at alle kan høre hva som skjer i beredskapsrommet. I tillegg benyttes chat på Skype.
Byr på muligheter
– Nå har vi gjennomført to av seks planlagte øvelser dette kvartalet. Etter påske vil vi invitere med operatørene og se nærmere på hvilke muligheter vi har. Vi vil også invitere med Petroleumstilsynet og andre samvirkeaktører.
– Slik jeg ser det nå tror jeg ikke det ville vært store utfordringer ved å håndtere beredskapssituasjoner på denne måten, bare vi får trent litt mer på det, sier Stein.
OFFB følger retningslinjene fra myndighetene og jobber fra hjemmefra. Beredskapsoppgavene blir likevel ivaretatt fullt ut. Øvelser, kurs og andre samlinger er i første omgang avlyst fram til påske.
Operatørenes forening for beredskap (OFFB) er fullt operativt og jobber, som vanlig, med å ivareta beredskapen for våre medlemsbedrifter.
Samtidig bidrar OFFB med å koordinere og samkjøre beredskapsarbeidet til en rekke aktører, både offentlige og private, som har en rolle i å ivareta sikkerheten til personell som jobber i olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel.
Bruk epost eller mobilnummeret for å kontakte oss.
Her finner du Norsk olje og gass sine anbefalinger for Coronavirus (Covid-19) og offshorearbeid: https://norskoljeoggass.no/arbeidsliv/covid19/
Her finner du Helsedirektoratets råd, anbefalinger og informasjonsmateriell om hvordan man skal forholde seg til Coronaviruset: https://www.helsedirektoratet.no/tema/beredskap-og-krisehandtering/koronavirus
Vi oppfordrer alle til å følge retningslinjer og tiltak publisert på Folkehelseinstituttet sin nettside: https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/
Målet for møtet var blant annet å få innblikk i hvordan OFFB har bygget opp tavlene i det elektroniske krisehåndteringsverktøyet CIM, hvordan beredskapslagene til OFFB er sammensatt, hvordan førstemøtene og situasjonsmøtene gjennomføres og deling av informasjon med samvirkeaktører.
Leder for plan og beredskap og beredskapsleder i OFFB, Pia Fjærli, sier at OFFB jevnlig har besøk av organisasjoner med beredskapsansvar som ønsker å lære mer om hvordan OFFB jobber. Det setter OFFB stor pris på.
– Vi ønsker å dele våre erfaringer, også med andre næringer og samfunnsaktører enn de nærmeste samarbeidsaktørene i oljenæringen. På den måten får vi også verdifull innsikt i hvordan andre jobber og tenker – og blir bedre kjent med det brede spekteret av aktører som må finne hverandre og samvirke når situasjonen krever det, sier Fjærli.
– Hvis vi ser at det går galt én av 10.000 ganger handler dagens HMS-arbeid i stor grad om å registrere dette avviket, lage effektive barrierer og prosedyrer for å forhindre at feilen skjer igjen og terpe på hvordan dette skal unngås i framtiden. Det er egentlig ikke noe galt i det, men har vi ikke kommet langt nok med den barrierebaserte tilnærmingen?
– Nå er det på tide å se på hvordan vi faktisk gjør jobben de 9.999 gangene det går bra og lære av det. Dette er essensen i Safety-II-tilnærmingen, sier Riana Steen.
Det høres kanskje både enkelt og logisk ut. Overgangen fra tradisjonell risikostyring i det den danske psykologiprofessoren og forskeren Erik Hollnagel kaller Safety-I til resilience engineering og Safety-II representerer imidlertid et paradigmeskifte i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet.
For det er mange veier til Rom.
Ikke nødvendigvis link mellom årsak og virkning
Både verdenen vi lever i og den enkeltes arbeidsoppgaver er mer kompliserte enn det ser ut i prosedyrer og sjekklister – og man blir nødt til å improvisere. De aller fleste gangene går det bra og man blir til og med applaudert hvis man finner raskere, mer effektive og smartere måter å gjøre ting på. Så lenge det ikke oppstår noen feil.
I Safety-I er man lært opp til å se på historiske data, feilrapporteringer og granskninger, vurdere årsak og virkning, lage feiltreanalyser, kalkulere risiko og sette inn barrierer.
I våre sosioteknologiske systemer ser man imidlertid at det er så mange ikke-lineære kombinasjoner og faktorer som kan spille inn at det ikke nødvendigvis er noen direkte link mellom årsak og virkning.
