{"id":467,"date":"2019-04-05T10:05:57","date_gmt":"2019-04-05T10:05:57","guid":{"rendered":"http:\/\/operatorenesforeningforberedskap.no.datasenter.no\/?p=467"},"modified":"2020-10-30T10:06:53","modified_gmt":"2020-10-30T10:06:53","slug":"hva-gjor-offb-til-en-hoypalitelig-organisasjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/offb.no\/en\/hva-gjor-offb-til-en-hoypalitelig-organisasjon\/","title":{"rendered":"Hva gj\u00f8r OFFB til en h\u00f8yp\u00e5litelig organisasjon?"},"content":{"rendered":"<p>&#8211; OFFB har spesialisert seg p\u00e5 kriseh\u00e5ndtering. \u00c5 f\u00e5 lov til \u00e5 se inn i virkeligheten til denne typen milj\u00f8 er utrolig spennende og interessent for forskere. Beredskapsrommet blir nesten som et laboratorium der det er mulig \u00e5 observere lagarbeidet p\u00e5 kloss hold, sier f\u00f8rsteamanuensis i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, Kristin S\u00f8rung Scharffscher.<\/p>\n\n\n\n<p>Sammen med kollega Jacob Taarup-Esbensen fra Profesjonsh\u00f8yskolen i K\u00f8benhavn var Scharffscher med som observat\u00f8r under en niv\u00e5 2-\u00f8velse i slutten av mars. Forskerne jobber med ulike teorier innenfor beredskap og kriseh\u00e5ndtering, og \u00f8nsker \u00e5 se hvordan den praktiske gjennomf\u00f8ringen harmonerer med r\u00e5dende kunnskap og nye ideer.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Spesielt interessant mener de det er \u00e5 se p\u00e5 hvordan fleksibel lagdynamikk i kombinasjon med faste prosedyrer bidrar til at noen organisasjoner blir s\u00e5kalt h\u00f8yp\u00e5litelige.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>To teorier om h\u00f8yrisikosystemer<\/strong><br>Teoriene om \u201chigh reliability organizations\u201d, s\u00e5kalte HRO-er, ble utviklet av en gruppe forskere ved University of California, Berkley, p\u00e5 1980-tallet. Disse forsket p\u00e5 hvordan organisasjoner som jobber med komplekse og risikofylte systemer klarer \u00e5 operere uten at det skjer katastrofale ulykker.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>If\u00f8lge dem kjennetegnes HRO-organisasjoner blant annet av at de er opptatt av \u00e5 identifisere feil, motvillige til \u00e5 forenkle fortolkninger, jobber aktivt med situasjonsforst\u00e5else og at sikkerhetssystemer og barrierer fungerer etter intensjonen.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>I HRO-er har ogs\u00e5 staben god evne til \u00e5 omrokere myndighet og oppgaver n\u00e5r situasjoner krever det \u2013 selv om de i utgangspunktet er en hierarkisk organisasjon.<\/p>\n\n\n\n<p><em><strong>Mer info:<\/strong>&nbsp;<a href=\"http:\/\/www.hse.gov.uk\/research\/rrpdf\/rr899.pdf\">http:\/\/www.hse.gov.uk\/research\/rrpdf\/rr899.pdf<\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Teoriene om HRO-organisasjoner kom som en motvekt til Normal Accident-teorien, utviklet av sosiologen Charles Perrow etter en alvorlig nesten-ulykke ved atomkraftverket Three Mile Island i USA i 1979. If\u00f8lge ham er ulykker uunng\u00e5elige n\u00e5r man jobber med risikofylte og komplekse h\u00f8yteknologiske systemer.<\/p>\n\n\n\n<p><em><strong>Mer info:&nbsp;<\/strong><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Normal_Accidents\">https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Normal_Accidents<\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Sjekklister eller dynamikk og fleksibilitet?<\/strong><br>&#8211; Ved \u00e5 bruke prosedyrer og sjekklister for hvordan man h\u00e5ndterer hendelser har man tenkt at en vil komme fram til det samme \u00f8nskede resultatet hver gang. Forskeren Erik Hollnagel har imidlertid lansert en teori om at resultatet ikke blir det samme hver gang selv om sjekklistene er like. Individer tilpasser seg og reagerer ulikt selv om sjekklistene er like, forteller Taarup-Esbensen.<\/p>\n\n\n\n<p>&#8211; N\u00e5r man da sp\u00f8r seg hva som gj\u00f8r h\u00f8yp\u00e5litelige organisasjoner h\u00f8yp\u00e5litelige, kan svaret v\u00e6re at det ikke er det statiske, men det dynamiske og fleksible. I et slikt perspektiv synes vi det er spennende \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 den sosiale dynamikken i team, hvilke roller medlemmene spiller, findetaljene i alt fra blikkontakt og m\u00e5ter beskjeder blir gitt. Det skjer en masse sosial dynamikk i beredskapsrommet som vi har lyst til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5, fortsetter han.<\/p>\n\n\n\n<p>Scharffscher og Taarup-Esbensen har n\u00e5 begynt \u00e5 se p\u00e5 hvordan et slikt forskningsprosjekt kan se ut og legger ikke skjul p\u00e5 at de kunne tenke seg \u00e5 komme tilbake \u2013 hvis anledningen byr seg.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Forskere fra Universitetet i Stavanger og Profesjonsh\u00f8yskolen i K\u00f8benhavn tror \u00f8velsene p\u00e5 beredskapsrommet kan gi noen svar.<\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":468,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-467","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/offb.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/467","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/offb.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/offb.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/offb.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/offb.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=467"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/offb.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/467\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":470,"href":"https:\/\/offb.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/467\/revisions\/470"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/offb.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/468"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/offb.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=467"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/offb.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=467"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/offb.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=467"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}