{"id":287,"date":"2020-04-17T13:47:21","date_gmt":"2020-04-17T13:47:21","guid":{"rendered":"http:\/\/operatorenesforeningforberedskap.no.datasenter.no\/?p=287"},"modified":"2021-03-01T10:18:32","modified_gmt":"2021-03-01T09:18:32","slug":"suksesskriterier-for-god-koordinering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/offb.no\/en\/suksesskriterier-for-god-koordinering\/","title":{"rendered":"Suksesskriterier for god koordinering"},"content":{"rendered":"

Grenseoverskridende kriser som koronakrisen byr p\u00e5 helt spesielle utfordringer for kriseh\u00e5ndterere p\u00e5 alle niv\u00e5er. N\u00f8kkelen er felles situasjonsforst\u00e5else, robust samarbeid og koordinering, mener sikkerhetsforsker Riana Steen.<\/p>\n\n\n\n

– F\u00f8r vi kan h\u00e5ndtere kriser og finne fram de riktige verkt\u00f8yene, m\u00e5 vi f\u00f8rst ha en forst\u00e5else av hva vi st\u00e5r overfor, sier Riana Steen, som i 2020 er en del av OFFB og forsker p\u00e5 hvordan prinsipper og metoder i resilience engineering og safety-II kan l\u00f8fte kriserespons- og koordineringsarbeidet i beredskapsarbeidet.<\/p>\n\n\n\n

Med n\u00e6rmest eksplosiv kraft har koronaviruset i l\u00f8pet av noen f\u00e5 m\u00e5neder spredd seg fra et marked i Kina til \u00e5 bli en global pandemi og s\u00e5 langt for\u00e5rsaket et sekssifret antall d\u00f8dsfall, nedstengte samfunn, knelende helsevesen og den st\u00f8rste \u00f8konomiske krisen i nyere tid. <\/p>\n\n\n\n

Det er lite som minner om de vanlige og mer oversiktlige krisene vi normalt forbereder oss p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere.<\/p>\n\n\n\n

Den nederlandske professoren Arjen Boin og kollegaer kaller kriser som koronakrisen for \u00abtransboundary crisis\u00bb – grenseoverskridende kriser. Forskerne har forsket p\u00e5 denne typen kriser, som er sv\u00e6rt utfordrende \u00e5 h\u00e5ndtere, i flere \u00e5r. De mener de skiller seg fra andre typer kriser p\u00e5 flere omr\u00e5der og stiller ekstraordin\u00e6re krav til h\u00e5ndteringen.<\/p>\n\n\n\n

Kjennetegn ved transboundary crisis<\/strong> 
Kjennetegnene p\u00e5 grenseoverskridende kriser er blant annet at de ikke er geografisk avgrenset og dermed rammer alle, at de har et eksepsjonelt h\u00f8yt usikkerhetsniv\u00e5, rask eskalering og ingen tydelig avslutning. <\/p>\n\n\n\n

Andre eksempler p\u00e5 slike kriser er finanskrisen i 2008 og global oppvarming.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg til \u00e5 v\u00e6re en grenseoverskridende krise, viser covid-19 kjennetegn til \u00e5 v\u00e6re en krypende krise. Trusselen har utviklet seg som slumrende prosesser fram til desember 2019, da den f\u00f8rst ble oppdaget i Wuhan. Siden har den endret tempo og omfang og blitt en akselererende global krise. <\/p>\n\n\n\n

Stor usikkerhet om n\u00e5r krisen slutter
<\/strong>– Vi venter og h\u00e5per n\u00e5 p\u00e5 en vaksine, men vi vet ikke n\u00e5r den kommer. Og det vi har sett av krisen fram til n\u00e5 er kanskje bare begynnelsen. I den teoretiske verdenen kalles dette for et \u00abwicked problem\u00bb, som p\u00e5 norsk betyr at noe er ondt eller slemt, sier Steen.<\/p>\n\n\n\n

LES OGS\u00c5:\u00a0Studies OFFB and Safety-II<\/a>\u00a0(internal link, only in Norwegian)\u00a0<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utover den rent helsemessige effekten av covid-19, kjenner vi ikke omfanget av konsekvenser dette vil f\u00e5 p\u00e5 andre omr\u00e5der, som n\u00e6ringslivet, familielivet, psykologisk, sosialt og i \u00f8konomien v\u00e5r. Samtidig har krisen en stor politisk dimensjon som vil endre den globale retningen, utviklingen og hvordan vi ser p\u00e5 livet. <\/p>\n\n\n\n

– Sp\u00f8rsm\u00e5let som oppst\u00e5r n\u00e5 er hvorfor vi ikke har v\u00e6rt bedre forberedt, sier Steen.<\/p>\n\n\n\n

Alle m\u00e5 h\u00e5ndtere krisen
<\/strong>Transboundary crisis kjennetegnes ogs\u00e5 av rask eskalering som lammer de normale responsfunksjonene. N\u00e5r man mobiliserer for \u00e5 h\u00e5ndtere punkt A, er man allerede p\u00e5 punkt D. Det gj\u00f8r det lett \u00e5 miste mestringsf\u00f8lelse og h\u00e5p.<\/p>\n\n\n\n

Og hvem har hovedansvar for h\u00e5ndteringen av koronakrisen? Bedriftene? Kommunene? Norge? EU? WHO? FN? Enkeltindividet?<\/p>\n\n\n\n

– Sannheten er at alle eier krisen og at alle m\u00e5 h\u00e5ndtere den ut ifra sin egen kontekst. Vi har ikke et globalt organ eller standard som kan bestemme hva som gjelder for alle. Det handler om ulike kulturer, interesser, makt, v\u00e6rem\u00e5ter og forventninger, sier Steen.<\/p>\n\n\n\n

– I h\u00e5ndteringen av en slik situasjon trenger vi en \u00e6rlig, \u00e5pen og realistisk dialog og tydelig ledelse \u2013 b\u00e5de innen organisasjoner, som samfunn og som nasjon, p\u00e5peker hun.<\/p>\n\n\n\n

Selv om det kan virke overveldende og h\u00e5pl\u00f8st, er det mulig \u00e5 h\u00e5ndtere store kriser \u2013 ogs\u00e5 altoverskyggende kriser som transboundary crisis.<\/p>\n\n\n\n

Tre krav til felles situasjonsforst\u00e5else og koordinering
<\/strong>N\u00f8klene er felles situasjonsforst\u00e5else, solid samarbeid og koordinering. <\/p>\n\n\n\n

Men hvilke krav stilles det s\u00e5 til vellykket koordinering? Fra et teoretisk perspektiv er det tre avgj\u00f8rende faktorer som p\u00e5virker kvaliteten:<\/p>\n\n\n\n