Da handler det ikke lenger bare om å forberede seg på definerte fare- og ulykkessituasjoner. Man må være bedre i stand til å håndtere det ukjente. Da er man nødt til å kjenne systemet og forstå hva systemet gjør, i stedet for hva systemet er.
Øker organisasjonens tilpasningsevne
Safety-II fokuserer derfor på å lære mer av det som går bra, hente ut læring og erfaring og bruke dette til å styre sikkerhetsarbeidet. Sikkerheten oppnås dermed gjennom proaktive og resiliente prosesser heller enn reaktive barrierer for forsvar.
Evnen til å forutse, overvåke og respondere er avgjørende, mener Hollnagel.
For å bruke et bilde fra medisinens verden: I stedet for å utvikle vaksiner for alle tenkelige sykdommer – noe man uansett ikke klarer – bør man jobbe mer for å øke det generelle immunforsvaret.
– Det handler altså om å øke en organisasjons tilpasningsevne til å håndtere nye og uventede situasjoner. Det kan man blant annet gjøre gjennom fleksibilitet, tilgang på ressurser og fokus på å bygge kompetansen til den enkelte. Nøkkelen er trening og øving, sier Steen.
Mer om Safety-II: From Safety-I to Safety II: A White Paper. Prof. Erik Hollnagel (ekstern lenke)
Mer kompleks verden
Til daglig jobber siviløkonomen, som har doktorgrad i risikostyring og samfunnssikkerhet, som førsteamanuensis ved BI Stavanger. I tillegg har hun en førsteamanuensis II-stilling innen samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.
Med fagkompetanse innen økonomi, finans, ledelse og strategi på den ene siden og samfunnssikkerhet og risikostyring på den andre ser hun at det lett oppstår et gap mellom de i bedriftene som må forholde seg til budsjettkutt, LEAN og stadig fokus på å gjøre ting raskere og billigere – og de som skal gjøre jobben så sikker og trygg som mulig.
– Verden har blitt mer kompleks enn tidligere, og den er i stadig utvikling. Vi trenger nye konsepter og metoder innen risikostyring for å møte denne utviklingen, mener Steen.
Ett år i OFFB
I 2020 er kontorplassen og klasserommet på BI Stavanger byttet ut med kontorpult i det åpne kontorlandskapet til Operatørenes forening for beredskap (OFFB). Her får hun fri tilgang til det som skjer i beredskapsrommene, øvelser, planverk, beredskapslederne og stabslederne – ja, alt OFFB har å by på.
Målet er å finne ut hvordan prinsippene i resilience engineering kan øke evnen til å imøtekomme framtidige utfordringer innen kriserespons og koordinering i beredskapsarbeidet.
Samtidig henter hun med seg erfaring og forståelse for hvordan den spisse enden jobber tilbake til akademia. Denne brobyggingen mellom næringslivet og akademia er avgjørende for videreutvikling på fagfeltet – og et satsningsområde for BI.
Den kommende tiden vil hun bruke tid på å bli kjent med organisasjonen, hva de enkelte har som oppgaver i en beredskapssituasjon, hva de faktisk gjør og hvordan rollene og funksjonene samarbeider.
– Jeg er ute etter å se på koblingene og å sette arbeidet inn i et flerdimensjonalt perspektiv, sier Steen.
Mål om nye arbeidsmetoder og bedre worst case-scenarier
Resultatet av modelleringen kan være å utvikle for eksempel nye worst case-scenarier og nye arbeidsmetoder som gjør organisasjonen enda bedre i stand til å håndtere en mulig black swan-situasjon – altså en situasjon ingen på forhånd hadde sett for seg at kunne skje.
Steen har som mål å skrive to til tre forskningsartikler sammen med OFFB, hvor OFFB er utgangspunktet. Hun setter stor pris på muligheten til å komme under huden på organisasjonen og arbeidsmetodikken og beskriver OFFB som en skattkiste for en forsker.
Samtidig som hun jobber med OFFB, samarbeider hun med et internasjonalt forskningsmiljø om artikkel om resiliens i håndteringen av en flom i Eigersund kommune i 2015 og med forskning på resilience engineering og «dynamic secuity» med Kriminalomsorgen.
Gjensidig utbytte
Daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, tror organisasjonen har mye å lære av prosessen som nå settes i gang. Samtidig tror han at akademia har utbytte av å forske på hvordan beredskapen utføres i praksis.
