– Hvis vi ser at det g\u00e5r galt \u00e9n av 10.000 ganger handler dagens HMS-arbeid i stor grad om \u00e5 registrere dette avviket, lage effektive barrierer og prosedyrer for \u00e5 forhindre at feilen skjer igjen og terpe p\u00e5 hvordan dette skal unng\u00e5s i framtiden. Det er egentlig ikke noe galt i det, men har vi ikke kommet langt nok med den barrierebaserte tiln\u00e6rmingen?
– N\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 se p\u00e5 hvordan vi faktisk gj\u00f8r jobben de 9.999 gangene det g\u00e5r bra og l\u00e6re av det. Dette er essensen i Safety-II-tiln\u00e6rmingen, sier Riana Steen.<\/p>\n\n\n\n
Det h\u00f8res kanskje b\u00e5de enkelt og logisk ut. Overgangen fra tradisjonell risikostyring i det den danske psykologiprofessoren og forskeren Erik Hollnagel kaller Safety-I til resilience engineering og Safety-II representerer imidlertid et paradigmeskifte i arbeidet med helse, milj\u00f8 og sikkerhet.
For det er mange veier til Rom. <\/p>\n\n\n\n
Ikke n\u00f8dvendigvis link mellom \u00e5rsak og virkning<\/strong> I Safety-I er man l\u00e6rt opp til \u00e5 se p\u00e5 historiske data, feilrapporteringer og granskninger, vurdere \u00e5rsak og virkning, lage feiltreanalyser, kalkulere risiko og sette inn barrierer. <\/p>\n\n\n\n I v\u00e5re sosioteknologiske systemer ser man imidlertid at det er s\u00e5 mange ikke-line\u00e6re kombinasjoner og faktorer som kan spille inn at det ikke n\u00f8dvendigvis er noen direkte link mellom \u00e5rsak og virkning. <\/p>\n\n\n\n Da handler det ikke lenger bare om \u00e5 forberede seg p\u00e5 definerte fare- og ulykkessituasjoner. Man m\u00e5 v\u00e6re bedre i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere det ukjente. Da er man n\u00f8dt til \u00e5 kjenne systemet og forst\u00e5 hva systemet gj\u00f8r, i stedet for hva systemet er. <\/p>\n\n\n\n \u00d8ker organisasjonens tilpasningsevne<\/strong> Evnen til \u00e5 forutse, overv\u00e5ke og respondere er avgj\u00f8rende, mener Hollnagel. – Det handler alts\u00e5 om \u00e5 \u00f8ke en organisasjons tilpasningsevne til \u00e5 h\u00e5ndtere nye og uventede situasjoner. Det kan man blant annet gj\u00f8re gjennom fleksibilitet, tilgang p\u00e5 ressurser og fokus p\u00e5 \u00e5 bygge kompetansen til den enkelte. N\u00f8kkelen er trening og \u00f8ving, sier Steen.<\/p>\n\n\n\n
B\u00e5de verdenen vi lever i og den enkeltes arbeidsoppgaver er mer kompliserte enn det ser ut i prosedyrer og sjekklister – og man blir n\u00f8dt til \u00e5 improvisere. De aller fleste gangene g\u00e5r det bra og man blir til og med applaudert hvis man finner raskere, mer effektive og smartere m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5. S\u00e5 lenge det ikke oppst\u00e5r noen feil.<\/p>\n\n\n\n
Safety-II fokuserer derfor p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re mer av det som g\u00e5r bra, hente ut l\u00e6ring og erfaring og bruke dette til \u00e5 styre sikkerhetsarbeidet. Sikkerheten oppn\u00e5s dermed gjennom proaktive og resiliente prosesser heller enn reaktive barrierer for forsvar.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 bruke et bilde fra medisinens verden: I stedet for \u00e5 utvikle vaksiner for alle tenkelige sykdommer \u2013 noe man uansett ikke klarer – b\u00f8r man jobbe mer for \u00e5 \u00f8ke det generelle immunforsvaret.<\/p>\n\n\n\n