– De ansatte kommer til å merke at vi får en ny stemme inn i organisasjonen som stiller spørsmål ved hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Enten bekrefter forskningen at arbeidsmetodene vi har i dag er gode eller så gir de oss en mulighet til å tenke annerledes og utvikle oss. Begge deler er positivt.
– Riana Steen er en del av et internasjonalt tungt forskningsmiljø innen beredskap og vi er svært fornøyde med at hun vil bruke hele 2020 på OFFB, sier Haug.
(Riana Steen. Foto: BI)
Når det oppstår beredskapssituasjoner på norsk sokkel settes det i gang et stort apparat for å ivareta liv og helse, miljø og økonomiske verdier.
Onsdag 18. desember gikk alarmen på boreriggen Deepsea Yantai, som boret produksjonsbrønner på Duva-feltet 14 kilometer nord for Gjøa-plattformen i den nordre delen av Nordsjøen.
Øvelsesscenariet var en ukontrollert gassutstrømming i shakerrommet med påfølgende eksplosjon. Fire personer i et tilstøtende rom ble alvorlig skadd i hendelsen. I tillegg havnet en person i sjøen.
I løpet av den fire timer lange øvelsen deltok Neptune Energy sin 1. linje på riggen Deepsea Yantai, beredskapsfartøyene Island Contender og Ocean Alden, Neptune sin 2. linje (OFFB), Neptune sin 3. linje, logistikkbasen i Florø, Drilling & Wells-teamet, Well Operation & Incident Team, resepsjonen til Neptune (betjent av Seabrokers) og 2. linje hos Odfjell Drilling i Bergen, Bristow Operation Centre.
Petroleumstilsynets beredskapsorganisasjon og pårørendeteam deltok også aktivt under øvelsen, samtidig som det ble gjennomført tilsyn med 2. linje. Politiet deltok også aktivt med Operasjonssentralen i Sør-Vest (Stavanger), seksjonsleder Nordsjø/miljøseksjonen Sør-Vest og operasjonssentralen i Vest (Bergen), Hovedredningssentralen Sør og søk- og redningshelikopteret Resque 08 fra Florø.
Øvingsleder Pål Erland er fornøyd med hvordan hendelsen ble håndtert, både med tanke på pasienthåndtering om bord på riggen, koordinering av innsatsen og samvirket mellom de medvirkende aktørene.
– Vi syns det er positivt at de fleste private og offentlige aktørene som har interesse i en slik hendelse deltok i øvelsen. Hovedinntrykket vårt er at alle aktørene sitter igjen med gode læringspunkt og generelt godt øvingsutbytte, sier Erland.
Flere bilder fra øvelsen på Deepsea Yantai:
(Alle foto: Pål Erland)
– INEOS Oil & Gas Norway ser på OFFB som en god og naturlig samarbeidspartner og garantist for høy kvalitet i trening av vårt personell og som leverandør av 2. linje beredskap, sier Manager Drilling & Wells i selskapet, Magnus Florvaag.
– Vi setter stor pris på å ha fått INEOS Oil & Gas Norway som medlem i OFFB og ser fram til å samarbeide med dem om å bygge en robust beredskap, sier daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug.
Med over 20.000 ansatte fordelt på 171 lokasjoner og 24 land er moderselskapet INEOS et av verdens største privateide kjemikalieselskaper og nummer 200 på listen over de største selskapene i verden. INEOS har også betydelig aktivitet i Grenlands-området gjennom selskapene INEOS Bamble, INEOS Rafnes og INOVYN Norge.
De siste 20 årene har INEOS vokst raskt innen petrokjemi. I den forbindelse har selskapet også utvidet virksomheten innen oppstrømsegmentet, både når det gjelder leting og produksjon.
I dag har selskapet aktiviteter innenfor oppstrømaktivitet både på land og til havs, blant annet som operatør i den sørlige delen av Nordsjøen på britisk sektor, som lisenspartner i felt vest for Shetland og drift av Forties Pipeline System.
Selskapet har vært aktivt på dansk og norsk sokkel siden 2017, da det kjøpte Dong Energy Oil & Gas.
– Som nytt selskap i Norge anser vi det viktig å benytte de ressurser som kan gi oss den assistanse vi søker i oppstartsfasen og den videre drift. Videre besitter OFFB masse erfaring og læring innenfor beredskap som vi ser viktigheten av å ha tilgang på, sier Florvaag.
– Gjennom OFFB forventer vi å ha tilgang på læring og erfaring som medlemmene har opparbeidet over tid. Vi ser også på OFFB som en god leverandør av tilleggstjenester innenfor beredskap. INEOS Oil & Gas Norway ser framt til samarbeidet, legger Florvaag til.
INEOS Oil & Gas Norway satser på leteaktivitet, produksjon, distribusjon og handel med olje og gass. Selskapet er operatør for seks lisenser og rettighetshaver i 21 – inkludert Ormen Lange-feltet, Marulk, Alve, Gyda og Tambar Øst.
INEOS Oil & Gas Norway er aktivt i tildelingsrundene på norsk sokkel og fikk tildelt flere operatørskap i TFO 2018. Den kommende tiden planlegges en eller flere egenopererte letebrønner.
Operatørenes forening for beredskap (OFFB) er en brukerstyrt og ikke-kommersiell beredskapsorganisasjon som eies av flere operatørselskap på norsk sokkel. OFFB leverer profesjonell 2. linje beredskap til våre medlemsbedrifter, og er en integrert del av deres beredskapssystem. I tillegg fungerer OFFB som et ressurs- og kompetansesenter for alle medlemmer.
Kravene i Petroleumsloven og Rammeforskriften er tydelige. Det har ingenting å si om olje- og gasselskapet er lite eller stort: Alle må tilfredsstille de samme kravene og det samme regelverket.
For der den offentlige beredskapen har ansvar for ivaretakelse av liv og helse både på land og til havs i alle andre tilfeller, har operatørselskaper i norsk olje- og gassindustri et selvstendig ansvar for å opprettholde en effektiv beredskap for å kunne møte fare- og ulykkessituasjoner som kan føre til tap av menneskeliv eller personskade, forurensing eller store materielle skader.
TFO og leterefusjonsordningen
Som en konsekvens av tildelingsordningen for lisenser på norsk sokkel gjennom TFO og den såkalte leterefusjonsordningen i 2005 økte antall operatørselskaper dramatisk. Ordningen gjorde at det ikke lenger var bare selskaper med store inntekter som kunne skrive av 78 prosent av leteboringskostnadene sine. Nå kunne alle få tilbakebetalt 78 prosent av letekostnadene.
Men at alle selskapene skulle opprette store og kostbare beredskapsorganisasjoner for å ivareta noen få og kortvarige leteoperasjoner virket ikke hensiktsmessig.
I 2008 gikk derfor 27 oljeselskaper på norsk sokkel sammen for å finne svar på følgende problemstilling: «Er det mulig å etablere et troverdig og profesjonelt 2. linjes beredskapssenter til felles benyttelse for aktører på norsk sokkel?»
«Ja», var svaret, og i 2009 var OFFB en realitet. I år feirer den medlemsstyrte og ikke-kommersielle foreningen tiårsjubileum.
Rekordhøyt aktivitetsnivå
Det har vært ti år hvor samarbeid, profesjonalitet, åpenhet og vilje til å dele – både mellom medlemmer og med eksterne aktører – har vært driverne for å sikre best mulig samvirke og best mulig beredskap på norsk sokkel.
Og prosjektet har lykkes. Svingninger i aktivitetsnivået til tross, aktivitetsnivået i beredskapsarbeidet blant OFFBs medlemmer er høyt.
Øvings- og treningsaktiviteten har også holdt seg jevnt høyt med over 100 øvelser i året. I 2019 har beredskapssenteret arrangert 130 treninger og øvelser og neste år ligger det an til rekordhøy aktivitet.
Åpen dag og jubileumsmiddag
Tiårsjubileet ble behørig feiret med åpen dag i OFFB sine lokaler i Koppholen 19 på Forus og med jubileumsmiddag på Clarion Hotel Energy i Stavanger om kvelden. Her var det over hundre inviterte gjester fra OFFBs medlemmer, samarbeidspartnere, støttespillere, myndigheter og aktører i bransjen som er opptatt av god beredskap.
På talerlisten sto blant andre direktør i Petroleumstilsynet Anne Myhrvold, OFFBs første styreleder Anita Utseth, nåværende styreleder Eva Fagernes og HSEQ Director i Neptune Energy Kick Sterkman.
(OFFBs første styreleder Anita Utseth taler på tiårsjubileet. Foto: Jan Inge Haga)
